Norge

Søppelkrise utløser voldelige demonstrasjoner

Søppelkrisen er kun den utløsende faktoren for protestene i Beirut. Politisk stagnasjon, korrupsjon og mangel på strøm, vann og jobber er bakteppet. Foto: Hussein Malla

Gigantiske berg av søppel har fått Beirut til å koke. Tusenvis av demonstranter krever jobber, vann og strøm - og at regjeringen går av.

  • Åshild Eidem

Det startet i slutten av juli: Gradvis ble Beirut fylt av en sur og søtlig lukt. Stanken av søppel. Stanken av råtten mat. I gatene begynte store berg av avfallsposer å hope seg opp. De svulmet overalt: langs fortauene, ved restaurantene, butikkene. Sommervarmen gjorde stanken sterkere. Da folk begynte å brenne søppelet, blandet den seg med sur røyk.

Søppelet hoper seg opp i Beiruts gater. Foto: Hassan Ammar

— Lukten er overalt. Folk holder den ikke ut. Og det er farlig for helsen, sier ingeniør Mahmoud Zeineddine til Aftenposten. De siste to dagene har han deltatt i store demonstrasjoner mot myndighetene.

Søppelkrisen skyldes at kontrakten med landets søppelfylling ikke er blitt fornyet, og at politikerne ikke ble enige om hvem som hadde ansvaret, skriver NTB. Saken er symptomatisk for en regjering som lenge har vært handlingslammet og blir kritisert for manglende evne til å bygge nødvendig infrastruktur.

Les om hvordan unge libanesere bygger seg en fremtid i Beirut:

Les også

1,3 millioner har forlatt dette landet de siste 40 årene

Zeineddine forteller at folk har begynt å bruke munnbind i gatene.

— Noen steder ser du fjell av søppel. Og det finnes ingen klar løsning på hvor søppelet skal bli av. Problemet vil bli større og større, folk vil ikke være i stand til å gå på jobb, sier han.

Når Aftenposten ringer ham, er han på vei bort fra demonstrasjonene.

Flere titalls såret

Lørdag og søndag demonstrerte tusenvis mot landets myndigheter. Sikkerhetsstyrkene svarte ifølge Reuters med vannkanoner og tåregass. Flere titalls mennesker skal ha blitt såret i løpet helgen. Human Rights Watch ber libanesiske myndigheter iverksette en granskning av volden.

Samtidig skal demonstrantene ha kastet stein og kjepper mot sikkerhetsstyrkene. Men demonstrasjonen ble kuppet av representanter fra regjeringspartiet Amal, hevder en av organisatorene bak protestene og den såkalte «You Stink»-kampanjen, skribent og regissør Lucien Bourjeily. Han hevder de ekte demonstrantene oppførte seg fredelig.

Sikkerhetsstyrkene svarte demonstrantene med tåregass. Foto: Bilal Hussein

— Før protesterte vi mot søppelkrisen. Men det som skjedde lørdag fikk oss til å kreve mer: at regjeringen går av og at vi umiddelbart holder parlamentsvalg. Det er totalt uakseptabelt at vi bor i et demokrati uten å kunne velge dem som sitter ved makten, sier han.

Libanon har ikke hatt president siden mai i fjor. Parlamentsvalg skulle vært avholdt i november, men er utsatt til 2017.

Statsminister Tammam Salam truer nå med at hans avgang kan føre til politisk sammenbrudd, skriver NTB. Ifølge BBC advarer han også om at mangler penger til å betale lønninger til en stor andel offentlig ansatte.

Mister strømmen flere ganger daglig

Søppelkrisen er bare den utløsende årsaken. For protestene handler om langt mer: Korrupsjon, mangel på jobber, mangel på sikkerhet.

- Mange av de som demonstrerer i gatene gjør det av personlige grunner. De vil ha jobber, elektrisitet og vann, sier seniorforsker Maha Yahya ved tankesmien The Carnegie Middle East Center.

Problemene har vokst de siste årene, særlig etter at krigen i nabolandet Syria brøt ut. Libanon - et land som bare er litt større enn Rogaland fylke - har tatt imot halvannen million flyktninger. Prisen på husleie og mat har steget, folk mister jobben til billigere syrisk arbeidskraft og infrastrukturen er oversprengt.

Les om hvordan EU krangler internt om plassering av flyktninger:

Les også

EU klarte ikke å fordele 40.000 flyktninger

I Beirut går strømmen flere ganger daglig, vannet forsvinner, og trafikken er så tett at man ikke aner hvor lang tid man trenger på å kjøre en gitt strekning. På Transparency Internationals årlige korrupsjonsindeks er Libanon rangert som nummer 136 av 175.

Krigen i Syria har også forsterket splittelsen og stagnasjonen i libanesisk politikk.

Vil ha nytt politisk system

— Dette er ikke en krise som bare handler om søppelinnsamling. Det er en krise som omfatter hele det politiske systemet, sier Yahya.

Hun kaller det politiske lederskapet en korrupt elite som deler landets rikdom mellom seg.

— Demonstrantene vil ha sikkerhet, og de vil ha rettferdighet. De vil ha sine rettigheter som borgere, og ikke som medlemmer av en religiøs sekt, sier hun.

Protestene i Beirut samlet folk fra hele landet, alle aldre og ulike religiøse grupperinger. Foto: Bilal Hussein

Den libanesiske befolkningen tilhører 18 ulike religiøse grupperinger, og hele samfunnsstrukturen — fra politiske partier til hvor folk bor og hvem de gifter seg med - er i høy grad bygget på religiøs inndeling. En avtale fra 1943 sikrer at presidenten alltid er kristen, statministeren alltid sunnimuslim og parlamentspresidenten alltid sjiamuslim.

— Folk vil at regimet skal gå av. De vil ikke lenger ha et system som bygger på sekterisme. De vil ha tilgang til statens tjenester uten å måtte gå via sekten de tilhører, sier hun.

Ifølge Yahya kommer demonstrantene fra et bredt spekter av befolkningen: menn og kvinner i alle aldre, fra hele landet og med ulik religiøs tilhørighet.

Minner om starten på den arabiske våren

Da den arabiske våren startet i slutten av 2010 og begynnelsen av 2011, handlet det om mange av de samme problemene som demonstrantene i Beirut nå vil ha slutt på. En av årsakene til at den arabiske våren slo feil, var at demonstrantene ikke hadde noe klart politisk program.

Grønnsaksselgeren Mohammed Bouazizi var fortvilet og tente på seg selv:

Les også

Han fikk æren for å ha startet Den arabiske vår

Maha Yahya forsker på ettervirkningene av den arabiske våren, blant annet når det gjelder sosial rettferdighet.

— Ser du noen tegn til at protestene i Beirut kan utvikle seg som den arabiske våren?

— Spørsmålet er ikke hvorvidt det vil bli større demonstrasjoner, men om det vil oppstå en faktisk politisk bevegelse med en klar agenda. Jeg tror potensialet er der. Og dersom den oppstår, vil det komme et tilbakeslag fra menneskene som nå sitter ved makten, sier hun.

Organisator Lucien Bourjeily planlegger ingen arabisk vår i Libanon.

— Men vi ønsker stor reform, sier han.

Ny demonstrasjon er planlagt mandag kveld.

Les også

  1. Slik bygger unge libanesere seg en fremtid i Beirut

  2. Dette betyr atomavtalen med Iran

  3. Hassan Nasrallah har lurt døden i over 30 år