Elevundersøkelsen: Elever i 5. klasse opplever mest mobbing

Nesten én av ti elever i 5. klasse blir mobbet, viser nye tall fra Elevundersøkelsen 2019. – Mellomtrinnet er en sårbar periode for elevene, sier Kjersti Owren, mobbeombud i Oslo.

– Mange av henvendelsene jeg får, handler om elever på mellomtrinnet. Dette er en sårbar periode for barn. Det er vanlig at lærerne byttes ut i 5. klasse, sier mobbeombud i Oslo, Kjersti Owren.
  • Frøydis Braathen

6 prosent av elevene i Norge svarer at de opplevde å bli mobbet i fjor, viser Elevundersøkelsen for 2019, som publiseres onsdag.

Samtidig viser tallene at det er de minste i undersøkelsen, 5.-klassingene, som opplever mest mobbing.

I undersøkelsen, som ble gjennomført høsten 2019, kommer det frem at:

  • 6 prosent av elevene er blitt mobbet av medelever, voksne eller digitalt av noen på skolen. Året før var andelen på 6,1 prosent. En endring i undersøkelsen i 2016 gjør at tallene ikke kan sammenlignes lenger tilbake i tid.
  • 5.-klassinger sier de opplever mest mobbing. Andelen som rapporterer om mobbing, avtar med alder og årstrinn.
  • På 5. trinn melder 8,5 prosent av jentene og 9,2 prosent av guttene at de blir mobbet. På 10. trinn er andelen litt over 4 prosent for begge kjønn, og på videregående er andelen rundt 2 prosent.

– Fortsatt for mange

Kunnskapsminister Trine Skei Grande (V) sier at utviklingen går rett vei, men at én mobbesak er én for mye.

– Jeg tenker at det fortsatt er for mange, og at det går litt for sakte ned når det bare er en endring på 0,1 prosentpoeng fra i fjor. Alle barn har rett på en trygg og god skolehverdag. Derfor må vi fortsette kampen mot mobbing, sier Grande.

– Mellomtrinnet er en sårbar periode

Kjerstin Owren, mobbeombud i Oslo, påpeker at mobbetallene har vært ganske stabile i flere år.

– Tallene gir et øyeblikksbilde av elevenes opplevelser, men jeg vil ikke tillegge den lille nedgangen fra i fjor noen betydning, sier Owren.

At det er flest som sier de blir mobbet på mellomtrinnet, stemmer overens med hennes erfaringer.

– Mange av henvendelsene jeg får handler om elever på mellomtrinnet. Dette er en sårbar periode for barn. Det er vanlig at lærerne byttes ut i 5. klasse. Det er viktig at skolene er klar over at dette har en stor innvirkning på gruppedynamikken i en klasse. Det er også et brytningspunkt, der elevene får høre at de snart er størst på skolen, og det forventes mer av dem, sier Owren.

Les også

I 2017 fikk Oslo sitt første mobbeombud – så eksploderte antall henvendelser

– Må snakke mer om tilhørighet enn mobbing

Hun mener skolene lenge har hatt fokus på å redusere mobbing, men mener det må snakkes mer om tilhørighet.

– Mange tror at mobbing kommer til uttrykk på bestemte måter. Flere elever forteller meg at læreren er oppmerksom på «blikking» og baksnakking, men ikke på det generelle miljøet i klassen og på hvordan elevene har det, sier Owren.

Skjult mobbing

Hun sier at mange ikke føler tilhørighet, selv om det kanskje ikke synes utenfra.

– Det kan for eksempel være at en elev får være med å spille fotball, men aldri får ballen. Eller at eleven får være med i ringen av elever som står og snakker i skolegården, men aldri blir hørt eller spurt.

– Mobbing er et uttrykk for utrygghet. Voksne må være mer opptatt av miljøet og hvordan elevene har det generelt, i stedet for å peke ut mobbere. Hvis vi klarer å skape tryggere skolemiljøer, vil også mobbingen reduseres, sier Owren.

Regjeringen åpnet i 2017 for at elever og foreldre som mener at skolen ikke håndterer mobbesaker godt nok, kan klage til fylkesmannen. Tall fra høsten 2019 viser at det ble meldt inn 731 mobbesaker til fylkesmennene.

Les også

Enorm økning i mobbesaker etter lovendring

Mobbelov og kompetanseløft

I 2017 innførte regjeringen den omdiskuterte mobbeloven (paragraf 9a i opplæringsloven), og høsten 2018 fikk alle fylker mobbombud. Regjeringen har også bevilget penger til etter- og videreutdanning for lærere, for å styrke skolenes og barnehagenes evne til å forebygge og håndtere mobbesaker.

Trine Skei Grande tok nylig over som kunnskapsminister etter Jan Tore Sanner.

Skei Grande er spent på om disse tiltakene vil kunne få ned andelen elever som mobbes i tiden fremover.

– I år bevilger vi 50 millioner kroner til å styrke kompetansen blant de voksne som jobber skolen. Det vil gjøre dem bedre rustet til å kunne forebygge, oppdage og håndtere mobbing. Det er viktig at lærere og andre voksne på skolene tar tak i mobbing tidlig, for å hindre at det får fortsette, sier Skei Grande.