Norge

Fra mild romertid til «liten istid»

Vikingtiden var varm, 1850- og 1930-årene likeså. Men i 300 år, fra rundt 1550 til nærmere 1850, pågikk "den lille istid". Klimaet har bølget frem og tilbake gjennom hele norsk historie.

Under den "lille istiden" i Europa blomstret livet på frosne kanaler i bl.a. Nederland. Folk gikk på skøyter og folk handlet i boder som ble etablert på isen. Opptreden på isen ble yndet motiv for flere malere. Foto: MALERI AV FRANCIS G.MAYER / CORBIS

  • Forf>
  • <forf>cato Guhnfeldt <

Spørsmålet om årets milde vinter er et utslag av menneskeskapt forurensning eller naturlig klimavariasjon, er ennå ikke endelig besvart. En enkelt mild vinter kan ikke kalles et resultat av menneskeskapte klimaendringer. Blant forskere er det likevel enighet om at sjansene for slike milde vintre øker som følge av utslipp av klimagasser i atmosfæren. Mest kunnskap om klimasvingningene har man fra de siste 300 år. Men også eldre historiske kilder gir pekepinn om et annet klima enn i dag. Med utgangspunkt i dryppsteinsavsetninger i en grotte i Rana har professor i geologi og huleforskning, Stein Erik Lauritsen ved institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen, beregnet middeltemperaturen i Europa helt tilbake til år null.— Hele romertiden var en forholdsvis varm periode. Denne ble avløst av en kjøligere periode fra 400-tallet frem til rundt 900, bare avbrutt av en varm periode på 600-tallet, avslører han.

Omveien.

— Vikingtiden og tidlig middelalder, fra 800- til 1100-tallet, må ha vært en varm periode i forhold til tiden som fulgte, påpeker klimaforsker Øyvind Nordli ved Meteorologisk institutt i Oslo.- Konklusjonen bygger bl.a. på islendingenes opptegnelser. De inneholder opplysninger om at sjøisen rundt Island økte i omfang etter 1200-tallet. På 1300-tallet var det betydelig mer is. I Ivar Bårdssons beretning fra 1350 fremgår det at man måtte seile en sørligere rute til Grønland enn normalt fordi isen lenger nord lå så tykk. Bårdsson kom for øvrig til Vesterbygda på vestkysten av Grønland like etter at stedet ble avfolket. Et kaldere klima kan ha vært årsaken. Austerbygda på Grønlands østkyst holdt derimot stand til midten av 1400-tallet, da også den måtte gi tapt.Professor i geovitenskap, Atle Nesje ved Universitetet i Bergen/Bjerknessenteret, supplerer bildet:- Avsetninger av planterester i myrer og innsjøer viser at det var 1/2-1 grad varmere i gjennomsnitt over hele landet på 1100-1200-tallet, med et større innslag av varmekjære treslag som alm, ask og lind. Grensen for sjøisen lå lenger mot nord, slik at det var enklere å krysse havstrekninger, sier han.

Kuldeperioden.

På 1500-tallet var tiden kommet for det som i dag populært kalles "den lille istiden".- Vi snakker om en periode på grovt regnet 300 år, fra rundt 1550 til rundt 1850, forteller Nordli. - Det var ikke kaldere enn normalt absolutt hele tiden, men i gjennomsnitt merkbart kaldere enn både før og etter denne perioden, derav navnet. I årene rundt året 1600 var det spesielt kaldt, med en gjennomsnittstemperatur rundt to grader under det normale. Temperaturfallet fant sted samtidig som det i perioder var få solflekker, det vil si mindre solaktivitet enn vanlig, dessuten mange vulkanutbrudd på jorden. Perioden 1800-1820 må særlig nevnes i denne sammenheng, en tid som også var svært kald, i gjennomsnitt to grader kaldere enn i dag. Mye akkumulert askestøv i atmosfæren stengte solvarmen ute og forårsaket temperaturfallet, antyder Nordli.Bildet av "den lille istiden" er likevel ikke entydig. Således vet man at i første del av 1700-tallet var det gjennomgående milde vintre. Men med økt nedbør i form av snø økte likevel landets isbreer.

Veksling.

— Isbreene begynte å gjøre skade på dyrket mark rundt 1680, og de nådde sin maksimale størrelse rundt 1750. Verst gikk det i Jostedalen der Nigardsbreen strakte seg fire kilometer lenger ut enn i dag, sier Nesje."Den lille istiden" regnes som avsluttet mot midten av 1800-tallet. I 1850-årene fulgte nemlig en spesielt varm periode, særlig i Sør-Norge. - Fra rundt 1900 til 1920 var det igjen en kjølig periode i Norge, som imidlertid ble avløst av et langt varmere tiår på 1930-tallet, sier Nordli. - Men varmen Norge har opplevd de siste 10- 15-årene er likevel sterkere enn i 1930-årene. I begynnelsen av 1940-tallet ble det igjen kaldere, og det samme skjedde noen år både på 1960- og 1980-tallet før den varmeperioden satte inn som vi nå opplever.

Kilder.

Å beregne klimaet i de århundrer da man ikke hadde vitenskapelige målinger, har medført enkelte originale løsninger.- Ved å ty til gårdsdagbøker kunne jeg lese når kornet ble høstet inn, og slik beregne gjennomsnittlig sommertemperatur, opplyser Nordli. - Innhøstingsdatoene fremgår nokså kontinuerlig, fra den eldste gårdsdagboken datert 1701 og fremover. For vinterklima i Skandinavia har jeg bl.a. hentet opplysninger om isforholdene i Østersjøen. Tolldeklarasjonspapirer fra Tallinn forteller når det første skipet hvert år anløp byens havn, noe som forteller når isen smeltet. De første data er fra 1349. Fra rundt 1500 og fremover er deklarasjonssamlingen nokså komplett. Hvor lenge Østersjøen var ufremkommelig hver vinter ga et utgangspunkt for å beregne gjennomsnittlig vintertemperatur. I arbeidene med klimaberegningene har forskerne også fått hjelp av en lang serie med målinger tilbake til 1769, med opplysninger om når isen på Randsfjorden smeltet.

Varmere før.

Om det er mildt i øyeblikket, var det enda varmere før. I tidsperioden fra 5000 til 2000 år før Kristus smeltet samtlige norske isbreer helt bort minst én gang, under en periode da man har beregnet det i gjennomsnitt var 1,8 til 2 grader varmere enn i vår tid. - Det skyldtes ikke en menneskeskapt drivhuseffekt, derimot at solinnstrålingen var 8- 10 prosent høyere enn i dag fordi jorden var nærmest solen om sommeren. I dag er imidlertid jorden nærmest solen om vinteren, forteller Nesje.

Streng kulde rammet hardt

Hungersnød og tapte felttog. Unormalt streng vinterkulde har medført en rekke katastrofer opp gjennom århundrene, både i Norge og i våre naboland.I et fattig bondesamfunn som Norge kunne kulden ramme særlig hardt. Under napoleonskrigene i begynnelsen av 1800-tallet førte det kalde klimaet til at kornet ikke ble modnet, noe som igjen skapte et stort behov for import av korn. Men Norge var alliert med Danmark som sto på Napoleons side i krigen. Storbritannia innledet blokade av Danmark-Norge, og kornet uteble, noe som førte til at store deler av landet ble rammet av hungersnød. I Trondheim døde det så mange at lik i gatene var et dagligdags syn. Bakteppet for Henrik Ibsens dikt "Terje Vigen" fra 1862 var nettopp britenes blokade av Norge, og der Terje Vigen ror til Danmark i et forgjeves forsøk på å hente korn til kone og datter.Under syv år fra 1835 til 1841 rammet kulden igjen. Så kaldt ble det at kornet frøs i norske fjellbygder. Dødsraten blant folk i en fjellbygd som Lesja-Dovre steg til fire ganger det normale.I 1867 ble fjellbygdene igjen rammet av klimaet på grunn av en utrolig sen vår, noe som førte til at kornet ikke var modent før høsten kom. Verst gikk det likevel i Finland der åtte prosent av befolkningen bukket under av sult under en av de verste katastrofer i landets historie.Kulden har også grepet inn i krig. I 1794-95 kunne franske styrker under ledelse av general Jean-Charles Pichegru marsjere uhindret tvers over islagte kanaler og elver i Nederland mens den nederlandske flåten lå innefrosset på havnen i Den Helder. På grunn av de naturlige barrièrer Store- og Lillebælt representerte, valgte danskene ikke å bygge forsvarsverker mot en mulig svensk invasjon. Men i 1658 førte uvanlig sterk vinterkulde til at beltene frøs til. Dermed kunne svenskekongen Karl X Gustav ta sin krigshær over isen til Sjælland og slå danskene. Uvanlig sterk kulde stanset også nazistenes krigsmaskin på Østfronten i 1942-1943. Manglende utstyr mot kulden bidro sterkt til tyskernes kapitulasjon i Stalingrad, og påfølgende tilbaketog fra øst.