Norge

Nyhetsanalyse: Foreldrene tjente på politiets somling

I Jakobs tilfelle handlet helsevesenet og barnevernet raskt. Hos politiet ble saken liggende. Det ga foreldrene strafferabatt.

Håkon Letvik er journalist i Aftenposten. Han har i flere tiår skrevet om vold mot barn.
  • Håkon Letvik
    Håkon Letvik

A-magasinets historie om seks uker gamle Jakob, som kom med noen blåmerker på helsestasjonen, er på mange måter historien om et system som virket.

Under blåmerkene hadde gutten 19 ribbensbrudd. De var livstruende for ham; lungene kunne ha klappet sammen. Hvis helsesøster Solveig Ude ikke hadde reagert på merkene, hvilken retning hadde Jakobs liv tatt?

- Har noen slått ham, spurte helsesøster Solveig Ude da hun så blåmerkene på den lille gutten.

Ude spurte: «Har noen slått ham?»

Et ubehagelig spørsmål å stille, et nærmest krenkende spørsmål å få. Men helsesøsteren stilte spørsmålet mange helsesøstre ikke stiller.

  • Les historien her: Hva skjedde med Jakob?

Toppen av isfjellet

Aftenposten har de siste to årene gått gjennom mer enn 200 dommer som gjelder vold mot barn. Dette er bare toppen av isfjellet. Mye vold oppdages aldri. Av de sakene som blir anmeldt, ender bare 10-20 prosent med tiltale og rettssak. Noen få saker ender med frifinnelse.

I denne saken reagerte helsesøster, barnelege, barnevern og Aline familiesenter raskt og effektivt for å hjelpe Jakob, som nå har fått en ny start hos fosterforeldre.

Hos politiet derimot, ble saken liggende i lengre tid - til tross for beskjed om at slike saker skal prioriteres.

– Tåler ikke innbrudd i barns liv

Riksadvokaten har i over ti år instruert både politiet og påtalemyndigheten om at vold og overgrep mot barn skal prioriteres og behandles spesielt grundig.

Politidirektøren ga i juni det samme signalet – og en klar marsjordre til politimestrene – i et intervju med Aftenposten:

– De som trenger politiet mest, har sett for lite til politiet. Vi kan tåle et hytteinnbrudd, men vi kan ikke tåle innbrudd i barns liv. Dette er ikke noe «valgfag» lenger: Den politileder som ikke har fått med seg de sterke signalene fra storting, regjering, riksadvokat og meg, har ikke fulgt med i timen, sa Odd Reidar Humlegård.

Likevel har det tatt to år og tre måneder å få Jakobs sak for retten.

Oslo tingrett mener at et grep som dette, utført med stor kraft, påførte Jakob 19 ribbensbrudd.
Les også

Politidirektøren: – De som trenger politiet mest, har sett for lite til politiet.

Fikk strafferabatt etter sommel

Politiet gjennomførte en grundig og omfattende etterforskning, når de først kom i gang. Men først én uke etter at skadene ble oppdaget, ble mor og far pågrepet, avhørt og fremstilt for varetektsfengsling.

Etterforskningen var rettet inn mot faren som hovedmistenkt, og var dermed ikke så åpen og objektiv som den skal være. Også mødre bruker vold mot barna sine.

Først ett år etterpå ble det gjennomført rekonstruksjon. Bistandsadvokat Brit Kjelleberg måtte deretter purre på fremdriften i saken fem ganger, uten å få svar.

Ikke før 16. juli 2016 – over to år etter at skadene på Jakob ble oppdaget – tok statsadvokaten ut tiltale.

Hver tredje som dømmes for barnevold, får strafferabatt

Strafferammen for grov familievold var seks år. Nå er maksimumsstraffen hevet til 15 år.

I oktober avsa Oslo tingrett dom: ett år og åtte måneders fengsel for faren, som ble dømt for å ha påført sønnen skadene. Moren ble dømt til fem måneder for å ha hensatt gutten i en hjelpeløs tilstand.

Dommen er anket og er dermed ikke rettskraftig.

Begge fikk solid strafferabatt på grunn av sommel hos politi og statsadvokat.

Aftenposten ønsket å intervjue politibetjenten som hadde ansvar for etterforskningen om hvordan den ble gjennomført. Da kunne vi fått svar på hvorfor denne saken tok så lang tid. Men både Oslo-politiet og statsadvokaten sa nei til det.

Klare signaler

Regjeringen har nettopp lagt frem sin opptrappingsplan for bekjempelse av vold mot barn, etter ordre fra et enstemmig storting.

Opptrappingsplanen legger opp til at de mange ulike etatene må samarbeide bedre og reagere raskere når barn utsettes for vold og overgrep.

Aftenpostens gjennomgang av flere hundre dommer har imidlertid vist at en tredjedel av disse sakene ender med solid strafferabatt på grunn av sommel og «liggetid» hos politi og påtalemyndighet.

Når skjer det igjen at en voldsutøver får strafferabatt på grunn av myndighetenes sommel?