Vinteren kan bli rekorddyr. Her er seks tips for lavere strømregning.
Snart kommer den kalde vinteren. Disse rådene kan spare deg for tusenvis av kroner.
Dyr strøm er blitt en av høstens store snakkiser. Tørt vær, lite vindkraftproduksjon og dyr gass og kull i Europa får skylden.
Men hva kan du selv gjøre for å forberede deg på den kalde vinteren? I jungelen av råd finnes det både myter og smarte triks.
– Mange tror at belysning, elektriske apparater og klesvask bruker mye strøm. Men det utgjør veldig lite, sier markedssjef Anna Barnwell i det statlige selskapet Enova.
Så hva hjelper egentlig? Aftenposten har spurt Barnwell og Mathias Nilsson, den tidligere strømselgeren bak Facebook-gruppen Prismatch Strøm.
1. Sjekk fakturaen din
Nilsson har selv kalt seg «Norges første strøm-influenser». Nå hjelper han forbrukere med å kutte strømprisene.
Svært mange har altfor høye unødvendige gebyrer i strømavtalen sin, mener han.
– Her kan du kutte mye, sier Nilsson.
Han ramser opp eksempler: maksprisgaranti, gebyr for «grønn» strøm, donasjon til regnskog og så videre.
– Bare her kan du spare et par måneders strømforbruk. Altfor mange leser ikke fakturaen sin, sier han.
2. Se hvilke avtaler du kan få
Sammenlign priser hos de ulike leverandørene. Slik kan du presse ned prisen på din egen strømavtale.
Selskapet du har avtale med, ønsker naturligvis å beholde deg som kunde. Dermed vil det være mulig å forhandle ned prisen.
Hent inn nye tilbud hver måned, er Nilssons råd.
Ikke takk ja til dør- eller telefonsalg. De beste tilbudene får du på nettet, ifølge Nilsson.
3. Skru ned varmen
Anna Barnwell er markedssjef i det statlige selskapet Enova. De jobber for å redusere nordmenns energibruk.
Hun deler sparetipsene i to: de kortsiktige og de langsiktige. De mest kortsiktige er enklest å gjennomføre. De langsiktige koster ofte mer penger.
Det er spesielt én ting du kan gjøre for å spare penger allerede i dag:
Skru ned varmen. Det er Barnwells beste tips.
Med et varmestyringssystem kan du stille inn når varmen skal være på. Da kan du redusere oppvarming med opp til 20 prosent, ifølge Barnwell. Et slikt system trenger ikke å være dyrt.
4. Spar varmtvann
Varmtvann er det neste på listen. Oppvarming av vann står for rundt 20 prosent av strømforbruket ditt. Her kan du ha mye å hente.
Sparedusj er ett tiltak. Sparedyser på vannkraner er et annet. I sum kan de to tiltakene spare deg for mye.
Å være bevisst gjør en forskjell, mener Barnwell.
– Jeg tror det viktigste er at du tenker på hvor mye vann du bruker, sier hun.
5. Etterisoler
Et mer langsiktig tiltak kan være å etterisolere.
Dette vil på kort sikt være et kostbart tiltak, men det kan lønne seg på lang sikt.
– Dårlig isolering fører til kalde gulv og vegger. Luftlekkasjer merkes, sier Barnwell.
Alternativt kan du montere tettelister rundt vinduer om du har luftlekkasjer. Det er langt rimeligere.
6. Få nye varmekilder
Nye varmekilder kan også være strømsparende. Både vedovn og varmepumpe kan være besparende på lang sikt.
Strømprisen og typen bolig vil imidlertid være avgjørende for hvor lønnsomt dette vil være.
Enkelte hamstrer ved for å møte vinteren. Aftenposten/E24 besøkte nylig vedprodusent Varma på Hønefoss. Her selges det som aldri før.
Hva skjer med strømprisen?
Det har vært et år med tidvis skyhøye strømpriser. I september har vi hatt de høyeste prisene noensinne i Norden.
Nå er landsgjennomsnittet 88 øre pr. kilowattime (kWh) strøm. Fra 2012 frem til 2020 var snittprisen 35,6 øre pr. kWh, ifølge Statistisk sentralbyrå. I 2020 var snittet helt nede på 20,7 øre pr. kWh.
Men hvordan blir prisene fremover? Det er det mange som nå spekulerer på.
De siste dagene har vi fått en dupp i prisen. Det skyldes både nedbør og billig tysk og nederlandsk vindkraft, skriver E24. Men gleden er kortvarig.
Fredag kommer den gigantiske kraftkabelen til Storbritannia, North Sea Link, i prøvedrift. Det vil gi nordmenn høyere priser som følge av rekordhøye britiske strømpriser.
Men hvor mye dyrere det blir, er analytikere og Statnett uenige om.
2–3 øre pr. kWh, sier Statnett-sjef Hilde Tonne til NTB.
5 øre pr. kWh, sier analytiker Marius Holm Rennesund i Thema Consulting til NRK.
