Slik foregår sporing av mobiltelefoner i søket etter savnede
Telefonsporing pågår for fullt i søket etter savnede i skredet. Det er et av politiets viktigste verktøy. Men er telefonene dekket av leire eller husdeler, blir ikke signalene fanget opp.
Mobiltelefonen må være slått på for at denne teknologien skal brukes. Onsdag kveld advarte politiet folk mot å ringe de savnedes mobiltelefoner. De vil unngå at telefonene tappes for strøm i sporingsarbeidet.
Professor Josef Noll ved Institutt for teknologisystemer ved Universitetet i Oslo forklarer hvordan man søker etter savnedes mobiltelefoner i skredet:
– Mobiltelefonen kobler seg opp med jevne mellomrom til nettet og finner forskjellige baser. Man kan også sende et signal inn i et område som mobilen reagerer på, sier han.
– Det kan man gjøre fra én retning, eller man kan benytte avansert krysspeiling ved å sende fra flere retninger.
– Det samme prinsippet brukes ved falske basestasjoner, såkalte IMSI-fangere. Da vil mobilen prøve å koble seg opp til dem istedenfor de vanlige basestasjonene.
Politiet har opplyst at de benytter seg av slike IMSI-fangere.
En IMSI-fanger har ikke en retningsstyrt antenne. Den vil sende signaler i alle retninger. En antenne som peker direkte inn i området, vil bedre kunne bedre peile inn hvor mobilen er.
– Men jeg tror ikke politiet bruker slike retningsstyrte antenner i dette søket, sier Noll.
Politiet har sagt at de kan lokalisere hvor telefonene ligger med 20–25 meters slingringsmonn med utstyret de bruker.
Ved hjelp av avanserte algoritmer, GPS og tidskoordinering kan man få en større nøyaktighet i søket etter mobiltelefonene. Helt ned til to-tre meters avstand.
– En slik koordinering fungerer best stasjonært. Bevegelsen i helikopteret gjør det vanskelig å samordne de forskjellige basene, forteller han.
Noll sier problemet med IMSI-fangere er at de også vil fange opp andre mobiler i nærheten som kan forstyrre kommunikasjonen.
– Jeg vet ikke hvor mange IMSI-fangere politiet bruker samtidig, og om de er koordinert.
Leire kan stoppe signalene
Noll sier at den største utfordringen i denne leteaksjonen er at mobilene kan være dekket av leire eller deler av sammenraste hus.
– Vi vet at mobilenes signaler ikke kommer gjennom i snøskred på bare en halv meter med tettpakket snø, sier han.
– Det er derfor skiløpere som går i utsatte snøskredområder bruker spesielle skredsøkere. De sender på lavere frekvenser og signalene kommer gjennom.
Noll mener norsk politi er vant til å bruke sporingsteknologien når de leter etter folk som har gått seg bort i fjellet.
– De har hjelpemidlene som skal til og kan bruke dem. Politiet er nok fullt på høyde med den teknologiske utviklingen. Den har betydd en revolusjon i leteaksjoner, sier han.
