Norge

Pappapermisjonens mor er død

Grete Berget gjorde nybrottsarbeid da hun på 1990-tallet innførte en egen permisjon som var forbeholdt fedre. Torsdag døde hun, 63 år gammel.

Grete Berget sovnet inn onsdag, 63 år gammel.
  • og NTB
Nyhetsbrev Få oversikten over ukens viktigste saker i Aftenpoddens nyhetsbrev.

2017 var bare noen dager gammel da Berget fortalte at kreften hadde kommet tilbake med så stor spredning at det ikke lenger handlet om å bli frisk, men om å leve så lenge og så bra som mulig.

–Jeg har sagt til døtrene mine at når jeg dør, så er det fordi jeg er så sliten og kroppen er så utkjørt at det sikkert er en befrielse for meg, sa hun til Dagbladet.

Berget døde onsdag, 63 år gammel.

Endret Norge

Grete Bergets største politiske fotavtrykk er innføringen av fedrekvoten ved fødselspermisjon. Hun fremmet forslaget som barne- og likestillingsminister i Gro Harlem Brundtlands Ap-regjering i 1993.

Lovendringen var med på å forandre Norge. Berget sa senere at hun følte seg glad og stolt hver gang hun så en mann trille en barnevogn, et syn som var helt uvanlig for noen år siden.

Daværende barne- og familieminister Grete Berget, utstyrt med alt som trengs for å kunne kombinere statsrådsposten med amming av lille Oda, planlegger endrede regler for fødselspermisjon.

Glasstak

Berget skapte overskrifter da hun ble den første statsråden som fikk barn og deretter tok ut permisjon.

Kritikken kom fra alle kanter, også fra egne partifeller. Noen stilte spørsmål om det var konstitusjonelt greit at en statsråd tok permisjon. Andre mente Berget sviktet kvinnene fordi hun «bare» tok permisjon i tolv uker. Mannen tok resten.

«Dette ble mitt glasstak», skrev Berget på sin Facebook-profil mot slutten av 2016.

–Jeg var overbevist og trygg på at en småbarnsmor også kunne ta på seg jobben som statsråd. Men verden var ikke klar. Jeg fikk det rett i fleisen. Dette provoserte, mintes hun.

Oslo 6. august 1993. Partnerskapsloven. Barne- og familieminister Grethe Berget gratulerte alle som inngikk partnerskap i Rådhuset denne dagen. Karen Christine Friele og Wenche Lowzow inngår partnerskap.

Grunnfjellet

Grete Berget kom fra Vinstra i Gudbrandsdalen, og hun beholdt dialekten og tilhørigheten til bygda livet ut.

Hun vokste opp i klassiske arbeiderkår der bestefaren var første formann i Ruste Arbeiderlag etter at Martin Tranmæl hadde holdt «en kraftig og manende tale» i ungdomshuset en vårdag i 1926, og bestemoren satt i styret i kvinnelaget i 17 år.

«Landsmøtene vart haldene rundt om i heimane. Hugsar godt at vi som barn var med på møte. Må vel seiast å tilhøre Aps grunnfjell» – skrev Berget i et annet innlegg på Facebook-siden sin.

Daværende generalsekretær Grete Berget i Europabevegelsen (t.h.) sammen med sentralstyremedlem Ingrid Nergaard på Pariser Platz foran Brandenburger Tor under EUs 50-årsjubileum i 2007.

Fra rådgiver til statsråd

Med en slik bakgrunn ble det Ap for Berget. Hun startet sin rikspolitiske karrière som nestleder i ungdomspartiet AUF.

Berget var deretter personlig rådgiver for Brundtland før hun ble spurt av statsministeren i 1991 om å bli barne- og likestillingsminister. Den jobben hadde hun frem til 1996.

Etter fire påfølgende år som informasjonssjef i Arbeiderpartiet ble Berget først rådgiver og senere generalsekretær i Europabevegelsen. De siste årene jobbet hun som seniorrådgiver ved informasjonsavdelingen hos Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Berget etterlater seg mann og to voksne døtre.