Norge

«Jeg har opplevd å få Tårnfrid-følelse når jeg har sunget for barna over telefon»

  • Anbjørg Bakken
  • Vibeke Borgersen

Kristin Clemet. Foto: KATRINE NORDLI

De gjorde som 70-tallsfeministene sa. Var det verdt det?

Hva synes du om at mange unge kvinner i dag ofrer karrière for familie?

–Jeg ser ikke på dette som en diskusjon om å være helt hjemme eller helt på jobb. Vi lever i et samfunn hvor det er vanskelig for en familie å ha bare én inntekt, og kvinner utdanner seg nå mer enn menn.

Dette er to av flere grunner til at voksne mennesker i all hovedsak vil jobbe i fremtiden. Samtidig tror jeg mange vil velge å jobbe litt mindre mens de har små barn og muligens også når de har gamle foreldre. Og at dette i langt større grad vil gjelde både menn og kvinner. Men man kan ikke uten videre si at dette er et «offer». Det kan ha fordeler og ulemper, og ulike mennesker vil vurdere forskjellig.

I dag omtales det å jobbe deltid eller å gå hjemme i perioder som et rent tapsprosjekt. Man snakker bare om kostnader og sier det er lurt å jobbe hundre prosent. Lurt for hvem? Det overtravle livet holdes frem som gullstandarden. Det reagerer jeg på. Det er ikke noe objektivt som sier at det er best med full fres hele tiden. Hva gjorde du selv da du fikk barn?

–Jeg endret livet mitt på den måten at jeg ikke hadde en fast heltidsjobb i ca. fem år. Jeg hadde i stedet noen verv og småjobber som jeg gjorde hjemmefra. En fordel var at vi fikk en døgnrytme som jeg følte var mer på barnas premisser. De gikk i park og halvdagsbarnehage.

Jeg har inntrykk av at enkelte tror man kan velge alt og få alt samtidig. Men det går jo ikke. Når man er ute, er man ikke hjemme, og omvendt. Enten er man sammen med barna, eller så er man det ikke. Det rare er at vi har lagt opp til et system der vi er helt sammen med barna våre i ett år og deretter nesten ingenting. Man må være klar over at valg har konsekvenser. Selv fikk jeg flere fristende tilbud de årene jeg jobbet hjemmefra. Sjanser jeg der og da kunne ergre meg over å si nei til. Men så tenkte jeg «vil du angre på at du ikke tok den jobben om 20 år?». Svaret er selvfølgelig nei.

Nå vil jeg ikke idyllisere mine prioriteringer, jeg har stor respekt for dem som velger annerledes. Dessuten har jeg også valgt å jobbe ekstremt mye, med små barn. De var ikke så veldig gamle før jeg ble direktør i NHO og deretter statsråd i 2001. Det opplevde jeg tidvis som svært krevende. Samtidig hadde jeg det prinsippet at hvis jeg merket det gikk galt for dem, ville jeg slutte.

Å velge karrière har sine konsekvenser, positive, men også negative. Såpass ærlig må man være overfor seg selv. Jeg har opplevd å få Tårnfrid-følelse når jeg for eksempel har ringt hjem fra et hotellrom og sunget for barna over telefon.

Hva tror du barna synes om dine prioriteringer?

–At det har gått bra, at de er blitt robuste, og at de nok kan fortelle en og annen morsom historie om moren sin. For eksempel om at de i perioder har opplevd å føre samtaler med en mamma som bare har sett på dem med tomt blikk, fordi hun egentlig hørte på Dagsnytt 18.

Har du klart å skape balanse mellom jobb og familie?

–Jeg har ikke klart å skape balanse hver dag, men totalt sett synes jeg det har vært en god balanse. Det har hjulpet at vi kunne ha praktikant i perioder, og at vi har valgt å bo i nærheten av min storfamilie, slik at barna har hatt et tett og trygt nettverk rundt seg. Det har vært et privilegium.

Generelt vil jeg si at mulighetene for å kombinere jobb og familie er gode i Norge sammenlignet med mange andre land. Men om veldig mange i dag synes det er nødvendig å jobbe mindre i perioder, må det være et signal om noe. Kanskje at måten samfunnet er organisert på ikke er helt bra?

Hvis jeg satt avstengt og alene i et mørkt rom og skulle forme et samfunn, ville jeg aldri kommet på tanken å utforme det slik at barn måtte tilbringe mesteparten av livet på institusjon. Det er sikkert.

  1. Les også

    «Jeg så omtrent ikke Dagsrevyen de første syv årene»

  2. Les også

    «Alle må kunne gjøre som de vil»

  3. Les også

    - Det hendte barna kalte meg pappa når jeg kom hjem

Kristin Clemet på teater barna Christian og Jenny i 2001. Foto: ESPEN BRAATA / VG / SCANPIX

Relevante artikler

  1. MENINGER
    Publisert:

    Hjem til jul

  2. SKISKYTING
    Publisert:

    - Jeg opplevde det som et sjokk for forbundet at jeg var gravid

  3. KOMMENTAR
    Publisert:

    Målet for politikken bør være å gi folk så like muligheter som mulig

  4. DEBATT
    Publisert:

    Fedre om foreldrepermisjon: Barnas beste er ikke polarisering mellom pupp og pappa

  5. KOMMENTAR
    Publisert:

    Likestilling kan ikke reduseres til å være et spørsmål som forhandles om ved kjøkkenbordet hjemme

  6. A-MAGASINET
    Publisert:

    Kristin Clemet om Nobelkomite-striden: – Jeg tror ikke jeg blir fast medlem