Norge

Asker og Bærum blir en del av Oslo politidistrikt

Antall politidistrikter reduseres fra 27 til 12, og Asker og Bærum blir en del av Oslo politidistrikt, ifølge politireformen som ble lagt fram søndag. I tillegg blir Finnmark ett distrikt.

Regjeringspartiene, Venstre, KrF og Arbeiderpartiet er blitt enige om den såkalte nærpolitireformen. Iselin Nybø (V) og Hadia Tajik (Ap) presenterte endringene i politiloven søndag. Vidar Ruud, NTB Scanpix

  • Sveinung Berg Bentzrød
  • Gunnar Kagge
  • Steffen Pedersen Øberg

For folk i Bærum og Asker betyr reformen at politiet her kommer til å bli slått sammen Oslo politidistrikt. Vi har spurt folk i Sandvika:

På hvilken måte skal politiet være der for deg?

Og:

Er sammenslåing med Oslo bedre for Asker og Bærum enn med Buskerud og Telemark?

Slik svarte de:

Terje Næss (50) med Noah (4), bosatt Oslo men på tur i Sandvika:

— På hvilken måte skal politiet være der for deg?

— Politiet må være tilgjengelig i en nødsituasjon. Ha kort responstid. Være synlig på kritiske steder.

- Er sammenslåing med Oslo bedre for Asker og Bærum enn med Buskerud og Telemark?

— Bærum hører nok mer til Oslo. Asker kan se det annerledes.

Sidsel Ottesen (62) med datteren Heidi Lyche (36), bosatt i Sandvika og på Hvalstad:

— På hvilken måte skal politiet være der for deg?

— De må være synlig. Ha tid til å ta seg av kriminalitet som innbrudd og tyveri.

- Er sammenslåing med Oslo bedre for Asker og Bærum enn med Buskerud og Telemark?

— En fordel med Oslo. Med Telemark og Buskerud ville området blitt veldig stort.

Nina (44) og Bjørn (44) Widding, bosatt på Jar:

— På hvilken måte skal politiet være der for deg?

— Være synlig. Fortsette det gode ungdomsarbeidet i Bærum.

- Er sammenslåing med Oslo bedre for Asker og Bærum enn med Buskerud og Telemark?

— Inndelingen har vel kanskje ikke den store betydningen.

Eystein Skaugvoll (50), bosatt i Sandvika:

— På hvilken måte skal politiet være der for deg?

— Det viktigste er at kammeret her fortsatt betjener nærområdet, for stikkord som pass og våpen.

- Er sammenslåing med Oslo bedre for Asker og Bærum enn med Buskerud og Telemark?

— Inndeling blir litt hipp som happ, men Oslo ligger tross alt nærmere Bærum.

Fem partier ble enige om reformen

Da regjeringspartiene og Venstre la frem politireformen midt i februar, protesterte Arbeiderpartiet og KrF høylydt. Men med en gang støvet la seg, begynte det hemmelige forhandlinger om et kompromiss. Søndag kunne de legge frem en ny enighet, og den 10. juni blir reformen vedtatt med bredt flertall.

Bare SV og Senterpartiet kommer til å stemme mot. Dermed blir det ikke omkamp om politiet i neste stortingsvalgkamp. Miljøpartiet de grønne tar standpunkt når et vedtak skal gjøres i Stortinget.

— Denne brede enigheten er viktig for politiet. Det sikrer stabilitet og forutsigbarhet for arbeidet med trygghet i hverdagen. Enigheten legger til rette for bedre kriminalitetsforbygging og etterforskning. Et stort flertall på Stortinget staker med dette ut kursen for at politiet skal gjøre en enda bedre jobb, sier Anders B. Werp, saksordfører og justispolitisk talsperson i Høyre.

De tolv nye politidistriktene blir:

  • Oslo (Oslo, Asker og Bærum), opprinnelig var Asker og Bærum lagt til Sør-Øst.
  • Øst (Follo, Romerike og Østfold)
  • Sør-Øst (Buskerud, Telemark og Vestfold)
  • Innlandet (Hedmark og Oppland), men Jevnaker legges til Sør-Øst.
  • Finnmark, hele fylket blir eget distrikt, ikke med eget distrikt øst i fylket.
  • Troms
  • Nordland
  • Trøndelag
  • Møre og Romsdal
  • Vest (Hordaland og Sogn og Fjordane), forutsatt at veiforbindelsen Hordafast realiseres, blir Bømlo, Fitjar og Stord lagt til Vest.
  • Rogaland
  • Agder

- En rekke momenter taler for en slik sammenslåing

I forkant av reformen argumentertepolitimester Terje Nybøe i Asker og Bærum og Oslos politimester Hans Sjøvold i Oslo for at de burde bli ett distrikt.

Krav til hurtig responstid i begge politidistriktene tilsier en sammenslåing mellom de to politidistriktene, påpekte Nybøe og Sjøvold i brevet og understreket at korte avstander er en fordel.

Politimester i Asker og Bærum, Terje Nybøe, sier han er fornøyd med sammenslåingen som ble lagt frem søndag.

— Det er en rekke momenter som taler for en slik sammenslåing. I det perspektivet er jeg fornøyd, sier han til Aftenposten.

Han får støtte fra politimester i Oslo, Hans Sverre Sjøvold:

— Vi har sammen med Asker og Bærum ment at det er den beste løsningen, så jeg syns at partiene har kommet frem til en god løsning, sier han.

Han kaller sammenslåingen av de to distriktene naturlig på grunn av distriktenes tette koblinger. Samtidig mener han at Oslo som politidistrikt kan dra direkte nytte av nye impulser fra sammenslåingen.

— Oslo politidistrikt er helt klart moden for endringer, og da kommer vi til å ha god nytte fra andre distrikter. Jeg tror de to distriktene kan utfylle hverandre på en fin måte i en god prosess.

Alle var fornøyde

Med tanke på splittelsen og temperaturen da Venstre gikk sammen med Frp og Høyre i februar, var de fem partienes justispolitikere svært samstemte søndag. Ingen ville innrømme at de hadde inngått kompromisser som satt langt inne.

— Ingen ting smerter, jeg vil heller si at det har blitt bedre, sier Frps Ulf Leirstein.

— Jeg vil heller si at vi har foredlet og forbedret reformen, enn at vi har gitt noe, sier Høyres Anders B. Werp.

— Politireformen er for viktig til at den skal ende opp med å bli et partipolitisk spill, sier Hadia Tajik i Ap.

— Reformen vil gi oss et enda bedre politi i framtiden. Jeg er svært glad for at så mange partier stiller seg bak reformen, og jeg er fornøyd med at det presiseres at kommunene skal ha innflytelse på plasseringen av lensmannskontorer, sier Venstres justispolitiske talsperson Iselin Nybø.

Lokal hånd på rattet

For Arbeiderpartiet har det vært viktig å moderere regjeringens opprinnelige forslag når det gjelder forandringer internt i politidistrikene. Det opprinnelige forslaget ga politimesterne og Politidirektoratet vide fullmakter til for eksempel å legge ned lensmannskontor. I dag har kommuner i praksis veto mot slike endringer, og det har politiet vært opptatt av å forandre.

Nå er det enighet om hvordan slike regionale strukturendringer skal foregå. Dersom politiet og kommunepolitikerne ikke blir enige, løftes saken opp på justisministerens bord. For Ap og justiskomiteens leder Hadia Tajik var dette en av hovedsakene.

— Man kan si det slik at før kunne lokalpolitikerne trekke i håndbrekket. Nå får de i stedet en hånd på rattet, sier hun.

Struktur med innhold

Et annet av Aps ankepunkter mot det opprinnelige forslaget, var at det ikke inneholdt nok om hva slags politi landet skal ha, ikke minst når det gjelder kultur, holdninger og ledelse. Partiet hadde klare krav på dette området, som de fikk gjennomslag for.

I Stortinget søndag minnet alle partiene om "det dystre bakteppet" i diskusjonen, nemlig Gjørv-kommisjonen og alt som gikk galt etter terroren 22. juli 2011. Nå er det enighet om at Regjeringen i løpet av året skal komme med et forslag om en nasjonal kriseledelse, og en redegjørelse for hvordan den forholder seg til Gjørv-kommisjonens anbefaling om en skalerbar nasjonal operasjonssentral.

Alt dette er også partiene som var med på den opprinnelige avtalen enige om at er forbedringer.

Kakepynt

Reformen som reduserer antallet politidistrikter fra 27 til 12 kalles "nærpolitireformen". Det har ikke Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad sansen for. Partiet satte seg ned med de andre for å finne et kompromiss i februar, men trakk seg etter kort tid.

— Vi trakk oss, for dette er en reinspikka sentralisering, sier hun.

Arnstad regner med at antallet lensmannskontorer minst blir halvert, kanskje redusert til en tredjedel fra dagens 354. At partiene nå er enige om hvordan kommunene kan påvirke diskusjonen om slike nedleggelser, kaller hun kakepynt.

— Jeg tror ikke det får stor betydning. Politimestrene har allerede tømt lensmannskontorene for ressurser og oppgaver, sier hun.

På ett område er hun fornøyd med kompromisset, og det er at man legger mer vekt på kultur og ledelse i politiet.

— Det var hovedbudskapet i Gjørv-kommisjonen at noe må skje med kultur og ledelse. Men det ville vært fullt mulig uten sentraliseringen.

KrF: - Gjennomslag for tilstedeværende politi

De kommunene som ikke har et polititjenestested, skal ha en politikontakt til stede én eller flere dager i uken, sier justispolitisk talsperson Kjell Ingolf Ropstad i KrF.

— Jeg er svært glad for at KrF har fått gjennomslag for at alle kommuner nå skal ha tilstedeværende politi, og at en eventuell nedleggelse av tjenestesteder skal vedtas politisk. KrF har gjennom hele prosessen vært opptatt av å sikre trygghet for innbyggerne der de bor, ikke bare i de store byene, sier Ropstad i en kommentar til nærpolitireformen som ble presentert søndag ettermiddag.

— Lokalt forankret politi er helt avgjørende for å sikre god forebygging og bekjempelse av kriminalitet. Gjennom krav til responstid samt tilstedeværelse, sikrer vi både god beredskap og forebygging i hele landet, påpeker Ropstad.

Optimistisk fagforeningsleder

— Det er gledelig at de fem partiene har gått sammen og sier at de virkelig skal satse mer på trygghetsskapende arbeid for den norsk befolkningen.

Det sier lederen for Politiets fellesforbund, Sigve Bolstad.

— Vi registrerer også at politiet skal være lokalt forankret, et nærpoliti. Kommunene skal få si hvilket politi de har behov for hos seg. Det skal også satses mer på etterforskning. Alt dette er positivt, sier Bolstad.

- Er reformen som ligger på bordet svaret på disse ambisjonene?

— Ikke ene og alene. Omstilling koster. Det handler om mellommenneskelige ressurser, om robusthet, ikt på et annet nivå enn i dag, realisering av nasjonalt beredskapssenter og mer penger til forskning og utdanning i hele etaten.

- Men har dere fått noen garanti for at det følger penger med reformen til dette?

— Nei, men her nytter det ikke med bare ord.

- Hvordan vil folk merke reformen rundt om i landet?

— Hvis man faktisk mener det de sier om nærpoliti, at det skal være mer politi ute der folk bor, så vil man merke det godt. Dette må publikum vurdere om skjer. Men to polititjenestemenn per tusen innbyggere kan vise seg å bli i minste laget.

- Risikerer mange nå å miste sitt lokale kammer og lensmannskontor?

— Hvis dette skal være en nærpolitireform må det være politi der folk bor. Å ha rullende enheter 10-15 mil unna er ikke nærpoliti. Da blir reformen en illusjon.

- Når vil ha landet på plassering av kontorer?

— Det er nok ikke så langt unna.

- Var det en riktig løsning å legge Asker og Bærum til Oslo i stedet for til Telemark og Buskerud?

— Det er det delte meninger om. Men med en sammenslåing med Telemark og Buskerud ville det blitt det største distriktet, om ikke i utstrekning, sier Bolstad.

  1. Les også

    Nå starter kampen om hvilke lensmannskontorer som skal stenges

  2. Les også

    Hun frykter politiet vil miste lokalkunnskap

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Høyre åpner for at politiet må gjenåpne arrester: - Politiet skal ikke være en transporttjeneste

  2. KOMMENTAR

    Kritisk fase for politireformen | Per Anders Madsen

  3. NORGE

    Regjeringen ville betale politifolk for å loke dem ut i distriktene. Nå sier politiet selv at ordningen er ulovlig.

  4. NORGE

    Det tar over to timer å sette noen i sentralarresten i Oslo. Lokalt i Bærum står 24 celler tomme og ubrukte.

  5. NORGE

    Han har 212 kilometer å kjøre til nærmeste politiarrest

  6. NORGE

    Ap beskylder Høyre for løftebrudd i nærpolitireformen