Foreslår store endringer i taxibransjen: Vil ha frislipp og fjerne krav om kjentmannsprøve
Taxibransjen frykter flere tusen nye taxier i Oslo og sjåfører som ikke vet hvor de skal kjøre. Regjeringen tror frislipp vil gi bedre tilbud for kundene og kortere ventetid.
Mandag sendte Samferdselsdepartementet forslag til endringer i drosjereguleringen ut på høring. Hvis departementet får viljen sin, blir det slutt på taxinæringen slik man kjenner den i dag.
Det er blant annet foreslått å oppheve antallsreguleringen i taxibransjen. I dag er det fylkeskommuner som bestemmer hvor mange taxiløyver det skal være i et fylke. Oslo har for eksempel 1780 taxiløyver i dag. Med de nye reglene vil antallet øke kraftig.
– Ordningen med behovsprøving og antallsregulering gir et dårlig grunnlag for velfungerende konkurranse i markedet og lite fleksibilitet for markedsaktørene, sier statssekretær Anders Werp (H) i Samferdselsdepartementet.
– Med antallsbegrensning av løyver er det vanskelig for nye aktører, inkludert de som baserer forretningskonseptene på ny teknologi, å etablere seg i markedet.
Drosjenæringen frykter høyere priser og kaos
– Vi frykter at disse reglene vil føre til flere tusen nye drosjer i Oslo. I praksis vil nesten alle sjåfører ta ut eget løyve. Dette vil gi høyere priser for kundene og skape kaos i trafikken, sier Øystein Trevland, leder i Norges Taxiforbund.
– Vil ikke flere løyver gi billigere taxi?
– For 20 år siden ble det åpnet for konkurranse i taxibransjen i Oslo. Etter det har prisene gått kraftig opp. Det er viktig å huske at også taxieiere skal betale utgifter og ta ut lønn. Hvis det blir flere biler vil det bli færre kunder på hver taxi. Derfor vil man øke prisene for å få det til å gå rundt. I verste fall vil det skape sosial dumping, svarer Trevland.
– Vi har registrert synspunktet til drosjenæringen, men mener vi vil skape rimelig balanse mellom kundenes beste og en seriøs næring som vil gi gode tilbud for passasjerene, sier Werp.
– Vi vil ikke avregulere, men deregulere markedet i de store byene. Vi vil få et mer tydelig uttrykk mellom tilbud og etterspørsel.
Også i fremtiden må alle taxieiere ha løyve (tillatelse fra myndighetene), men kravene for å få løyve vil være lavere enn i dag (se fakta).
Flere av forslagene i høringen vil gjelde storbyer der det er konkurransegrunnlag for frislipp og etableringer av nye taxisentraler. Høringsfristen går ut 1. januar 2019.
Presset av ESA
I februar i fjor kom det en uttalelse fra ESA om den norske drosjereguleringen. ESA mener behovsprøvingen, tildeling av drosjeløyver etter ansiennitet og fylkeskommunenes eget skjønn, samt kravet om sentraltilknytning, er i strid med retten til fri etablering etter EØS-avtalen artikkel 31. Dette har vært med på å presse frem disse forslagene.
Departementet mener at behovsprøvingen utgjør den viktigste barrieren for etablering i drosjemarkedet i dag. Forslaget om oppheving legger dermed til rette for økt konkurranse. Særlig i områder og perioder med høyt kundegrunnlag mener departementet at det vil være lav risiko for et svekket drosjetilbud.
Gevinstene kan hentes ut av kundene i form av redusert ventetid og et mer differensiert tjenestetilbud. Velfungerende konkurranse kan også føre til lavere priser gjennom selvregulering av markedet, mener departementet.
Ut med kjentmannsprøve
Det er også foreslått at kravet om at en taxisjåfør har bestått kjentmannsprøve skal avvikles. I forslaget heter det blant annet at «kjentmannsprøven er overflødig på grunn av dagens GPS-teknologi».
Et annet sted står det at «Den teknologiske utviklingen har videre gjort bruk av fysisk kartbok overflødig». I dag kan ikke en sjåfør få politiets godkjennelse før han har tatt kjentmannsprøve.
– Vi mener at dette vil gi kundene et dårligere tilbud. Man kan ikke stole blindt på GPS. Og så bør man kunne finne en alternativ rute når det er en hindring på veien. Det vil også være farlig hvis sjåføren taster på GPS-systemet mens han kjører, sier Trevland.
Men statssekretær Anders Werp mener at løyvehaverne og arbeidsgiverne vil finne løsninger på dette.
– Seriøse løyvehavere har egeninteresse av å levere et godt tilbud til kundene, påpeker han.
– Etter forslaget til ny regulering kan løyvehaver organisere virksomheten sin i den selskapsform de ønsker. Dermed antar vi det vil komme større profesjonelle aktører med egne biler og ansatte sjåfører som vil ivareta dette med kjentmannsprøve på hensiktsmessig måte
Det enkelte taxiselskap vil likevel ha muligheten til å bestemme om sjåfører som skal kjøre for dem må ha bestått prøven. Fremtidige sjåfører vil derimot ha krav om å ha bestått et lite yrkeskurs. Til gjengjeld slipper løyvehaver kravet om kurs og eksamen, slik dagens ordning er lagt opp til.
- LES OGSÅ: Startet taxisentral med to biler
Ja til app-løsninger
Regjeringen vil også endre loven slik at taxiturer ikke bare kan formidles via drosjesentraler eller taxiholdeplasser, men også via internettbaserte plattformer som mobilapper.
I praksis kan det bety at selskaper som Uber kan få en lettere vei inn i drosjemarkedet i de store byene hvis dette forslaget vedtas. Dette vil da skje i ordnede former med enten egne løyver eller samarbeid med andre løyvehavere.
Statssekretær Werp påpeker at taxiformidling via appbaserte tjenester ikke forbudt i dag og brukes innenfor den etablerte næringen.
– Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere løsninger med teknologinøytrale krav som alternativ til dagens taksameter. Arbeidsgruppen skal levere sin utredning ved nyttår. Vi er opptatt av at vi får gode systemer som kan ivareta at skatter og avgifter blir betalt og få en god rapportering av pengestrømmen, sier han.
Joel Järvinen, leder for Uber i Norden, sier det er oppmuntrende at Regjeringens forslag anerkjenner potensialet i moderne mobilitet, samtidig som man ivaretar behovet for nye reguleringer.
– Forhåpentlig vil Norge nå følge etter resten av Europa når det kommer til å omfavne og ta i bruk ny teknologi, slik at vi kan tilby rimelig og pålitelig persontransport til befolkningen i Norge, sier Järvinen.
