Norge

Robert Mood kritisk til Regjeringens forsvarsplan: - Vi må aldri signalisere at vi ikke er klare til å kjempe for hver kvadratmeter av Norge.

Vi spurte Robert Mood hvordan Norge kan ruste seg i et nytt trusselbilde. Den tidligere hærsjefen, FN-utsendingen og NATO-generalen svarte med å peke på kong Harald.

Robert Mood har vært 40 år i Forsvaret. Han gikk av for få uker siden. - Vi må aldri signalisere at vi ikke er klare til å kjempe for hver kvadratmeter av Norge, sier han.
  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist
Kampen om fremtidens forsvar er en av høstens viktigste debatter. Frem til Stortinget vedtar en ny langtidsplan for Forsvaret dybdeintervjuer Aftenposten Robert Mood, forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.

Da forsvarsminister Ine Eriksen Søreide skulle oppsummere Regjeringens store plan for det norske Forsvaret rett før sommeren, sa hun:

«Vårt svar på dagens sikkerhetspolitiske situasjon er å øke vår forsvarsevne.»

Robert Mood (57) har vært 40 år i Forsvaret. Han er kraftig uenig i at det er det som nå skjer:

– Med Regjeringens store forsvarsplan vil forsvarsevnen bli svakere de neste fem til ti år. Ikke sterkere. Kan vi ta sjansen på å la det skje? spør han.

- Vi må aldri signalisere at vi ikke er klare til å kjempe for hver kvadratmeter av Norge, sier Robert Mood.

Dette er Forsvarets oppgaver

På 1970-tallet var Robert Mood lagfører i Forsvaret. Han ble hærsjef og senere FN-utsending til Midtøsten og Syria. Mood er nettopp ferdig som generalløytnant og forsvarssjefens mann i NATO. I mars fikk han Fritt Ords Pris 2016, for sitt klare språk og sin modige stemme i forsvarsdebattene gjennom mange år.

  • I forrige uke skrev han kronikken «Skal vi fortsette med hodet i sanden?» i Aftenposten.

– Hva er bra med Regjeringens forsvarsplan?

– Det er udiskutabelt riktig å satse på F-35 kampfly, på spesialsoldater og på etterretning. Slik sett er innretningen på planen god.

– Men?

– Norge trenger et forsvar som både kan takle tradisjonell krig, hybridkrig og en type krigføring vi i dag ikke vet hvordan kan arte seg.

– Vi trenger et forsvar som kan by på troverdig motstand her hjemme, samtidig som vi kan gjøre ankomsten trygg for allierte som kommer oss til unnsetning. Vi må også ha soldater i et alliert land som er truet. Vi har glippet på de to første punktene.

– Hva betyr det for NATO?

– Først når vi kan levere på alle tre punktene, lever vi opp til NATOs krav. Da kan vi være sikrere på at andre NATO-land vil være interessert i å hjelpe Norge, sier Mood.

Søreides beskrivelse: Skal bli bedre på sikt

Mellom linjene i Regjeringens innsalg av forsvarsplanen ligger en erkjennelse av at økt kampkraft vil ta tid.

Først skal «økt tilgjengelighet og utholdenhet» økes. Så - flere år senere - skal «aktiviteten og tilstedeværelsen» i alle forsvarsgrener økes.

Enda senere skal kampfly, ubåter, nye overvåkingsfly og luftvern prioriteres.

Tre måter Norge kan bli utmanøvrert på

Ifølge Robert Mood er vår største utfordring at Forsvaret blir svekket de neste fem-ti årene. Han sier et forsvar som også kan takle det uventede, først vil være klart om 10 til 20 år.

– Det som ikke er fornuftig - ut fra min tankegang - er å si at F-35, spesialsoldater og etterretning er alt vi trenger, og at vi dermed kan fortsette å bygge ned totalforsvaret, sier han.

– Du har hevdet i en kronikk at Norge lett kan bli utmanøvrert. Hvordan?

– De neste fem til ti årene vil Norge ha et forsvar som er marginalt, med i beste fall diskutabel operativ evne (kampkraft), et forsvar som lett kan utmanøvreres. Enten i et klassisk krigsscenario, hvis Europa endres fra slik vi kjenner det i dag, eller hvis noen innleder hybridkrig mot Norge.

Hybridkrig er alternativ krigføring som ikke omfatter store regulære styrker, eller der ikke-regulære styrker tas i bruk. Det kan også handle om ren internett- eller propagandakrig.

Se Robert Moods lange karriere i faktaboksen under.

Mener Heimevernet må være sentrale

Mens Regjeringen foreslår å redusere Heimevernet fra 45.000 soldater til 35.000, og la Nordvestlandet og Sørlandet stå uten militære poster, mener Mood det er store fordeler ved å være til stede rundt om i landet.

– Ordfører Marianne Bremnes i Harstad sier at en by som Alta ikke kan forsvares med bombing fra luften. Flere med henne mener vi er i ferd med å blottstille oss i store deler av landet. Har de rett?

– Hun har et poeng. Hybridkrig er ett eksempel på krigføring som ikke kan håndteres fra luften. Det gjelder i hvilken som helst norsk by.

– Hvem i Forsvaret skal håndtere en hybridkrig?

– Skip, om vi blir presset på fiskerifelt eller offshore, og spesialsoldater. Men ikke minst Heimevernet. De lokale styrkene vil med sin tilstedeværelse gi trygghet, vokte nøkkelpunkter og bli helt sentrale.

HV-11 på nordvestlandet er foreslått lagt ned i Regjeringens forslag til langtidsplan.

– Men Heimevernet skal forsvinne fra hele landsdeler?

– Vi blir lettere å vippe av pinnen hvis vi er sterke i ett område, men helt tomme i et annet. Det handler ikke om store styrker, men tilstedeværelse i alle kriker og kroker gir evne til å lede andre aktører, også ild fra skip eller fly lenger unna.

– Poenget er at svekker du Forsvaret for mye i noen områder, så stiller vi oss lagelig til for press. Da hjelper det ikke å være sterk på andre områder. En angriper vil angripe oss der han ser at vi er svake. HV bør heller styrkes. Og Kystjegerkommandoen bør beholdes.

Robert Mood vil beholde Kystjegerkommandoen, som Regjeringen har foreslått å avvikle.

- Beste norske offiserskorps på hundre år

Robert Mood mener at Forsvaret består av mennesker, fremfor fly og kjøretøy.

– I dag har vi en kjernekompetanse, i alle hærsystemer, som kan brukes til å gjenoppbygge en klassisk landmakt, hvis det er det vi vil. Den er også et fantastisk utgangspunkt for å bygge en fremtidsrettet og moderne landmakt, hvis det er det vi vil. Jeg vil det siste.

– Du tenker på erfaringene forsvaret har fått i Afghanistan?

– Blant annet. Ikke på hundre år har Norge hatt offiserer, spesialister, med den kompetansen vi har i dag. Det er disse som må gi de detaljerte svarene på hva vi bør satse på i de neste ti årene.

- Lytt til Kongen

– Hvordan kan Norge ruste seg bedre med tanke på en endret sikkerhetssituasjon og svakere felles institusjoner?

– Hvis vi trekker opp det store lerretet: Kongens tale i hageselskapet på Slottet var et veldig tydelig eksempel på den type lederskap vi trenger. Det er en av de beste talene jeg har lest fra europeiske ledere de siste årene, og jeg leser mange. Det har med et samfunns robusthet å gjøre, evnen til å stå imot en krise og slå ring om hverandre.

– Når det uventede skjer, står og faller det på at de fleste av oss kan identifisere oss med den type tenkning som Kongen beskriver. At våre ledere er på det sporet, er utrolig viktig.


Les mer om Kongens tale

Les mer om den store forsvarsdebatten

Les mer om

  1. Robert Mood
  2. Heimevernet
  3. Forsvaret