Nordmannens tabbe utløste skandalen under årets viktigste NATO-øvelse

Under store NATO-øvelser skal det også dukke opp overraskelser. Det kan være med å gi svaret på hvorfor Tyrkias president Erdogan raser mot NATO.

Fra «Commanders Conference» der den prestisjetunge øvelsen Trident Javelin ble forberedt.

En spesielt prestisjetung NATO-øvelse

Øvelsen Trident Javelin, som nettopp er avsluttet i Norge, beskrives som en av de viktigste på 20 år og den største i 2017. Den skulle teste NATOs nye kommandosentral og evnen til å gjennomføre storskala, felles krigføring, også takling av cybertrusler og kjemiske og biologiske trusler.

Hensikten med spillet underveis var å skape en mest mulig kompleks og krevende situasjon for de som skal øves og evalueres.

Årets utgave, med flere tusen involverte, ble ledet av Joint Warfare Centre på Jåttå ved Stavanger. Den ble gjennomført som en ren datasimuleringsøvelse (skrivebordsøvelse), men var samtidig eksamen foran feltøvelsen Trident Juncture høsten 2018, der 35.000 soldater fra 30 land kommer til Norge.

Fra «Commanders Conference» der den prestisjetunge øvelsen Trident Javelin ble forberedt.

Dette gikk galt

Underveis i Trident Javelin trakk Tyrkia plutselig sine 40 deltagere. Ifølge president Recep Tayyip Erdogan dukket både hans eget navn og Mustafa Kemal Atatürk, det moderne Tyrkias grunnlegger, opp under øvelsen som «fiender».

Ifølge det regjeringsvennlige, tyrkiske nettstedet Daily Sabah ble de to brukt i en digital plansje for å illustrere en fiendtlig styrke.

Dette er ikke bestridt av NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg eller forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. Begge har beklaget på det sterkeste.

Ifølge Bakke-Jensen var det en nordmann, innleid for å arbeide i spillstaben under øvelsen, som begikk tabben. Vedkommende ble tatt ut av øvelsen.

Ankara, 17. november. Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan idet han orienterer partimedlemmer om at landet har trukket ut 40 soldater fra NATO-øvelsen Trident Javelin i Norge.

Forsvaret opplyser til Aftenposten at vedkommende som gjorde tabben har vært brukt ved flere store øvelser tidligere, der det også er benyttet datastøttede simuleringsverktøy.

Forsvaret ønsker ikke å gi ytterligere informasjon om vedkommende, for å unngå identifisering.

Dette skjer nå

Ifølge forsvarsminister Bakke-Jensen skal Forsvaret gjøre en grundig undersøkelse av hva som skjedde, og se på rutinene.

Joint Warfare Centre nekter å svare på spørsmål fra pressen. De henviser til NATOs Media Operation Center i Brussel. Her gis det minimalt med informasjon, og kun via meddelelser på mail.

President Erdogan uttaler at beklagelsene så langt ikke er nok.

Slik ble øvelse «Skolkan» forberedt

Atle Gerhard Stai, fungerende sjef for Forsvarets stabsskole, har lang erfaring som planlegger av store militærøvelser, som sjef for øving og trening ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH).

Å forberede NATO-øvelser tar gjerne flere år. Scenarioer blir utformet i detalj, med alt fra regjeringssjefer til ministre, grupper som er i opposisjon, og militære kapasiteter.

Alt og alle bærer fiktive navn, men de detaljerte beskrivelsene av geografi og roller gjør det normalt enkelt å overføre scenarioet til faktiske land og personer.

Scenarioet fra Joint Warfare Centre bar navnet «Skolkan». Det beskrev et område som ligner svært på et europeisk området fra de baltiske landene og nordover.

Her kan forklaringen ligge – det uforutsette

Javelin, missilvåpenet som bærer samme navn som militærøvelsen som ble holdt i Norge.

Alle planer gjennomgås nøye og godkjennes bit for bit, normalt av folk med lang og bred forsvarsbakgrunn.

Men noe skal også dukke opp som ikke er planlagt. NATO skal øves i å takle det uforutsette. Dette kan ikke forhåndsplanlegges. Dette kalles «dynamic scripting», det kan være at noe dukker opp i mediebildet som krever respons fra NATO, sier kilder til Aftenposten.

«Dynamic scripting» skapes lokalt, i dette tilfellet ble det skapt lokalt hos Joint Warfare Centre på Jåttå. Også «dynamic scripting» skal i prinsippet godkjennes, av øvingslederen, eller noen øvingslederen har delegert ansvar til. Om det skjedde i dette tilfellet har ikke Aftenposten kunnskap om.

En teori som verserer, ifølge ulike kilder Aftenposten har snakket med, er at NATO underveis i øvelsen skulle takle en sak som dukket opp i europeisk media, som involverte reelle spenninger i Europa. Noen åpner for at det kan ha vært «et eksempel på fake news».

Og at det var her bruken av Tyrkia og tyrkiske ledere bar galt av sted.