Norge

I Norge slipper nesten bare spesialistene til på intensivavdelingene. Sverige slapp inn flere da smitten herjet som verst.

Hvem skal få jobbe ved intensivavdelingene? Oslo universitetssykehus mener man må vurdere hvordan man bemanner dem i fremtiden.

En koronapasient får behandling på Karolinska universitetssykehus i Stockholm våren 2020.
  • Harald Stolt-Nielsen
    Journalist

Hvorfor klarer ikke Norge å øke antall intensivplasser så mye som kriseplanene anslo at man kunne? Debatten om intensivkapasiteten i Norge har pågått lenge.

Tilgang på intensivsykepleiere pekes på som viktigste årsak. Dette er autoriserte sykepleiere med spesialtrening til å behandle kritisk syke eller akuttpasienter.

Det er i hovedsak intensivsykepleierne og spesialiserte leger som jobber ved intensivavdelingene ved norske sykehus. Slik er det ikke overalt. Og ikke når krisen slår til.

Tirsdag omtalte nettstedet Minerva hvordan svenskene løste det ved Karolinska universitetssykehus.

Mens Helse sørøst opplyser til Aftenposten at det kreves ni intensivsykepleiere for å drifte én plass året rundt, klarer man seg ifølge Minerva med fem pr. seng i Sverige.

Hentet inn ansatte fra andre avdelinger

Karolinska universitetssykehus har i en normalsituasjon uten korona 32 intensivplasser, bekrefter Björn Persson, som er sjef for intensiv og torakskirurgi ved sykehuset, til Aftenposten.

Da pandemien toppet seg i Sverige 20. april 2020, klarte de å øke tallet til 139.

Björn Persson ved Karolinska universitetssykehus.

– Det var en ekstraordinær situasjon. Operasjoner ble utsatt, og ansatte som jobber på operasjonsavdelingene, som operasjons- og anestesisykepleiere, hjalp til på intensivavdelingen, skriver Persson i en e-post.

Han sier ansatte jobbet lange vakter under en egen avtale for krisesituasjoner. Persson omtaler innsatsen som fantastisk.

Oppskaleringen medførte færre intensivsykepleiere pr. seng slik man i kriseplanene har tatt høyde for å kunne gjøre også i Norge.

– Da Karolinska økte antall plasser fra 32 til 139, hvilke konsekvenser hadde det?

– De ansatte var hardt belastet, og sykehuset har i høst jobbet videre med tiltak for at de skal hente seg inn igjen. Situasjonen påvirket ikke hvor mange som overlevde, men da situasjonen var på sitt verste, var det ikke mulig å holde samme høye standard på omsorgen for pasientene som i en normalsituasjon, skriver Persson.

I dag er Karolinska universitetssykehus tilbake til normalsituasjon med 32 intensivplasser. I Sverige er 106 innlagt på intensivavdelinger. Det er noen færre enn i Norge nå og under en femtedel av hva man hadde på det meste.

– Bør åpne for andre typer helsepersonell

– Dette blir som å sammenligne epler og pærer, sier Dag Jacobsen. Han er avdelingsleder og professor ved Akuttmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus.

Han tenker på sammenligningen mellom svenske sykehus som trenger fem intensivsykepleiere pr. plass, og norske som trenger ni sykepleiere pr. plass.

Overlege Dag Jacobsen jobber ved Oslo universitetssykehus. Han mener man bør kunne åpne opp for at andre typer helsepersonell kan jobbe ved intensivavdelingene, særlig når det er mangel på intensivsykepleiere.

I Norge er det intensivsykepleiere og vanlige sykepleiere som jobber ved intensivavdelingene, sier Jacobsen. I Sverige er det flere ulike typer helsepersonell.

– Ved svenske sykehus jobber det også «undersköterskor» (hjelpepleiere med tilleggsutdanning) ved intensivavdelingene. Mine svenske kolleger som også jobber i Norge, sier at dette fungerer veldig bra, sier Jacobsen.

Han viser til at det i andre europeiske land er enda flere typer helsepersonell som jobber ved intensivavdelingene. I Norge er det mer begrenset hvilke typer helsepersonell som kan jobbe ved en slik spisset avdeling.

Jacobsen stiller seg ikke negativ til at andre typer helsepersonell også kan jobbe ved intensivavdelingene.

– Dersom det er mangel over tid, bør man åpne opp for at andre typer helsepersonell kan jobbe ved intensivavdelinger, sier avdelingslederen.

Ved hans avdeling har de en mellomløsning. I mangel på intensivsykepleiere tar de inn ferske sykepleiere som læres opp internt på avdelingen.

Han peker på at det i de norske fagmiljøene er uenighet om hvilke leger og andre typer helsepersonell som skal jobbe ved intensivavdelingene.

– Denne diskusjonen bør vi ta – særlig når intensivplassene våre er en mangelvare og en eventuell økt utdanning først vil gi resultater over tid, sier Jacobsen.

Åpner for å endre

På direkte spørsmål om man kunne gjort som i Sverige, å bemanne med «undersköterskor» ved intensivavdelingene, svarer Anders Beyer, pressevakt ved Oslo universitetssykehus, følgende:

– Nei, ikke her og nå. Men i fremtiden vil vi måtte vurdere andre måter å bemanne norske intensivenheter på enn det som er normen i dag. Dette er også noe som bør vurderes i lys av erfaringer fra andre land som vi kan sammenligne oss med.

Han sier at OUS kunne klart å oppbemanne på lik linje med det Karolinska gjorde i april 2020, men det ville ha påvirket kvaliteten.

Høye innleggelsestall

Denne høsten har Norge hatt langt flere innlagt på intensivavdeling sammenlignet med Sverige. Aftenposten har hentet inn tall fra den svenske Socialstyrelsen og Helsedirektoratet som viser antall innlagte pasienter på intensivavdeling med påvist covid-19 fra september i fjor.

Frem til midten av oktober hadde svenskene flere intensivpasienter enn Norge, men så skjøt innleggelsestallene til værs i Norge.

Nådde smertegrensen

I Sverige har man som mål at det til enhver tid ikke skal være mindre enn 20 prosent kapasitet på intensivavdelingene. Men høsten 2020 hadde 13 av 21 regioner i Sverige gått under dette målet.

– Vi har nådd en form for smertegrense, sa Taha Alexanderson i kriseberedskapen ved Socialstyrelsen, til svenske Dagens Medicin.

Før svenskene oppskalerte antallet plasser, hadde Sverige 526 intensivplasser. Ved Karolinska oppbemannet man fra 32 til 139 plasser.

En kriseplan fra april 2020 skisserte hvordan Norges største helseforetak, Helse sørøst, kan håndtere flere enn 2500 covid-19-pasienter med omtrent 700 på intensiv.

– Planen beskrev høy risiko i gjennomføringen og redusert kvalitet i pasientbehandlingen. All planlagt behandling ville blitt utsatt, og et slik scenario er det ingen som ønsker, sa administrerende direktør Terje Rootwelt på Helse sørøsts nettsider.

I en normalsituasjon skal Norge ha 300 intensivplasser, ifølge Helsedirektoratet. Da Norge ble stengt ned våren 2020, ble det orientert om at man kunne få på plass mellom 1200 og 1400 intensivplasser. Dette viste seg derimot å ikke stemme.

En senere kartlegging viste at man i en unntakssituasjon kan mobilisere 925 intensivplasser. I fjor uttalte derimot helsedirektør Bjørn Guldvog at man i en kort periode kan håndtere 1200 intensivpasienter samtidig.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Sykehus
  4. Sverige