La oss hoppe 100 år tilbake i tid, til 19. mars 1915. I jakten på en niende planet, kalt Planet X, har ansatte ved Lowell-observatoriet i Flagstaff i Arizona fotografert store områder av nattehimmelen – og akkurat denne natten fanget de opp en liten dott som skulle vise seg å være et nyoppdaget romlegeme. Der og da forsto de imidlertid ikke hva de hadde fanget i linsene sine. Det skulle gå ennå 15 år før astronomen Clyde Tombaugh på ny fant dotten, på bilder tatt i januar 1930. Pluto var funnet – og gled inn som nummer ni i rekken av planeter i bane rundt Solen.

Pluto skulle få tumle i glansen i 76 år.

Pluto ble degradert

I de siste tiårene av 1900-tallet ble sonde etter sonde skutt ut mot planetene i solsystemet vårt. Men det var én planet som aldri fikk noe besøk – Pluto. Da sonden New Horizons endelig ble sendt mot planeten i januar 2006, var det mange Pluto-entusiaster som gledet seg.

Men det ble en nedtur for mange da Den internasjonale astronomiske union bare noen måneder senere degraderte Pluto. Den fikk ikke lenger være en planet, men skulle heretter defineres som en dvergplanet. Så sårt var dette for mange astronomer at fortsatt jobber mange av dem for en omkamp. Det vil neppe skje. Konsekvensen vil i så fall være at også andre nyoppdagede romobjekter måtte tas inn i «varmen». For eksempel Eris.

Langt, langt ute svever Eris

I januar 2005 fant et team av astronomer et stort romobjekt hele 17,7 milliarder kilometer fra Jordens bane. Det er tre ganger lenger ut i solsystemet enn Pluto. Det vil, med dagens teknologi, ta opp til 30 år å nå ut dit. Og når vi først er der, finner vi også et romlegeme som er enda større enn Pluto, med en diameter på opp mot 3000 kilometer. Eris synes å være bygget opp av stein og is på samme måte som Pluto.

Eris faller nå også inn i kategorien dvergplaneter og er den største som er funnet til nå. Den bruker 557 år på et omløp rundt Solen.

Å være eller ikke være en planet

Merkur er en planet. Pluto og Eris er ikke planeter. Det er ikke veldig stor forskjell på dem i størrelse. Så hvorfor skal Den internasjonale astronomiske union (IAU) skille mellom dem? Vel, etterhvert som det ble oppdaget stadig flere større romobjekter, etterlyste mange astronomer en avklaring av hvordan objektene skulle defineres. Og det har de fått etter det omstridte møtet i IAU i august 2006. Definisjonen på en planet er nå slik:

  • Den må være i bane rundt Solen.
  • Den må ha så stor masse at dens selvgravitasjon er sterkere enn kreftene i et fast legeme, slik at legemet kommer i hydrostatisk likevekt (blir kuleformet).
  • Den må ha renset opp i nabolaget rundt sin egen bane. Det avgjørende er punkt 3. At objektet må ha renset opp i nabolaget, betyr veldig enkelt sagt at mange mindre objekter har slått seg sammen og dannet et større, og at dette store objektet så å si hersker i sin bane.

Dvergplaneter oppfyller de to første kriteriene, men ikke det siste. For eksempel regnes Pluto nå som en del av det såkalte Kuiperbeltet, et område som minner mye om asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter, bare mye større.

Det finnes mange, mange dvergplaneter

IAU har i dag bare godkjent fem romobjekter som dvergplaneter – Ceres, Pluto, Haumea, Makemake og Eris. I tillegg vil Orcus, 2002 MS4, Salacia, Quaoar, 2007 OR10 og Sedna ganske sikkert komme inn i rekken. Men det finnes langt flere, mener astronomene. De vet om et hundretall av det som kalles transneptunske objekter, det vil si objekter som går i bane rundt Solen med en snittavstand større enn planeten Neptuns avstand. Neptun er den ytterste av de åtte planetene i solsystemet vårt. Og kanskje vil kategorien dvergplaneter snart omfatte flere tusen objekter i solsystemet vårt, tror astronomene.

Sonder besøker dvergplaneter i år

Sonden New Horizons har reist ufattelige 4,6 milliarder kilometer siden den ble skutt opp med kurs mot Pluto for ni år siden. Om bord har den litt av asken etter astronom Clyde Tombaugh, som altså oppdaget Pluto i 1930.

Sonden New Horizons har reist mot Pluto i ni år og kommer frem i juli. Den vil ikke gå inn i bane rundt dvergplaneten, men rase forbi. Den har derfor forholdsvis kort tid til å studere både Pluto og dens minst fem måner.
NASA

Da New Horizons ble skutt opp var Pluto en planet, men kort tid etter ble den degradert til dvergplanet. Det gjør selvfølgelig ikke ferden mindre spennende. Aldri før har en romsonde studert et romobjekt på nært hold så langt ute i solsystemet vårt. Når New Horizons er nærmest Pluto i midten av juli i år, vil den dessuten møte flere Pluto-måner astronomene ikke ante noe om på tidspunktet for oppskytningen. I dag er det funnet fem slike måner, men antagelig vil New Horizons kunne finne enda flere. Se video: New Horizons nærmer seg Pluto

Det første møtet med en dvergplanet skjer imidlertid allerede i mars/april. Da er sonden Dawn fremme ved Ceres, en dvergplanet som ligger adskillig nærmere Jorden. Ceres opplevde det motsatte av Pluto, den ble oppgradert. Før den fikk status som dvergplanet ble den regnet som den største asteroiden i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter.

Sonden Dawn har allerede besøkt asteroiden Vesta og er nå på vei mot dvergplaneten Ceres. Den vil legge seg i bane rundt dvergplaneten og kartlegge den til minste detalj.
NASA

Sonden Dawn har allerede et godt stykke arbeid bak seg. I 2011 og 2012 tilbrakte den nesten ett år i omløp rundt asteroiden Vesta, som har en diameter på 525 kilometer. Asteroidene er interessante for astronomene fordi de defineres som delene som ble til overs da planetene ble dannet i solsystemet for 4,5 milliarder år siden. Og takket være Dawn er Vesta nå kartlagt nesten ned til minste detalj. Se video: Dawns farvel med Vesta

Den samme typen kartlegging vil skje når Dawn legger seg i en bane rundt dvergplaneten Ceres. Banehøyden vil variere fra rundt 13.000 kilometer og ned til 375 kilometer over overflaten. Observasjonene av Ceres vil gå over flere måneder.

Les også:

Pluto – planeten som ble degradert

Neptun ble allemannseie – og nesten glemt

Rosetta følger komet rundt Solen