• Jeg begynte å kjenne det i korsryggen i midten av juleferien. Etter det har jeg gått flere ganger til kiropraktor.

Det sier 16 år gamle Karen Marie Wangensten-Øye. Som mange andre på sin alder er hun en aktiv ungdom som jobber hardt med skolen. Etter første halvår på Oslo Handelsgymnasium låste imidlertid korsryggen seg.

— Så viste det seg at hodepinen hadde sammenheng med stiv nakke og skuldre, sier Wangensten-Øye.

— Jeg har også mange venner som også sliter med hodepine.

Markant økning

— Dette er ikke en uvanlig situasjon for ungdommer på hennes alder, sier kiropraktor Pål Apall på Skøyenåsen kiropraktorkontor. Han har jobbet som kiropraktor i over 30 år, og reagerte på at han stadig oftere behandlet ungdom i alderen 10–19 år.

- Så jeg kontaktet 23 klinikker i Kiropraktorgruppen spredt over hele landet og hentet inn tall på pasienter i aldersgruppen 10–19. Våre tall viser at antallet pasienter i denne aldersgruppen har økt i gjennomsnitt med ca. fire ganger i perioden 2006-2012, sier Apall, som understreker a det er gjort lite forskning på dette feltet.

— Den norske kiropraktoren Ellen Årtun tar nå sin doktorgrad ved Syddansk Universitet i Danmark på fysisk aktivitet og nakke/ryggsmerter hos barn. I den anledning vil det bli økt fokus på forskning på dette feltet.

Kiropraktorgruppen består av 53 kiropraktorklinikker.

— Skoleverket må ta ansvar

Kiropraktor Thomas Lauvsnes, sitter i etterutdanningskomiteen i Norsk Kiropraktorforening, og har merket samme utvikling.

Selv har han hatt en økning i aldersgruppen på omtrent 400 prosent.

— Dette har nok en sammensatt forklaring; både at stadig flere foreldre har vært hos kiropraktor og viderefører det til sine barn, samtidig som det er mye stillesitting og passivitet. Men uansett hva det stammer fra, er det uheldigvis at stadig større problem, sier han, og håper at skoleverket vil bidra til mer fysisk aktivitet i skoletiden.

Sitter stille

Aftenposten har de siste ukene skrevet mye om barn og unges nettbruk. Blant annet viser undersøkelsen EU Kids Online at norske barns karrière på nett starter tidligere enn i andre land. I snitt er ungene bare 18 måneder når de starter utforskningen av nett, gjerne fra et fang der de får hjelp til å finne frem.

Nettopp den utstrakte bruken av datamaskin, kommer høyt opp på Apalls hovedteorier om hvorfor barn og unge opplever en økning i muskel- og skjelettskader.

— Jeg tror dette først og fremst handler om bevegelse. Dagens unge sitter foran skjermen på skolen og når de gjør lekser. Men til forskjell fra før, foregår også mye av fritidsaktivitetene foran skjerm. Dagens unge er ikke late, det er slik livene våre er organisert.

Mener du at dagens ungdom må trene mer?

— Nei, ikke nødvendigvis trene. De må bevege seg mer. Det kan være å for eksempel gå til skolen. Kroppen er skapt for å brukes. Jo mindre den brukes, desto mer slitasje vil personen få.

Grunnlaget legges som tenåring

Erik L. Werner er fastlege og seniorforsker ved Allmennmedisinsk Forskningsenhet i Bergen, og har jobbet mye med rygg- og nakkeproblemer.

— Det er vanskelig å være uenig med konklusjonene til kiropraktorene. Barn og unge i dag bruker mer tid stillesittende – og altfor mye tid foran skjermen. Jeg tror vi ser en samfunnsutvikling hvor noen lærer tidlig å trene og å være i aktivitet, mens en stor gruppe nesten ikke rører på seg. De siste har klart større risiko for mange helseplager, inkludert plager med rygg og nakke, sier Werner.

— Det er likevel uheldig med en medikalisering som fører til at stadig flere unge oppsøker helsetjenester for alminnelige og ufarlige plager som egentlig går over av seg selv. Grunnlaget for hvor man havner blir lagt allerede tidlig i barneårene. H vis man ser at far kjører til postkassen for å hente avisen, er det større sjanse for at man gjør det selv som voksen, sier han.

Han tror at løsningen er flere lavterskeltilbud.

— Dette er ikke en utvikling vi kan reversere, men vi kan oppnå en bevisstgjøring rundt problemet. Deretter er det viktig at myndigheter og politikere legger til rette for flere lavterskeltilbud slik at det blir lettere og enklere å benytte seg av fritidsaktiviteter.