En forlengelse av øyet, kalte Henri Cartier-Bresson sin første Leica.
WIKIMEDIA COMMONS

Snakk med en fotograf om Leica, og du må ta deg god tid. For mange fotografer er Leica en lidenskap, et kamera med helt spesielle kvaliteter som gir bilder med en egen skarphet og presisjon.

Henri Cartier-Bresson: Brasserie Lipp, Saint-Germain-des-Pres i Paris i 1969. Cartier-Bresson er opphavsmannen til begrepet det avgjørende øyeblikk, mikrosekundene i ethvert motiv da alt faller på plass.

Leica-fotografen fremfor noen er franske Henri Cartier-Bresson. Han er opphavsmannen til begrepet det avgjørende øyeblikk. Med det mente han at det i enhver situasjon, i ethvert motiv, finnes ett moment – ett øyeblikk – da helheten taler med en direkte, indre stemme – og da gjelder det å ta bildet. Cartier-Bresson står i en særstilling blant 1900-tallets Leica-fotografer og er kjent for sitt øye for gode komposisjoner og bilder med menneskelig varme. Video: Se flere bilder av Cartier-Bresson og hør ham fortelle det avgjørende øyeblikk.

Fra stativ til hånd

Leica kjennetegnes av sin satsing på kvalitet og design, og opplever fornyet interesse både blant unge og eldre. Importøren av Leica i Norge, Bresson AS, har doblet omsetningen på få år.

— Leica er et prestisjeprodukt, sier forfatteren og fagpressemannen Toralf Sandåker, som følger fotoutviklingen tett.

Men historien om Leica er først og fremst historien om kameraet som endret dokumentarfotografiet og fotojournalistikken. De små, håndholdte kameraene har uniformert fotografer i aviser og billedbyråer og gjort det mulig å fange historiske øyeblikk. For 100 år siden var det slutt på rigging av store fotostativer og glassplater.

- Vanskelig å overvurdere

— Det er vanskelig å overvurdere hvor stor betydning Leica har hatt for utviklingen og endringen av måten å fotografere på, sier Sandåker, som er teknisk redaktør i fagbladet Fotografi og aktuell med boken Se med kamera. Finn motivet – fortell historien – behersk teknikken.

Henri Cartier-Bresson: Rue Mouffetard, Paris 1954.

— Det at Leica-kameraet var så lite og lett, gjorde at mobiliteten ble helt annerledes. Man kunne fotografere mennesker på en helt annet måte, og man kom tettere på hverdagslivet uten at folk måtte posere.

Robert Capa: Den fallende soldat, Spania 1936.

Det ligger en voldsom samfunnsmessig kraft i at det plutselig ble mulig å dokumentere det som skjer i samfunnet på en helt annet måte, sier Sandåker. — Hadde ikke Leica utviklet et slikt kamera, så hadde vel noen andre gjort det. Men i dag kan vi takke Leica for muligheten til å dokumentere vanlige mennesker liv.

Tysk finmekaniker

På begynnelsen av 1900-tallet var det vanlig å bruke store platekameraer som var avhengige av stativ.

Oskar Barnack var mannen som utviklet den første prototypen på den håndholdte Leicaen, den såkalte ur-Leicaen. Barnack var kamerakonstruktør og finmekaniker, og hans idé var å lage et kamera som var så lite at det var lett å ta med seg. Han var selv astmatiker og hadde vanskelig for å bære rundt på store og tunge kameraer med stativ og glassplater.

Han drømte om å utvikle et lite kamera med høy kvalitet, og bygget de første prototypene hos Ernst Leitz Optische Werke i Tyskland. Det var ment som et kompaktkamera for landskapsfotografering, spesielt for fjellturer. Han benyttet den samme filmen som ble brukt i filmkameraer, 35 mm-formatet, men utvidet rammestørrelsen til 24 mm x 36 mm.

Han visste ikke da at konstruksjonen hans skulle utvikle seg til å bli det verdensomspennende standardfilmformatet som både reportasjefotografer og amatører benyttet seg av i tiårene fremover. De første fotojournalistiske bildene ble tatt i Wetzlar med ur-Leicaen av Barnack selv.

Da det 36 mm tykke, 77 mm høye og 138 mm lange kameraet ble lansert på Leipzig-messen i 1925, ble det oppstandelse i fotokretser. Vekten, bare 700 gram inkludert optikk, var en liten revolusjon.

Prisbelønnet Leica-fan

Den anerkjente fotografen Paal Audestad mener Leica er det ultimate arbeidsverktøy.

— Leica-kameraer har en skarphet og kvalitet som overgår alt. Det er lite, lett og tar ikke stor plass. Og Leica-bilder har et eget uttrykk. Det appellerer til meg. Jeg har en Leica M4 fra 1967, som jeg kjøpte da jeg var 17 år, og en M9 som er en moderne digitalmodell, sier Audestad.

Fotograf Paal Audestad har en Leica M4 fra 1967 som han kjøpte da han var 17 år, og en moderne digitalmodell – M9. -Leica-bilder har et eget uttrykk, sier han.
Paal Audestad

Han vant Årets Bilde 2013 og er kjent for Aftenpostens lesere med sine fotografier fra Kiev, Filippinene, Tsjernobyl og 22. juni 2011, for å nevne noe. Han veksler mellom dokumentarfotografi og reportasjejobbing for Aftenposten og egne fotoprosjekter, blant annet har han laget bok om Kaizers Orchestra. Årets bilde tok han imidlertid ikke med Leica, men med et Canon-kamera.Audestad er også en av fem fotografer som er omtalt i Toralf Sandåkers bok Se med kamera . Finn motivet – fortell historien – behersk teknikken. Her forteller han blant annet om sine opplevelser fra 22. juli. Mens andre løp vekk fra kaoset i regjeringskvartalet, løp Audestad rett inn i det – for å dokumentere det som skjedde. Audestads bilder gikk verden rundt.

— Jeg gikk på autopilot, sier han. - Det var ikke tid til å tenke, bare se og ta bilder. Tankene kom først etterpå.

Robert Capas berømte fotografi av Pablo Picasso og Francoise Gilote på den franske rivieraen i 1948.

Historiske bilderMange historiske reportasjebilder er knyttet til Leica. Robert Capas fotoserie av kunstneren Pablo Picasso på stranden i Golf Juan med kvinner og barn står i en særstilling. Capa var venn med Picasso, og bildene av ham ble verdenskjent. Fotografiene av Picasso og Francoise Gilot på den franske riviera gikk verden rundt og stilles fortsatt ut i museer.

Her hjemme er fotografiet av kong Olav på Holmenkolltrikken under oljekrisen i 1973 et av de mest kjente Leica-bildene, tatt av daværende VG-fotograf Jan Greve.

Franske blikk

De franske fotografene Henri Cartier-Bresson og Robert Doisneau ble raskt kjent for å dokumentere virkeligheten med sine små Leica-kameraer. Det samme ble Robert Capa. I 1947 var han og Cartier-Bresson med på å grunnlegge billedbyrådet Magnum, etterkrigstidens viktigste billedbyrå, som muliggjorde distribusjon av både krigsfotografier og hverdagsglimt.

Robert Doisneau: Forfatteren Marguerite Duras i Paris i 1955.

Noen bilder blir man ikke ferdige med, de fester seg på netthinnen. Det dukker opp nye detaljer, det er noe med motiv og komposisjon. Slik er det med mange av de gamle sort-hvitt-fotografiene tatt med Leica-kamera på begynnelsen av 1900-tallet, som fortsatt stilles ut som kunstfotografier, brukes som bokillustrasjoner, selges som postkort og kunstplakater i stort volum. Bildene har tatt plass i historien. _Kilder:

Toralf Sandåker: Se med kamera. Finn motivet-fortell historien-behersk teknikken.

Henri Cartier-Bresson, Photofile.

Peter Larsen, Sigrid Lien: Kunsten å lese bilder.

Peter Larsen: Album. Fotografiske motive._

Les også: