Norge

Dansk lege: Hjertefeil tok livet av mange generasjoner konger

Norges siste middelalderkonge kan ha hatt Brugadas syndrom. Hvordan endret det historien?

Svein Tjugeskjegg (ca. 960 – 1014) er en av de store danske vikingkongene som også har vært med på å prege norsk historie. Ifølge en ny teori hadde han hjertesykdommen Brugadas syndrom. Han døde plutselig, 54 år gammel. Foto: WIKIPEDIA

  • Terje Avner

En lang rekke etterkommere av danske Svein Tjugeskjegg hadde Brugadas syndrom, ifølge en ny teori. Tidlig død påvirket både dansk og norsk historie.

Nesten 400 år etter Tjugeskjeggs regjeringstid døde den dansk-norske kongen Olav IV Håkonsson plutselig, bare 16 år gammel. Han var etterkommer av Tjugeskjegg, og ved den unge kongens død mistet Norge sin siste middelalderkonge.

Olav var sønn av svensknorske kong Håkon VI Magnusson og danske Margrete, datter av Valdemar Atterdag, og det var moren Margrete som overtok tronen etter sønnen. Det ble begynnelsen på unionstiden med Danmark og en lang nedgangstid for Norge.

Ifølge en ny teori var det en arvelig sykdom som tok livet av Kong Olav IV og en lang rekke andre menn i hans kongelige slekt gjennom 400 år.

  • På slutten av 1300-tallet ville den islandske storbonden Jon Håkonsson gi Norges unge kong Olav IV Håkonsson et verk om hans rike og hans folk. Kongen døde før han kunne få den . Les historien om Fløytabok.

Olav IV Håkonsson (1370 - 1387) var konge av Norge fra 1380 til -87. Han var konge av Danmark fra 1376 til -87. Illustrasjon fra portrett på billedvev i Kronborg slott.

Direkte etterkommere av Svein TjugeskjeggDet er den danske rettsmedisineren Jørgen Lange Thomsen som i en ny bok skriver at en rekke av etterkommerne etter den danske kongen Svein Tjugeskjegg (ca. 960 – 1014) antagelig arvet Tjugeskjeggs hjertefeil, en kanalsykdom i hjertet kalt Brugadas syndrom. Ifølge Tidsskrift for Den norske legeforening er dette en sykdom som første gang ble beskrevet i 1992, og som har fått stor oppmerksomhet på grunn av høy risiko for plutselig død hos unge og ellers helt friske individer.

I danske arkiver finnes det flere hundre norske middelalderdokumenter. Norske historikere vil ha dokumentene hjem igjen.

«Kommer ikke Olav Trygvasson?»

Enhver nordmann kjenner Bjørnstjerne Bjørnsons dikt om den norske kongen Olav Trygvasson: «Hvor bliver Ormen Lange, kommer ikke Olav Trygvasson?». Og vi kjenner svaret; Nei – Olav Trygvasson kom ikke. Og det var antagelig Svein Tjugeskjeggs skyld. Sagnet sier at Olav hadde gått til sengs med Sveins søster, Tyra Haraldsdatter, og at Svein var rasende. Så han utkommanderte en stor flåte for å stoppe Olav Trygvasson på hans ferd hjem gjennom Øresund i år 1000. Slaget har gått inn i historien som «slaget ved Svolder», skjønt ingen er sikker på akkurat hvor Svolder var. Slaget endte i alle fall med Olavs død, ikke på grunn av hjertesykdom, men mer trolig på grunn av en pil eller et sverdslag fra en av danskekongens menn.

  • Dokumentet som kalles «Sættargjerden» – eller på latin Compositio Tunsbergensis – er et av de viktigste norske middelalderdokumenter som fortsatt finnes . I sommer var det hjemme en kort stund.

Tjugeskjegg døde 54 år gammel

Svein Tjugeskjegg hevdet overherredømme over Norge fra år 1000 til 1014, Han rakk akkurat også å erobre England før han døde plutselig, 54 år gammel, 3. februar 1014. En teori har vært at han døde av slag, men ifølge Thomsens teori døde han altså av Brugadas syndrom. Og han førte sin sykdom videre til etterkommerne.

Ved Tjugeskjeggs død ble en av hans sønner, Harald, konge i Danmark, og en annen sønn, Knut, konge i England. Begge døde plutselig, henholdsvis 29 og 39 år gamle.

Tjugeskjeggs datter, Sigrid, fikk flere barn, og to av dem, Harald Hen og Olaf Hunger, døde også plutselig, henholdsvis 40 og 43 år gamle.

Og slik fortsatte det gjennom en rekke generasjonsledd i nesten 400 år. Det fikk rettsmedisiner Jørgen Lange Thomsen til å lure.

En oppsiktsvekkende teori

— Det er påfallende at alle de plutselige og uventede dødsfallene rammer menn i direkte linje fra Svein Tjugeskjegg, sier Jørgen Lange Thomsen til danske Videnskab.dk. Han og Marie Hjelleberg (forfatter av flere historiske romaner) har nå gitt ut boken Hvad døde de kongelige af?

«En herlig, overfladisk og underholdende bok», skriver avisen Berlingske i sin omtale. Og Thomsen selv innrømmer at i mangel av fysiske undersøkelser, er teorien nettopp en teori.

— Vi har jo ikke mulighet for å spørre dem (kongene) eller deres omgivelser, sier han. - Men hvis man fikk adgang til knoklene deres, Knut den stores knokler ligger for eksempel oppbevart i England, vil genetikere kunne ta prøver og konstatere om teorien er riktig.

Dronning Margrete I (1353 – 1412) var regjerende dronning under Kalmarunionen. Hun var datter av Valdemar Atterdag og Helvig av Slesvig. Gjennom sitt ekteskap med Håkon VI Magnusson var hun ikke-regjerende dronning av Norge fra 1363 til 1380, regjerende dronning av Norge fra 1388 til 1412 og regjerende dronning av Danmark fra 1375 til 1412. Margrete ble sett på som dronning av Danmark, selv om hun ikke offisielt titulerte seg slik, men benyttet tittelen «fuldmægtig frue og husbond og Danmarks riges formynder». Foto: WIKIPEDIA

«En anonym tenåring»370 år etter Svein Tjugeskjeggs død ble Olav IV Håkonsson (1370 – 1387) myndig. Olav var valgt til dansk konge i 1376 og arvet Norge etter faren i 1380. Men bare to år etter å ha blitt myndig og ha fått utøvende kongemakt over Norge og Danmark, døde han plutselig, bare 16 år gammel, 3. august 1387 på Falsterbohus, en dansk festning i det sørvestlige Skåne. Og med hans mor, dronning Margrete, i regentstolen gikk Norge inn i det som på 1800-tallet ble karakterisert som «400-årsnatten», det vil si unionstiden med Danmark.

«Den siste norske kongen går ut av historien som en anonym tenåring», skrev professor i middelalderhistorie Halvard Bjørkvik om Olav i Aschehougs Norges Historie , bind 4. Hans mor, Margrete, er imidlertid alt annet enn historisk anonym. Etter Olavs tidlige død ble hun valgt til riksforstander i Norge og Danmark, og det norske riksrådet besluttet at den kongelige arvefølgen fra nå av skulle regnes fra henne. Hun fikk innsatt sin søsters datters sønn som konge med det nordiske kongenavnet Erik. I regi av Margrete ble Erik i 1397 kronet som felles unionskonge over Danmark, Sverige og Norge.

Dette er unionsbrevet fra 1397. Den såkalte Kalmarunionen mellom Sverige, Danmark og Norge varte frem til 1523. Unionen mellom Danmark og Norge ble imidlertid først oppløst i 1814. Foto: WIKIPEDIA

Kunne Norges historie blitt annerledes?Noen få er unt å kunne påvirke historiens gang. Men ville unge kong Olav IV Håkonsson styrt Norge en annen vei? Vi stilte spørsmålet til universitetslektor John McNicol ved Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo.

— Dette er jo et spørsmål om enkeltmennesker kan forandre kursen til samfunn, eller i hvilken grad ulike tilfeldigheter innen dynastier påvirker samfunnets kurs over lengre tid. I gitte situasjoner har enkeltmennesker gjort dette, for eksempel kong Sverre (regjeringstid fra 1177-1202), men jeg mener at det alltid er innenfor visse rammer. Jeg tror at dypere strukturer førte til at Danmark og Sverige ble politisk og økonomisk sterkere enn Norge under «400-årsnatten», sier McNicol.

Olav ble begravet i Danmark

Etter Olav IV Håkonssons plutselige død ble liket balsamert og utstilt i Falsterbo kirke med utildekket ansikt. Siden ble det gravlagt i Sorø klosterkirke på Sjælland. Innvollene gikk til Lund domkirke. På en gravstein montert i korets østvegg i klosterkirken ses den norske løve hengende fra et bånd med gotiske minuskler. Her leses: Hic iacet olavs filivs Margarete regine qve ex hacqvinno rege norvegie genvit (Her hviler Olav, dronning Margretes sønn, som hun avlet med kong Håkon av Norge).