Norge

Gjerdrumutvalget la frem rapport: – Vi må få et klarere ansvarsforhold

Mandag formiddag la Gjerdrumutvalget frem sin endelige rapport om forebygging av kvikkleireskred i Norge. Bakteppet er skredkatastrofen som tok ti liv i Gjerdrum i desember 2020. Utvalget foreslår blant annet å femdoble bevilgningen til NVE, som har det statlige ansvaret for forebygging av skred.

Gjerdrumutvalgets utvalgets leder, Inge Ryan, overleverte mandag Gjerdrumutvalgets utredning om forebygging av kvikkleireskred til olje- og energiminister Terje Aasland og kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram.
  • Frøydis Braathen
    Journalist
  • NTB
Nyhetsbrev Få oversikten over ukens viktigste saker i Aftenpoddens nyhetsbrev.

– Mye er gjort, men det er ikke godt nok. Derfor foreslår utvalget nye grep, sier Inge Ryan, leder av Gjerdrumutvalget, på pressekonferansen mandag.

Utvalget foreslår en Nasjonal handlingsplan som gir:

  • Tydeligere ansvarsfordeling
  • Mer og bedre kartlegging
  • Mer fysisk sikring av eksisterende bebyggelse
  • Ivareta ny utbygging
  • Tiltak for økt kunnskap og kompetanse

– Vi må få et klarere ansvarsforhold, så det ikke er tvil om hvem som gjør hva, sier Ryan.

Utvalget ønsker en veileder som tydeliggjør aktørenes oppgaver og ansvar.

De foreslår også en ny naturskadesikringslov.

– Vi mener risikoen for kvikkleireskred i dag er for høy. Flertallet i utvalget mener vi må ha en nullvisjon.

Vil ha kraftig økning i NVE-finansiering

Utvalget foreslår ikke en plikt for kommunene til å gjennomføre sikringstiltak, men mener staten har bedre forutsetning for det.

Det foreslår derfor å øke bevilgningen til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fra 0,3 til 1,5 milliarder kroner årlig. NVE har det statlige ansvar for skredforebygging.

– Det må satses målrettet på forskning og utvikling i geoteknikk og kvikkleire, sier Ryan.

Han understreket likevel at det er forbedringsmuligheter i kommunene.

– Det gjelder blant annet kommuners ansvar for håndtering av bekymringsmeldinger. Meldingene må registreres, det må være faste rutiner for oppfølging av meldingene, og at de ses i sammenheng.

Utvalget foreslår også en hjemmel for grunneier til å pålegge ansvarlig utbygger å gjøre sikringstiltak.

Slik så det ut i skredområdet i januar 2021, ett år etter katastrofen.

Huseierne ønsker strengere kontroll

Forbrukerorganisasjonen Huseierne mener det må bli strengere krav til kartlegging av og kontroll med risikoutsatte boområder.

– Boligeiere må kunne være trygge i boligene sine. Derfor må det bli strengere krav til kartlegging av og kontroll med risikoutsatte boområder, sier Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseierne.

I en pressemelding skriver organisasjonen at huseiere risikerer å nærmest stå på bar bakke etter slike tragedier, og at det derfor er viktig med kartlegging av og kontroll med risikoutsatte områder.

– Klimaendringene gjør at antall naturskader øker, sier Meyer.

– Det er viktig å starte med kartlegging, og vi har derfor bedt regjeringen følge opp dette allerede i forslaget til neste års statsbudsjett, fortsetter generalsekretæren.

– Må gjøre alt vi kan for at det ikke skal skje igjen

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) mener det er viktig å lære av Gjerdrum-skredet. Nå skal staten gå grundig inn i rapporten fra Gjerdrumutvalget.

– Vi må gjøre alt det vi kan for at det ikke skal skje igjen. Utredningen gir oss et svært godt grunnlag når vi nå skal jobbe videre med for å forebygge skadelige naturfarer i landet vårt, sier Aasland.

Han sier videre at staten nå skal bruke tid på å gå grundig inn i utredningen og se nøye på forslagene som fremkommer i rapporten.

– Utvalget foreslår mange tiltak. Både når det gjelder regelverksendringer, ansvarsdeling og forvaltningspraksis. Folk skal føle seg trygge i egne hjem, sier han.

Erosjon i bekk hovedårsaken

Natt til 30. desember 2020 gikk leirskredet i Ask i Gjerdrum, der ti mennesker mistet livet.

Hovedårsaken til skredet var erosjon i Tistilbekken, en bekk som går gjennom skredområdet. Det konkluderte Gjerdrumutvalget i sin første delrapport som kom i fjor høst.

Den første rapporten slår fast at det ble gjennomført tiltak for å bedre stabiliteten. Bekken ble erosjonssikret. I hovedsak ble det foretatt riktige vurderinger. Men det ble ikke gjort nok.

Advarte i 2009 om fare for skred

Flere bekker ved skredområdet i Gjerdrum kunne frakte bort jordmasser. I 2009 advarte kommunen om at det kunne utløse skred.

Bekkene går nedenfor boligfeltet Nystulia, som ble rammet av raskatastrofen. Helt fra byggingen av første del av boligfeltet på 2000-tallet har NVE og annen ekspertise vært spesielt opptatt av dem. Frykten var hele tiden at bekkene kunne rive med seg jordmasse og forårsake skred.

I forbindelse med at den første rapporten ble presentert i september i fjor, sa utvalgsleder Ryan at de mener kunnskapen om erosjon og varslene i forkant burde ført til sikring av bekken. Men Gjerdrumutvalget har ikke konkludert om noen hadde ansvar for dette, eller hvem det i så fall var.

Politiet siktet kommunen

I februar i år tok politiet ut siktelse mot Gjerdrum kommune etter kvikkleireskredet som tok ti menneskeliv 30. desember 2020.

Politiet mener siktelsen mot Gjerdrum kommune handler om systemsvikt og manglende oppfølging av varsler. Ordføreren betegner siktelsen som uventet og urimelig.

Les også

  1. Gjerdrum kommune i 2009: «Dette kan føre til undergraving og leirskred»

Les mer om

  1. Skredkatastrofen i Gjerdrum
  2. Gjerdrum
  3. Skred