Norge

Staten led nederlag mot terroristen i første runde. Disse spørsmålene blir viktigst i ankesaken

Hva er terskelen for at noe skal kalles et brudd på menneskerettighetene? Hvordan begrunnes soningsregimet til Anders Behring Breivik?

Massedrapsmannen og terroristen Anders Behring Breivik (37) fikk medhold av tingretten i at hans menneskerettigheter er krenket i fengselet. Nå skal ankesaken opp. Foto: Olav Olsen, Aftenposten

  • Andreas Bakke Foss
    Journalist

Da tingrettsdommer Helen Andenæs Sekulic 20. april i fjor ga Anders Behring Breivik medhold i at terroristens soningsforhold bryter med menneskerettighetene, var overraskelsen tydelig hos Regjeringsadvokaten.

– Jeg er alltid overrasket når ikke retten hører på det som er riktig vurdering av både faktiske ting og jusen, sa prosessfullmektig Marius Emberland én time etter at dommen ble kjent.

Staten, som ble dømt til å betale over 330.000 kroner i saksomkostninger, mener dommen er helt feil.

Tirsdag begynner den seks dager lange ankebehandlingen i Skien fengsel, der terroristen soner sin straff.

  • Her kan du lese hele ankeerklæringen fra Regjeringsadvokaten

Skille mellom ulike faser av soningen

Eksperter Aftenposten har snakket med, tror staten vil følge samme strategi som i tingretten, tross nederlaget.

– Staten har ikke endret synspunkt, men mener at tingretten har vurdert både reglene og den faktiske situasjonen feil. Jeg tror derfor at staten vil føre samme strategi, men enda klarere adressere de temaene der staten er mest uenig med tingretten, sier advokat Thomas Horn, partner i Schjødt og en av Norges fremste eksperter på isolasjonsspørsmål og menneskerettigheter.

Kjetil Mujezinović Larsen, professor ved Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo, tror heller ikke staten nødvendigvis vil endre selve strategien, siden de legger til grunn at tingrettens dom nokså klart ikke er korrekt.

– Det er vel likevel nærliggende å tro at Regjeringsadvokaten vil ha enda sterkere oppmerksomhet på sine mest sentrale argumenter. Ut fra anken ser det ut til at Regjeringsadvokaten også vil ha en litt annen fremstilling av sakens faktum, ved i større grad å skille mellom ulike faser av soningen, sier Larsen.

Rettsaken som starter tirsdag skal gå samme sted som forrige gang, i gymsalen i Skien fengsel der terroristen for tiden soner. Foto: Lise Åserud, / NTB scanpix

Terskelspørsmålet blir sentralt

Tingretten mener Behring Breiviks soningsforhold utgjør «umenneskelig behandling». Staten mener på sin side at tingretten har lagt terskelen altfor lavt.

Terroristen har sittet isolert siden juli 2011. Han har ikke kontakt med medfanger, men har hatt mer kontakt med fengselsbetjenter etter tingrettens dom.

Eneste besøk av noen ikke-profesjonelle aktører var da han fikk besøk av sin mor i mars 2013.

Han mottar besøk av en profesjonell besøksvenn gjennom glassvegg. Møter med helsepersonell og prest skjer også med glassvegg. Møter med egne advokater skjer nå med gittervegg. Han har også brevkontroll.

Men hvor høy er terskelen som skal overstiges før det kan konkluderes med at terroristens menneskerettigheter er krenket? Spørsmålet vil bli enda mer sentralt i denne runden.

– Jeg tror Regjeringsadvokaten kommer til å ha et forsterket fokus på det som kalles «terskelspørsmålet», altså hva som er terskelen for at noe skal kalles et menneskerettighetsbrudd, sier Horn.

Han mener tingrettsdommen var grundig og god og påpekte en rekke kritikkverdige forhold.

– Men så er det et spørsmål om de kritikkverdige forholdene var så alvorlige at de utgjorde et menneskerettighetsbrudd, sier Horn.

– Vil nok ha sterkt fokus på begrunnelsen for soningsregimet

Kjetil Mujezinović Larsen er enig i at terskelspørsmålet vil bli sentralt, men sier dette tross alt var et sentralt tema for staten også under tingrettens behandling.

– Staten vil nok ha sterkt fokus på begrunnelsen for soningsregimet, på betydningen av de kompenserende tiltakene som er iverksatt for å motvirke skadelige virkninger, og på hvilken kontakt Breivik faktisk har med andre personer, for å begrunne at dette etter statens syn ikke er umenneskelig behandling i Den europeiske menneskerettskonvensjonens forstand, sier Larsen.

Saksøker Anders Behring Breivik sammen med prosessfullmektig Øystein Storrvik og advokat Marius Emberland fra Regjeringsadvokaten i tingretten i fjor. Foto: Olav Olsen, Aftenposten

– Kan komme i faresonen

Da tingretten ga Behring Breivik medhold i at hans menneskerettigheter var krenket i fengselet, kalte Horn det «svært modig» av dommeren.

Han sa at det ikke var tvil om at Kriminalomsorgen har fått en kraftig ripe i lakken.

Slik svarer Horn på spørsmålet om hva som blir avgjørende for de tre dommerne i ankesaken denne uken.

– At man kunne gå veldig restriktivt til verks mot Behring Breivik i utgangspunktet er det ikke noen tvil om. Samtidig er det i Breiviks sak så sterke inngrep over så lang tid at man hele tiden må sørge for å vurdere nødvendigheten av alle inngrepene. Er det inngrep som er uhensiktsmessig strenge, eller foretar man ikke en vurdering som man burde foretatt, kan man komme i faresonen, sier Horn.

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted skal selv føre ankesaken på vegene av staten. Foto: Tor Stenersen, Aftenposten

Professor Kjetil Mujezinović Larsen mener det avgjørende til syvende og sist er om lagmannsretten finner det bevist at Breivik er utsatt for et soningsregime som totalt sett overskrider terskelen for umenneskelig behandling.

– Her er det avgjørende både hvordan lagmannsretten vurderer sakens faktiske forhold, sammenlignet med tingrettens vurdering, samt hvilken forståelse lagmannsretten legger til grunn av Den europeiske menneskerettsdomstolens retningslinjer fra sammenlignbare saker, sier Larsen.

Les mer om

  1. Behring Breiviks søksmål mot staten
  2. Kriminalomsorgen
  3. Anders Behring Breivik
  4. Menneskerettigheter

Behring Breiviks søksmål mot staten

  1. NORGE

    Den europeiske menneskerettighetsdomstolen avviste Behring Breiviks klagesak mot Norge

  2. DEBATT

    «22. juli» skal ikke være en serie om terroristens historie | Sara Johnsen

  3. DEBATT

    Vi får ikke mer kunnskap om massedrapsmenn ved å studere enkelttilfeller | Pål Grøndahl

  4. DEBATT

    Nei, vi har ikke snakket nok om Anders Behring Breivik. Vi har nesten ikke snakket om ham i det hele tatt

  5. NORGE

    Anders Behring Breivik har byttet navn

  6. NORGE

    Høyesterett avviser anken til Behring Breivik