Kabel kan koste 8 mrd.

Sjøkabler i Hardangerfjorden kan koste mellom 3-8 ganger så mye som kraftmaster, men er fullt mulig å legge, mener eksperter.

Norheimsund i Hardanger. Ilandføringsanlegg fra sjøkabler i Hardangerfjorden vil trolig komme på jordene til venstre for kirken.
  • Geir Geir Salvesen
Norheimsund i Hardanger. Ilandføringsanlegg fra sjøkabler i Hardangerfjorden vil trolig komme på jordene til venstre for kirken.

Prisanslagene over en alternativ sjøkabel i stedet for den omstridte kraftlinjen mellom Sima og Samnanger langs Hardangerfjorden har nådd nye rekordhøyder.

Divisjonsdirektør i ABB Power Products, Gøran Salomonsen, sa i går under en omfattende høring om Hardangerledningen og sjøkabelproblematikken, i regi av Høyre i Stortinget, at det kan komme til å koste mellom tre og åtte ganger så mye som den planlagte luftlinjen.

Den 92 kilometer lange ledningen med master er kostnadsberegnet til rundt 1 milliard kroner. I verste fall kan da prisen bli opptil åtte milliarder kroner.

I tillegg vil det – noe avhengig av om sjøkabelen skal føre vekselstrøm eller likestrøm – bli store ilandføringsanlegg. Hvis det blir vekselstrøm, må kabelen innom land midtveis i fjorden i et stort forsterkningsanlegg. Med likestrøm blir det svære omformere i begge ender. Med vekselstrøm må det legges hele syv kabler i fjorden, med likestrøm fem. Det er altså ikke snakk om én enkelt kabel.

Bråk uansett

Øverste sjef for Norges Vassdrags— og energidirektorat, Agnar Aas, og Håkon Borgen i Statnett, advarte i høringen mot å tro at sjøkabel eller landkabel er en «kvikk fiks».

— På dette høye spenningsnivået er konflikten og naturinngrepene store om man velger spenn eller sjø. Dette må alle innse, vi har betydelige konflikter som trolig vil øke. Vi må møte dette med likebehandling, sa Aas.

— Mener du problemene med kabel har vært underkommunisert?

— Det er nok en del som tror at sjø- og jordkabel er som å legge en skjøteledning under jorden eller i fjorden. Så enkelt er det ikke. Med jordkabler, må det f.eks. bygges permanente anleggsveier som også kan brukes til vedlikehold. Med sjøkabler må man ha muffehus, ilandføringsanlegg, sier NVE-sjefen til Aftenposten.

Størrelsen på disse ilandføringsanleggene er svære. 10.000 kvadratmeter og 20 meter høye, er på tale, trolig i Norheimsund. Og trolig på tunet til melkebonde Magnar Tolo.

Men ekspertene fra kabelindustrien hadde en annen tilnærming. Kjell Bjørlow Larsen fra kabelfabrikanten Nexans skrøt uhemmet av den nye generasjon sjøkabler.

— Vi har fantastiske erfaringer med oljetrykksjøkabler. De er svært pålitelige. Vi hører rett og slett lite om dem når de er lagt og de kan fungere i 50 år, sa Larsen.

— Det er lagt tilsvarende sjøkabel over Gibraltarstredet og i Aquaba-bukten. Der ble det lagt en oljeisolert kabel i 1997 med 420 kW på 850 meter dyp. Det har overhodet ikke oppstått noen feil på disse anleggene. Grunnlaget for å kunne velge en god løsning i Hardanger ligger der, mente han.

Kan sprekke på gasskraft

Fylkeslag i Sp åpner nå for mer urenset gasskraft på Vestlandet. Dermed sprekker partilinjen. Også regjeringen kan få trøbbel.

Sp-topper i Sør-Trøndelag har nå sendt brev til miljøvernminister Erik Solheim (sv) og partileder Liv Signe Navarsete med støtte til bygging av nytt gasskraftverk i Elnesvågen i Fræna kommune og bruk av denne strømmen i regionen.

Dette blir sett på som oppsiktsvekkende, ettersom Sp og KrF i sin tid valgte å gå av på gasskraftspørsmålet med Bondevik 1-regjeringen.

Også KrF lokalt går inn for at Industrikraft Møre skal få bygge det konsesjonsgitte gasskraftverket. Det bør ha samme vilkår som verket på Kårstø har fått, nemlig CO*-rensing når det er mulig, men ikke fra dag én, slik som nåværende konsesjonsvilkår er for Elnesvågen, hevdes det.

Bakgrunnen er både planene om å bygge en 30 mil lang kraftledning mellom Ørsta og Fardal i Sogn hvor det kan bli like mye bråk som i Hardanger. Og at kraftmangelen sist vinter ble så stor at strømmen i perioder kostet 14 kroner pr. kWh.

LO-forbund,

Det er LO-forbundet Industri Energi som har tatt initiativet til en ny debatt om dette, og nå har de fått med seg de gamle gasskraftmotstanderne i Sp og KrF.

Når det gjelder klimautslippene ved gasskraftverk viser Sp til at gasskraft i Norge kan bidra til å redusere utslippene fra det europeiske kraftområdet.

Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund, er uenig i regnestykket bak, og sier at Norge normalt er nettoeksportør av kraft og ikke trenger forurensende import.

Melkebonde Magnar Tolo frykter sjøkabel. De kan ende opp i et gigantisk omformeranlegg på jordet like foran huset, slik tidlige Statnett-planer har gått ut på.