Norge

Barneminister Kjell Ingolf Ropstad: – Kvaliteten har vært for varierende i barnevernet.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstads (KrF) forslag til ny barnevernslov skal styrke familiers rettssikkerhet. Dommene Norge har fått imot seg i Den europeiske menneskerettsdomstolen, er tatt hensyn til.

– For å styrke rettssikkerheten er det enormt viktig at man kan etterprøve beslutninger som er tatt i barnevernssaker, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad.
  • Lene Skogstrøm
    Lene Skogstrøm
    Journalist

I dag, fredag, legges forslag til ny barnevernslov frem. Den nåværende loven er snart 30 år gammel. Det er gått syv år siden arbeidene med ny lov startet og to år siden lovforslaget ble sendt på høring.

I mellomtiden har Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) hatt mange norske barnevernssaker til behandling. I flere av dem fant domstolen at retten til familieliv er blitt krenket. EMD har særlig pekt på at myndighetene har tatt avgjørelser som hverken har vært begrunnet godt nok eller dokumentert godt nok.

Sakene gjorde at den nye loven ble utsatt ett år. Planen var egentlig å fremme den for Stortinget i fjor vår.

– Mye av det som står i lovforslaget om samvær mellom foreldre og barn etter omsorgsovertagelse, har kommet etter sakene som har vært til behandling i Høyesterett og i EMD, sier Ropstad.

Journalplikt og krav om begrunnelse

Han foreslår å innføre en journalplikt og skjerper krav til barnevernets begrunnelse ved vedtak. Hensynet til båndene mellom barn og foreldre skal stå sentralt i barnevernssaker. Det skal fremgå hvordan hensynet til familiebånd er vurdert i barnevernets vedtak.

– Et slikt krav kan bidra til større bevissthet om dette hensynet, mener Ropstad.

– Vi foreslår tydeligere krav til dokumentasjon av hvilke faglige vurderinger som ligger til grunn for barnevernets beslutninger.

– Er dette en erkjennelse av at barnevernet ikke vært gode nok på begrunnelser og dokumentasjon tidligere?

– I en del tilfeller har det vært for dårlig dokumentasjon. EMD og Høyesterett har påpekt at dette har vært en del av utfordringene. For å styrke rettssikkerheten, er det enormt viktig at man kan etterprøve beslutninger som er tatt, sier han.

Motstridende hensyn

Det er fylkesnemnda som beslutter omsorgsovertagelse og fastsetter samvær mellom foreldre og barn.

Ifølge lovforslaget skal man ta to hovedhensyn når samvær fastsettes. Det ene er å sikre barnets rett til beskyttelse og utvikling. Det andre å sikre barnets og foreldrenes mulighet til å opprettholde og styrke båndene mellom seg.

– Dette er to hensyn som kan være motstridende, sier Ropstad.

– Vedtak rundt samvær er veldig krevende. Derfor understreker vi at det skal gjøres en konkret vurdering i hver enkelt sak for å ivareta ungene, men også for å opprettholde muligheten for gjenforening.

– Er det ikke en selvfølge at man skal gjøre en konkret vurdering om samvær?

– Det er blitt påpekt fra forskere og også fra EMD at det kan ha blitt en norm der man automatisk setter 4–6 samvær i året. Sånn skal det ikke være, sier han.

Les også

Jusprofessor: Streng norsk praksis for samvær med barn i fosterhjem har utviklet seg uten faglig grunnlag

– Vi var foreldre 12 timer i året. Hele livet dreide seg om disse timene, med en bunnløs sorg etterpå, fortalte Ken Olsen og Vibeke Morrissey til Aftenposten i 2019.‎

EMD-dom: De fikk for lite samvær

Ken Olsen og Vibeke Morrissey er blant av dem som fikk konstatert krenkelse av sin rett til familieliv av EMD.

Barnevernet overtok omsorgen for datteren deres en ukes tid etter fødsel. Det skulle gå tre og et halvt år før hun ble gjenforent med foreldrene.

I november 2019 fant EMD at foreldrenes rett til familieliv ble krenket når det gjaldt muligheten for samvær med henne mens hun var plassert hos fosterforeldre. Det var først begrenset til en time fire ganger i året.

De to første årene fikk foreldrene treffe datteren på lensmannskontoret med uniformert politi til stede, sammen med representanter for barnevernet.

– Noen ganger er det riktig med lite eller svært lite samvær, andre ganger er det helt feil for barnet. Alle vurderte at vi hadde svært god samværskompetanse, og at samværene med datteren vår var gode. Likevel vurderte aldri barnevernet å øke antallet samværstimer eller tenke på tilbakeføring, sier Ken Olsen.

Først da de anket til tingretten, fikk de utvidet samværet til seks ganger pr. år, inntil to timer hver gang.

Olsen har fulgt med på høringsrunden til det nye lovforslaget.

– Noe av det som går igjen, er at kontakt med foreldre ofte blir betraktet som en belastning for barnet. Det synet preger også barnevernets arbeid. Jeg ser svært få betraktninger om at foreldre og biologisk familie utgjør en ressurs for barnet, sier han.

Og legger til:

– Ja, det er noen foreldre som har utsatt barnet sitt for vold, rus eller kaos. De utgjør likevel ikke flertallet i sakene om omsorgsovertagelse. Dette kommer ikke godt nok frem.

Han mener den største utfordringer blir å få barnevernet til å etterleve føringene i den nye loven.

Les også

Les familiens historie her: De gikk glipp av datterens tre første år

Ken Olsen og Vibeke Morrissey, som fikk den eldste datteren tilbake etter en omsorgsovertagelse.– Regjeringen er tilsynelatende opptatt EMD-dommene. Da er det påfallende at vi, som har opplevd å få våre menneskerettigheter tråkket på av den norske stat, ennå ikke har fått en unnskyldning., sier de.

Mer fleksibilitet

I lovforslaget står det at barnevernstjenesten har plikt til jevnlig å vurdere om det er behov for å endre samvær. De kan innvilge mer samvær for foreldre enn hva fylkesnemnda har vedtatt, dersom det er til barnets beste. Håpet er at dette vil føre til større fleksibilitet.

– Vil signalene fra EMD heve terskelen for å begrense eller nekte foreldre samvær?

– Jeg tror ikke det. I de sakene der det er nødvendig, må man gjennomføre omsorgsovertagelse. Så må man gjøre det man kan for å få til tilbakeføring. Hvis det ikke er mulig, så er det ikke mulig. Ut fra en konkret vurdering kan det være nødvendig å begrense eller nekte samvær, sier Ropstad.

– Hvor mange flere barn mener du bør tilbakeføres foreldrene, sammenlignet med i dag?

– Det er umulig å si. Det vi ønsker, er å løse sakene så tidlig som mulig og forebygge. Da blir det mindre behov for omsorgsovertagelser.

Han sier regjeringen vil sette kommunene i stand til å komme inn med riktig tiltak til riktig tid.

Fra nyttår ble det innført en plikt for kommunestyret til jevnlig å vurdere om kvaliteten og bemanningen i barnevernet er god nok. Nå foreslås det å klargjøre kommuneledelsens ansvar for overordnet styring av barnevernstjenesten.

Krav om mastergrad

Ropstad trekker frem hevingen av kompetanse i barnevernet som et av de viktigste områdene i lovforslaget.

Det foreslås krav om barnevernsfaglig mastergrad for ansatte i barnevernstjenesten som skal utføre kjerneoppgaver. Kravet gjelder også for ledere.

– Det vil styrke rettssikkerheten og gjøre det mer attraktivt å jobbe i barnevernet, slik at folk får større trygghet og står lenger i jobben.

– Jeg håper og tror at dette vil gi riktigere og bedre avgjørelser, og hjelpe familier før situasjonen er blitt mer alvorlig, sier han.

– Kvaliteten har vært for varierende i barnevernet. Men det har aldri skjedd så mye i barnevernet som nå, påpeker han:

Ny reform trer i kraft fra nyttår. Målet er at den nye loven trer i kraft i januar 2023. Og om halvannet år blir resultatene fra det nye ekspertutvalget som skal se på rettssikkerhet og kvalitet i barnevernet, lagt frem.

Les mer om

  1. Barnevern
  2. Barnevernet i EMD
  3. Kjell Ingolf Ropstad