Norge

Andre land gir Ukraina hjelp raskere. Norge kan få ripe i lakken, mener forsker

Det er ikke tilfeldig at Norge ligger et skritt etter andre vestlige land i hjelpen til Ukraina, mener Iver B. Neumann.

På andre siden av Grense Jakobselv i Øst-Finnmark ligger Russland. Det har konsekvenser for Norges håndtering av Ukraina-krigen, mener ekspert.
  • Vilde Skorpen Wikan
    Vilde Skorpen Wikan
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten over ukens viktigste saker i Aftenpoddens nyhetsbrev.

Norge sender ikke våpen til Ukraina. Det slo Utenriksdepartementet fast i starten av februar.

Men en knapp måned senere fikk pipen en annen lyd. Russland hadde invadert Ukraina, og Nato- og EU-land sendte villig våpen til ukrainerne.

Da ville Norge også være med.

– Vi legger oss dermed på samme linje som nære allierte og de øvrige nordiske landene, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Siden har 4000 norske M72 panservernraketter blitt sent til Ukraina.

Dette er ikke den eneste gangen regjeringen har ventet med å handle.

Ett skritt etter

Norge ligger ett skritt bak andre vestlige allierte i sin håndtering av Russlands angrep på Ukraina. Det mener statsviter Iver B. Neumann. Han er direktør ved Fridtjof Nansens Institutt og forsker på internasjonal politikk.

Et eksempel er utvisningen av russiske diplomater. Avsløringene om massedrap på sivile i forstaden Butsja utenfor Kyiv sjokkerte hele verden i begynnelsen av april. I hopetall ble russiske diplomater 5. april utvist fra EU-land.

Én dag senere fulgte Norge etter. Tre russiske diplomater ved Russlands ambassade i Oslo måtte forlate Norge, sa Støre.

Les også

Bildene fra Butsja sjokkerte verden. Det var bare begynnelsen.

Mønsteret er også synlig i debatten om Norge burde stenge havnene for russiske skip. Dette var én av tingene Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ba om da han talte til Stortinget i slutten av mars.

Støre sa tvert nei. Helt til EU noen dager senere varslet at de vurderer det som del av nye sanksjoner mot Russland. Da åpnet Norge for det samme.

Hva ligger bak nølingen og snuoperasjonene?

M72 panservernraketter var pakket og klare til å sendes fra Norge til Ukraina 3. mars. Men opprinnelig sa Norge nei til å sende våpen til Ukraina.

Prinsippenes pris

Iver B. Neumann mener det har å gjøre med to ting:

  • Norge er ikke med i EU
  • Norge deler grense med Russland

– Som ikke-medlem av EU er Norge mye mer sikkerhetspolitisk utsatt enn de fleste andre europeiske land. Derfor må vi holde en lav profil, sier Neumann til Aftenposten.

Ved å vente med å sende våpen til Ukraina til andre land hadde gjort det først, fikk regjeringen «ryggdekningen man mente man trengte», forteller han.

I tillegg vil regjeringen unngå å provosere Russland mer enn nødvendig. Norge vil holde spenningsnivået i Arktis lavt og er også opptatt av å ha et godt samarbeid med Russland på fiskeri og søk og redning i nord.

Avtalen med Russland er den «viktigste og største bilaterale fiskeriavtalen Norge har», sa Nærings- og fiskeridepartementet i en pressemelding i oktober.

Ukraina-krigen gjør at Norge må ta et tøft valg. Enten kan man stå opp for Ukraina og vise tydelig motstand mot Russisk aggresjon. Eller så kan man forsøke å holde en lav profil og bevare et noenlunde godt forhold med Russland.

Dette er såkalt realpolitikk – en avveining mellom idealer og et ønske om å ikke sette seg i fare. Dilemmaet er langt fra nytt.

Iver B. Neumann er en av Norges ledende eksperter på internasjonal politikk og sikkerhetspolitikk. Han sier at Ukraina-krigen avslører at Norge må gjøre avveininger mellom idealer og sikkerhet.

– Dette er en spenning som vi aldri kommer ut av i internasjonal politikk, sier Neumann.

– Det var dette den kalde krigen dreide seg om.

En velkjent strategi

Selv om Norge var tidlig ute med å bli Nato-medlem, tok myndighetene flere grep for å ikke havne i konflikt med Russland.

Strategien er kjent som «avskrekking og beroligelse»:

  • Nato-medlemskap og et solid forsvar skulle skremme Sovjetunionen fra å angripe.
  • Begrensninger på utenlandske baser og forbud mot atomvåpen på norsk territorium skulle vise Sovjet at Norge ikke var en trussel.

Det er flere som mener at dagens situasjon følger et kjent mønster.

– Gjennom hele den kalde krigen og i tiden etterpå har Norge prøvd å balansere forholdet mellom Sovjetunionen/Russland og mer krigshissige land, sier Erik Reichborn-Kjennerud.

Han forsker på Nato, krig og sikkerhetspolitikk ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

– Det er litt den linjen jeg føler at regjeringen prøvde seg på i den tidlige fasen av invasjonen, understreker han.

U.S. Marines-soldater deltok på Nato-øvelsen Cold Response i Norge 24. mars. Norge åpner for øvelser og tilstedeværelse av allierte soldater, men har lenge hatt begrensninger på at utenlandske styrker får ha baser på norsk territorium.

I pose og sekk?

Men er det vinn-vinn? Kan regjeringen stå opp for norske verdier, som demokrati og menneskerettigheter, og samtidig unngå å vekke russisk vrede ved å ikke handle først?

Iver B. Neumann påpeker at også dette har sin pris. Norge er kjent som et land som leder an i blant annet utviklingshjelp og fred- og forsoningspolitikk. Men avventingen overfor Ukraina kan bidra til å koste Norge ledertrøya som humanitær stormakt.

– Norge har ganske høy profil som humanitærmakt i verden. Og dette er jo også noe Norge selv setter pris på som del av sin identitet. Det er blitt en del av å være nordmann, sier Neumann.

– Den profilen får seg jo en ripe i lakken hver gang vi unngår å gjøre ting. Det er avveiningen.

Statsminister Jonas Gahr Støre var tydelig preget da Ukrainas president talte til Stortinget 30. mars. Men flere ganger har ikke regjeringen ivret med å yte hjelp til Ukraina.

Det viktigste om: Krigen i Ukraina
I vårt nyhetsbrev får du jevnlige oppsummeringer av det viktigste som skjer når det er store internasjonale nyhetshendelser. Temaet vil endres avhengig av hvilke store hendelser som pågår. Tema akkurat nå: Krigen i Ukraina. Meld deg på her

Les også

  1. De vaklet allerede. Ukraina-krigen kan velte ledere over hele verden.

  2. Putin sier han vil «denazifisere» Ukraina. Virkeligheten er helt motsatt, sier professor.

Les mer om

  1. Krigen i Ukraina
  2. Ukraina
  3. Russland
  4. EU
  5. Nato
  6. Sikkerhetspolitikk
  7. Internasjonal politikk