Norge

300–400 trenger nye lunger årlig. Bare 30 får.

Legene ved Rikshospitalet må prioritere mellom pasientene hver eneste dag. Sigrid Laugen (40) fikk nytt liv med donorlunger. Eva-Beate Galgum (39) venter.

Sigrid Glastad Laugen (40) ble født med lungesykdommen cystisk fibrose. Huner en av de heldige som har fått nye lunger. Stein J. Bjørge

  • Tine Dommerud

70 prosent av dem som får nye lunger lever mer enn fem år. For tiden står 54 personer på venteliste for lungetransplantasjon i Norge. Legene må vurdere blant annet nytte og risiko for død. I en kronikk i Aftenposten skriver legene Are Martin Holm og Inga Leuckfeld om de vanskelige prioriteringene

En av dem som venter er Eva-Beate Galgum. Hun er ikke kommet på venteliste ennå, men vet at hun ikke kan overleve uten nye lunger. Hun er så svekket av senskader etter en kreftbehandling at hun knapt orker å snakke. Intervjuet med henne blir gjennomført på e-post, men svarene kommer raskt og klart.

Frisk av lymfekreft

Hun var i tidlig i 20-årene da hun fikk lymfekreft. Kreften ble blant annet behandlet med 20 strålebehandlinger mot lymfeknuter i brystregionen. Hun ble friskmeldt fra kreftsykdommen for mange år siden.

— Behandlingen ga ikke noen umiddelbare bivirkninger – men for ca. 5 år siden merket jeg at jeg begynte å bli mer og mer tungpustet. Etter mange undersøkelser konkluderte legene med strålebetinget lungefibrose, og at jeg etter hvert ville trenge nye lunger. Etter dette har lungefibrosen blitt gradvis verre, sier Eva-Beate Galgum.

Ingen behandling

Det finnes ingen behandling for lungesykdommen – bortsett fra lungetransplantasjon.

Antallet døde organgivere er ganske stabilt i Norge, rundt 100–120 pr. år. Men de færreste ender som donorlunger. Ifølge lege Are Martin Holm skyldes dette at lunger er skjørere organer enn f.eks. nyrene.

— Hvis dødsårsaken er en trafikkulykke eller hvis donor har ligget en stund i respirator før hjernedød fastslås, så tør man ofte ikke bruke lungene. På Rikshospitalet har vi et nytt apparat hvor vi kan koble på slike lunger og vurdere kvaliteten bedre, kanskje det kan gi oss noen flere lunger, sier han.

Lungekapasiteten til Eva-Marie Galgum er nå i underkant av 20 prosent.

— I vinter hadde jeg en kraftig infeksjon som har gjort meg en del verre, og min evne til å ta opp oksygen er blitt dårligere i etterkant. Etter infeksjonen måtte jeg starte med oksygenbehandling. Jeg har en oksygenkonsentrator som står fast hjemme, og i tillegg har jeg et mindre apparat som jeg kan ta med meg ut.

Les mer:

Les også

Markus (15) fikk litt vondt i bena. Fem dager etter lå han i respirator.

To barn

Eva-Beate Galgum er gift, og har en datter på 12 fra et tidligere forhold, og en fostersønn på 9 år. Gutten har bodd hos familien i 6 år. Inntil for ca. 2 år siden jobbet hun som miljøarbeider ved Hamar krisesenter.

— Det er en givende og utfordrende jobb.

Galgum beskriver det som utrolig slitsomt å ha lite lungekapasitet. Hun blir sliten og andpusten av alt.

- Jeg orker å stelle meg selv, jeg reiser ut på små turer i lokalmiljøet, jeg kan se på en fotballkamp som barna spiller, lage litt enkel mat og slike småting – men da ved hjelp av oksygentilførsel. Jeg har rullestol som jeg benytter hvis jeg skal bevege meg stort lengre enn til og fra bilen, sier hun.

39-åringen følges tett opp av Rikshospitalet, og blir fortløpende vurdert opp mot transplantasjon. Neste vurdering er i mai.

Fikk nytt liv

Sigrid Glastad Laugen (40) kjenner seg godt igjen i Eva-Beates hverdag. Glastad Laugen ble født med lungesykdommen cystisk fibrose. Hele livet har hun drevet med lungedrenasje for å få opp slim flere timer hver eneste dag. Hun sto på liste for å få nye lunger i ca. et halvt år, og lille julaften for drøyt fire år siden kom telefonen om at hun sto på liste for å få nye lunger. På vårparten fikk hun telefonen som skulle endre så mye.

Så ofte hun orker, er Eva-Beate Galgum ute på tur. Nå har hun ikke krefter til å gå på egne ben, og bruker rullestol. Stein J. Bjørge

— Det var en stor operasjon. På forhånd viste jeg ikke hva jeg gikk til, og da jeg kjørte opp til Rikshospitalet ante jeg ikke hva jeg gikk til.Jeg hadde ikke med meg tannbørste en gang, alt skjedde så fort.

Selve operasjonen tok seks timer. De slitne lungene ble fjernet, og de nye kom på plass. Etter fire uker forsøkte kroppen å støte ut den ene lungen, men det ble behandlet med medisiner.

Måtte lære å le

— Jeg måtte lære mye på nytt. Å le, å trekke pusten ned i lungene. Både mentalt og fysisk måtte mye på plass, sier Sigrid Laugen.

Nå lever hun et mer eller mindre vanlig liv, hun jobber i familiebedriften og som konsulent i stiftelsen Organdonasjon

— Av og til blir jeg sliten. Men det er deilig å bli sliten av en dag på jobb. Og det er herlig å kunne le uten å få en hostekule.

Syk nok og frisk nok

Bare noen kilometer unna friske Sigrid Glastad Laugen sitter Eva-Beate Galgum. Hun håper på å være en av de ca. 30 i året som får nye lunger.

— Hittil har jeg ikke vært riktig syk nok – men nå er jeg visst helt på grensen. Og som legene på Rikshospitalet sier til meg: Først må du vurderes som syk nok, deretter må du være frisk nok til å overleve». Det er en tøff beskjed å leve med – for jeg er konstant redd for å bli for syk til å få nye lunger. Jeg har nå en rekke undersøkelser av hele kroppen foran meg – for å se at kroppen min tåler en transplantasjon. Men legene har sagt at jeg som såpass ung har gode odds til å greie dette, heldigvis!

Are Martin Holm og Inga Leuckfeld, overleger ved lungeavdelingen, hjerte- lunge og karklinikken ved Oslo universitetssykehus, kan ikke si noe om Galgums sjanser for å få nye lunger, annet en at hun er innenfor den pasientgruppen som blir prioritert.

De fleste lever lenge

— Det finnes antagelig noen tusen mennesker i Norge som har en livstruende og sterkt invalidiserende lungesykdom. Et sted mellom 300 og 400 trenger nye lunger hvert år. 70 prosent av dem som lungetransplanteres i Norge er i live etter fem år, og mange av disse har meget god lungefunksjon. Dessverre er antall organer som er tilgjengelig for transplantasjon bare rundt tredve pr. år, sier Are Martin Holm.

Nesten daglig må de ta stilling til "Hvem skal få? Hvordan velger vi"

I en kronikk i Aftenposten trekker legene Are Martin Holm og Inga Leuckfeld frem ulike dilemmaer ved utvelgelse av personer som er så heldige at de får en ny sjanse i livet.

— I vårt samfunn er likeverd viktig. Men om alle skulle prioriteres likt, for eksempel med et kølappsystem, kunne det føre til transplantasjoner hos personer som har liten sjanse til å overleve, slik at organene kommer til liten nytte. Det kan også føre til at personer med akutt behov for livreddende tiltak kommer etter personer som egentlig kan vente litt til. Det er klart at en individuell vurdering av både nytte og behov er viktig, skriver de.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Helse

Relevante artikler

  1. SPREK

    Benedicte (25) var forberedt på å dø. Nå lever hun et aktivt liv for personen som reddet henne.

  2. NORGE

    Pårørende slipper å ta stilling: Nå blir det enklere å donere vekk organer

  3. NORGE

    Alder avgjør om lungesyke kan få nye organer

  4. NORGE

    Han er 79, men har hjertet til en 47-åring

  5. A-MAGASINET

    Katrine Håkstad klarte knapt å puste. Så ringte telefonen.

  6. KRONIKK

    Sikkerhetsrutiner må på plass — for å hindre utglidning når leger gis råderett liv og død