Båtbyggerne får ikke tak i eik. Nå må de til Danmark for å finne materialer til norske vikingskip.

Båtbyggere i Tønsberg skal bygge enda en kopi av et norsk vikingskip. Det er bare ett problem: De mangler materialer. Felte trær som kanskje kunne vært brukt, ligger i stedet og råtner.

– For hvert vikingskip vi bygger, blir det vanskeligere å få tak i eik. Vi sliter virkelig med dette, forteller Jan Vogt Knudsen.

Han har ledet byggingen av kopier av Osebergskipet og Klåstadskipet på Vikingodden i Tønsberg. Til høsten starter båtbyggerne på en kopi av Gokstadskipet. Men pr. i dag har de bare 5–10 prosent av materialene de trenger.

– Det er en skam at det er blitt slik. Eikebestanden i Norge er stor nok til at båtbyggerne burde finne gode nok emner her i landet, mener arboristen Erik Solfjeld, en av landets fremste eksperter på treets rettssikkerhet.

Konsekvensen kan bli at det nye Gokstadskipet må bygges med eik fra Danmark.

Leter etter eik over hele Østlandet

Båtbyggerne er avhengig av eik for å kunne bygge et vikingskip. Eiken gir dem emner til spantene. Men ett tre gir bare ett eller to slike emner. Det vil si at kanskje bare 5 prosent av treet benyttes.

– Det er jo tragisk å felle ei eik bare for det. Derfor jakter vi på eiketre som likevel skal felles, forteller Jan Vogt Knutsen.

Båtbyggerne bruker nå et årsverk på å lete over hele Østlandet etter trær som kan brukes. Langt fra alle er egnet. De største grenene må være tykke som lår.

– Vi er interessert i grenene og stammen, og vi trenger rundt 60 såkalte krokemner. I tillegg skal vi ha trær til kjøl, bordgang og mast og annet så det går med rundt 50 trær til ett skip

• Les: Nytt vikingskip funnet i Vestfold.

Setter søkelys på forvaltningen av eiketrær

Båtbyggernes utfordringer har aktualisert et betent tema innen forvaltningen av den norske eika. Såkalte hule eiker, trær med et indre hulrom, har lovfestet beskyttelse gjennom en forskrift til naturmangfoldloven.

Hulrommene har en viktig betydning for hundrevis av arter – trolig så mange som 1500 ulike arter. Men denne betydningen blir først fremtredende når eika blir gammel, hul og døende. Friske trær har ikke den samme rollen.

Ifølge Erik Solfjeld vil ingen være uenig i at det riktige er å legge igjen eik med hulrom og råteskader så nær vokseplassen som mulig, etter et vindfall eller felling.

– Men når friske trær felles, blir det ofte bestemt at også disse skal bli liggende. Argumentet er at de med tiden kan få denne betydningen når de råtner. Dette kan ikke være riktig. Jeg mener vi må komme til en bedre og mer helhetlig forståelse av problemstillingene, slik at vi i større grad kan tillate bruk av felte, friske eiker til for eksempel båtbygging, sier Solfjeld.

• Les: Oseberg-skatter kan bli reddet av nanoteknologi

Anne Sverdrup-Thygeson, professor i bevaringsbiologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), mener båtbyggernes utfordringer viser hvor viktig det er å ta vare på eika. Etter hennes mening, er det ikke nødvendig med noen endring av lovverket.

– Men det er viktig å se forskjellen på de eiketrærne som faller inn under forskriften. Hvis det felles ti trær, og åtte av disse er råtne, så burde det være greit å bruke de to friske til for eksempel båtbygging. Vi må finne fleksible løsninger, sier hun.

Oppfordrer arboristene til en liten dugnad

Båtbyggerne i Tønsberg anslår at de i dag har materialer til fem spanter. De trenger emner til 17–18 spanter. De har alliert seg med trefellere og fylkesmenn som gir beskjed når fellingstillatelser blir gitt.

Det forrige skipet de bygde, Klåstadskipet, hadde alle krokemnene sine fra Vestfold og Telemark. For å finne trær til kjøl og bordgang, ble de nødt til å dra til Danmark. Dit må de kanskje dra for Gokstadskipet også.

Arboristen Erik Solfjeld mener det burde kunne unngås. Han oppfordrer kollegene sine på Østlandet til å samle seg om liten dugnad for å skaffe til veie trær med gode emner til Gokstadskipet.

– I tillegg bør vi lempe litt på praktiseringen av loven. Nå overtolkes lovverket, mener han.