Kjennelsen er enstemmig, og ble klar i dag.
Men det er kun telefonnumre som ikke tilhører Klomsæts klienter som kan brukes som bevis, presiserer Høyesterett.
Under etterforskningen av 22. juli-terroren ble en rekke politidokumenter lekket til media. Politiet etterforsket lekkasjene, og hentet inn teledata om inngående og utgående samtaler til Klomsæts kontor. Klomsæt var en av bistandsadvokatene i 22.juli-rettssaken.
Politiet mener utskriftene over mobilbruken viser at Klomsæt og en advokatfullmektig ved hans kontor hadde kontakt med tre journalister.
Redaktørforeningen kritisk
Klomsæt og hans advokat Arvid Sjødin har hevdet at utskriftene ikke kan føres for retten, fordi det både vil være et brudd på advokaters lovpålagte taushetsplikt, og journalistenes kildevern.
Norsk redaktørforening har også vært svært kritisk til at påtalemyndigheten har tatt beslag i mobilutskriftene. I et brev til Høyesterett den 16. september i år skrev advokat Jon Wessel-Aas at dette vil «uthule det reelle kildevernet, med tilhørende «chilling effect» på pressefriheten» .
Høyesteretts ankeutvalg er ikke enig.
«Det er bare opplysninger om telefonnumre som tilhører As klienter i egentlig advokatvirksomhet, som etter straffeprosessloven § 119, jf. § 204 første ledd ikke kan fremlegges som bevis under ankeforhandlingen for lagmannsretten. Med mindre det finnes andre begrensninger, kan den dømmende rett få opplysninger om de øvrige telefonnumrene» , heter det i kjennelsen.
Høyesterett mener det må være en enkel sak å sortere ut telefonnumre som går til og fra klienter, og dermed er beskyttet av taushetsplikten, og andre telefonnumre.
Ankeutvalget avviser blankt påstanden om at teledataene i Klomsæt-saken faller inn under kildevernet.
«Den omstendighet at en journalist nekter å oppgi kilde, er selvsagt ikke til hinder for at påtalemyndigheten på annen måte finner frem til kilden» , skriver de.
Sjødin: — Godt fornøyd
— Jeg er godt fornøyd med utfallet, sier advokat ArvidSjødin, som altså representerer Klomsæt.
Det at teleutskriftene over Klomsæts kontakt med journalister nå kan føres for retten, er ikke problematisk, mener han.
— Det har ingen betydning for oss. Det man kan konstatere, er at det har værtfeil behandling av teledata i to domstoler tidligere, og at Høyesterett påpekerdet. Politiet og statsadvokaten har håndtert et beslag i teledata som de ikkehar hatt lov til, sier Sjødin.
De beslaglagte teledataene oppbevares nemlig fremdeles av politiet i Asker og Bærum. Men det har politiet ikke lov til, skriver Høyesterett. Bevismaterialet skulle i stedet ha blitt overlevert til tingretten.
«I stedet for å forkaste anken over tingrettens kjennelse om å oppheve beslaget, skulle lagmannsretten i kjennelsen 23. august 2012 ha overlatt det beslaglagte telekommunikasjonsmaterialet til tingretten for gjennomgang i samsvar med straffeprosessloven § 205 tredje ledd. Når dette ikke ble gjort, og påtalemyndigheten ikke har tilbakelevert beslaget, må gjennomgangen av materialet etter ankeutvalgets oppfatning kunne foretas nå» , skriver Høyesteretts ankeutvalg.
— Vi har ingen frykt for de teledataene. Det som har vært vårtpoeng, er nettopp at Klomsæts klienter skal være fritatt for å bli avslørt somklienter. De er ikke en del av dette saksforholdet. Om de øvrige teledataeneblir ført, vil det være en stor fordel for Klomsæt, sier Sjødin.