Nye barn i barnevernet skal få kartlagt helsen sin. Men det tar flere år før tilbudet er på plass for alle.

Ny lov sikrer at alle barn som barnevernet overtar omsorgen for, skal få en grundig, tverrfaglig helsekartlegging. Nå er utprøvingen i gang.

Tverrfaglig helsekartleggingteam i Oslo forbereder seg på å møte et barn. Fra venstre: Teamleder og psykologspesialist Kristin Furuholmen, psykiater Henriette K. Sandven fra Bup Syd og psykolog Margrete Hovland Malterud, Barne- og familieetaten. (Bildet på skjermen er ikke av det aktuelle barnet, men et godkjent illustrasjonsbilde).

I en hvit, gammel villa på Hasle i Oslo sitter fagfolk samlet rundt et bord og ser på en videoskjerm. Det er psykologer og psykologspesialister, barneleger, barnevernsfaglig ansatte og barnesykepleiere. Alle er med i Tverrfaglig helsekartleggingsteam, Oslo. Hver mandag kommer de sammen på Aline- og Frydenbergtunet. Snart skal de få møte et nytt barn.

De er ett av fem team landet rundt som prøver ut tverrfaglig helsekartlegging av barn som nylig er plassert i fosterhjem eller på institusjon. Fire nye team opprettes i høst.

Erfaringene skal gi grunnlag for en nasjonal ordning. Men det vil ta flere år før den er innført for alle.

Kan hindre flyttinger på sikt

Ordningen vil bare gjelde nye barn som plasseres av barnevernet, ikke dem barnevernet har omsorgen for i dag.

  • Aftenposten har kartlagt at 261 barnevernsbarn er blitt flyttet over 2000 ganger siden de kom under barnevernets omsorg.
  • Mange av dem er alvorlig psykisk syke og har diagnoser som personlighetsforstyrrelser, traumer, autisme og Asperger syndrom. Men barnevernet klarer ikke å skaffe dem riktig helsehjelp.

Den nye kartleggingen skal avdekke barnas helse- og omsorgsbehov, slik at de tidlig kan få riktig hjelp, omsorg og oppfølging. På sikt kan det hindre flyttinger i barnevernet.

– Vi må gjøre alt vi kan for å unngå at barn under offentlig omsorg går til grunne. Vi må så langt det er mulig forebygge flere slike alvorlige hendelser som Aftenposten har avdekket, sa barne- og familieminister Kjersti Toppe i et intervju nylig.

I dette rommet filmes samspill mellom barn og omsorgsperson, ofte en fosterforelder.

På møterommet får teamet et førsteinntrykk ved å se på videoopptak av barnet i samspill med fostermoren. På forhånd har de gjennomgått journaler og rapporter fra skole, PPT og omsorgspersoner. Så blir barnet tatt imot i familierommet.

I løpet av dagen skal han eller hun gjennom en legeundersøkelse og ulike tester. Mulige traumatiske opplevelser i oppveksten skal kartlegges. Teamet skal ha samtaler med barnet. Innimellom er det matpause, lek, spill og avslapping. Til slutt går de gjennom hva de har observert.

Etter å ha analysert resultatene, skriver teamet en rapport med forslag til tiltak og forslag om henvisninger til somatisk og psykisk helse.

Det er barnevernstjenesten som skal henvise barnet videre, for eksempel til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (Bup), Pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT) eller fastlegen.

Psykologspesialist Kristin G. Furuholmen leder Oslo-teamet. De begynte med kartleggingen i januar i år. Innen august skal de ha kartlagt 15 barn.

Barnet går gjennom flere tester. Disse puslespillbrikkene er del av en kognitiv test.

– Dette er nyttig, det er våre foreløpige erfaringer. Kartleggingen gir en god oversikt over barnas totale hjelpebehov, slik at vi kan koordinere hjelpen, sier hun.

– Dette er barn som nesten alltid trenger hjelp fra flere instanser. Barnevernstjenesten, men ikke minst barnets omsorgspersoner trenger kunnskap om dette, slik at de kan følge opp.

Furuholmen tror man vil fange opp ting som ikke ble sett tidligere.

– Det er viktig at en representant for Bup er med i teamet, slik at de kan formidle hva barnet strever med og beskrive problemene som faktisk hører hjemme i Bup, sier hun.

Les også

På under tre år måtte «Emma» flytte 15 ganger: «De visste ikke hva de skulle gjøre med en som meg»

Legeundersøkelse er en del av den tverrfaglige helsekartleggingen. Vibeke Gagnum, barnelege fra Sosialpediatrisk seksjon ved Oslo universitetssykehus, har legekontor vegg i vegg med familierommet.

– Krever vilje og ledelse for å lykkes

Helsekartleggingen bygger på det såkalte CARE-prosjektet, der 200 barn ble kartlagt mellom 2017 og 2020. (se fakta).

Anne Valen ledet prosjektet for de minste barna. Hun er enhetsleder i Bufetat region Sør.

– En stor fordel med denne modellen er at barnet settes i sentrum. Helse og barnevern blir enige om en felles forståelse av helse- og omsorgsbehov. Det bidrar til et mer helhetlig tilbud for barnet, sier hun.

– Hva blir den største utfordringen ved å gjennomføre dette på nasjonalt nivå?

– Generelt er det en utfordring å etablere team der to ulike etater møtes og skal samarbeide om barna. I tillegg møtes også to ulike lovverk, påpeker hun.

– Tverrfaglig arbeid som reguleres av ulike oppdrag, kultur og profesjoner, krever vilje og ledelse for å lykkes.

Barneombud Inga Bejer Engh.

Barneombudet: – En milepæl

Barneombudet har i flere år jobbet for en tverrfaglig helsekartlegging av barn under offentlig omsorg.

– Barnevernstjenesten har fått en plikt til å henvise barna til kartlegging. Det er i liten grad gjenstand for skjønn, sier barneombud Inga Bejer Engh.

– Det er en milepæl at vi har fått på plass en slik ordning.

Hun mener mange barn med psykiske helseutfordringer har gått under radaren. Noen har hun møtt i rettssalen i sin tidligere jobb som dommer: Barn som endte med å begå kriminelle handlinger, men aldri hadde vært utredet og fått riktig hjelp.

– Man kan ikke se på barna hva slags helseutfordringer de har. Det er lett å overse, særlig hos de stille barna, sier hun.

Hun sier gjennomføringen av loven er avhengig av at helsetjenesten tar ansvar for barn som er under offentlig omsorg.

– Nå må de to «siloene» barnevern og helsetjeneste klare å samarbeide tett, sier Bejer Engh.

– Fremover blir det viktig at spesialisthelsetjenestene i helseforetakene prioriterer dette høyt og bidrar til at ordningen etableres etter intensjonene. Det er avgjørende at alle partier på Stortinget bidrar til at finansieringen kommer på plass.

Kanskje på plass om tre års tid

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) sier at hun vil prioritere arbeidet med å gjøre helsekartlegging tilgjengelig over hele landet.

– Men det vil forutsette finansiering, og ikke minst: At vi klarer å rekruttere helsearbeidere som trengs inn i teamene, sier hun.

Det er bevilget 45 millioner til kartleggingen på statsbudsjettet i 2022. Tilbudet skal gradvis bygges opp.

– Når vil ordningen være innført nasjonalt?

– Det er ikke mulig å si nå. Men ambisjonen er at det kan være på plass i løpet av denne stortingsperioden, sier Toppe.

Det vil si innen høsten 2025.

Toppe vil i mellomtiden sikre en styrking av helsehjelp til barn i barnevernet, både i kommunehelsetjenesten og i psykisk helsevern.

Barneombudet har forståelse for at oppbyggingen kan ta noe tid.

– Dette gjelder barn i en svært utsatt og sårbar situasjon. Det må være kvalitet i arbeidet som gjøres med å bygge ut tverrfaglige helsekartleggingsteam over hele landet, sier Inga Bejer Engh.

Les alle artiklene i serien her.