Norge

Helseministeren: Skaper unødig frykt

Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) vil ikke si klart nei til utvalgte pasientgrupper i fremtiden, slik hennes helsedirektør varsler.

Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) vil at alle pasientgrupper skal være trygge på at de får nødvendig helsebehandling.
  • Tone Tveøy Strøm-Gundersen

– To mennesker er aldri helt like. To sykdomstilfeller kan aldri bli like. Derfor blir det vanskelig å knytte prinsipper opp mot enkeltindivider. Det sier helse— og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) om helsedirektør Bjørn-Inge Larsens utspill i Aftenposten lørdag.

Hjertepasienter, kreftsyke og KOLS-pasienter vil langt oftere nektes effektiv behandling i fremtiden, fordi det er for dyrt. Larsen sier det er vondt å snakke om, men at han må være ærlig på at noen store pasientgrupper må belage seg på oftere å få nei til nye behandlingsformer. Han mener også Norge bruker for mye penger på å forlenge livets aller siste fase for døende og gamle mennesker.

Krevende

Statsråden er ikke nødvendigvis enig med sin helsedirektør.

Denne debatten kan bli litt begrenset. Jeg skal ikke si at vi ikke skal ha debatt, men min største bekymring er at den bare skal skape usikkerhet og unødvendig bekymring om ting som kanskje ligger 20 år frem i tid, sier hun.

– Er dette en debatt som er vanskelig å ta politisk?

– Det er en krevende debatt, det er det, men jeg frykter mest at den fører til frykt og bekymring, og det unner jeg ikke de som er syke nå. De skal være helt trygge på at de får nødvendig behandling, og det er ingen grunn til å bekymre seg.

– Vil det ikke bli tøffere prioriteringer fremover?

– Vi kan få noen tøffe utfordringer med rekruttering til helsevesenet. Samtidig får vi bedre teknologi. Flere operasjoner blir billigere og mer effektive.

– Men kan ikke en slik debatt bidra til å gi mer synlige overordnede prinsipper for behandling?

– Det kan den, men det er vanskelig å gjøre dette til en generell debatt, fordi det alltid vil være nødvendig å vurdere hver enkelt pasient.

Livsstil

Helseministeren mener det er viktigere å utvikle kvalitetsindikatorer som kan gi mer informasjon om hva som er mest effektiv og riktig behandling.

– Også samhandlingsreformen, som handler om hvordan ressursene skal brukes mest mulig, er en viktig debatt.

Statsråden tror også vi kan få en utvikling med flere og andre livsstilssykdommer som kan bli utfordrende for helsevesenet i fremtiden.

Kvalitet

Også Torunn Janbu, president i Legeforeningen, er opptatt av kvalitetsindikatorer.

– Spørsmålet er om politikerne får god nok informasjon fra helsetjenesten om kvaliteten på helsetjenestene som leveres, og om pasientsikkerheten ivaretas. Hvordan kan de vite om bevilgninger og prioriteringer treffer når de mangler informasjon om dette? Da blir det slik vi ser nå, det er økonomien som i all hovedsak styrer, sier hun.

Samtidig mener Janbu det er viktig å diskutere prioriteringer og at en åpen diskusjon kan gjøre at prioriteringer i fremtiden oppfattes som mer rettferdig.

– Men det er en mye bredere diskusjon enn kostnadene på behandling og medisiner, som også handler om prisene industrien setter, sier hun.

– Er det en vanskelig debatt?

– Den er bred, viktig og vanskelig. Men vi kan aldri avgjøre generelt det som til syvende og sist handler om enkeltpasienter og god kvalitet på diagnostikk og behandling. Det må alltid gjøres individuelle vurderinger, sier Janbu.

Hun mener det er viktig med debatt om retningslinjer og kvalitet, men at det er etisk utfordrende å sette tak på behandling.

Viktig

Frode Jahren, generalsekretær i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), mener helsedirektøren har tatt initiativet til en viktig debatt.

– Vi vet jo at det foretas prioriteringer hver eneste dag. Men vi må bort fra at det er opptil den enkelte lege og avhengig av hvor du bor, hva slags behandling du får. For eksempel får noen i våre grupper ja til hjemmerespirator, andre får nei. Da er det godt hvis det kommer noen nasjonale føringer, samtidig som det bør være individuelle vurderinger.

– Tror du mange blir skremt?

– Ja, det tror jeg. Det kan lett føre til misforståelser. Men da er budskapet vårt at vi ønsker rettferdighet og da er det bare bra at prioriteringene løftes opp og frem i lyset, sier han.

Frode Jahren vil gjerne at politikerne deltar mer i debatten.

– Dette dreier seg om ressurser. Da er det naturlig at politikerne har meninger. Det er spørsmål om liv og død og da kan de ikke bare overlate det til fagfolk, sier Jahren.

Han er opptatt av diskusjoner om hvordan Norge brukes helsekronene.

– I dag settes det inn store ressurser for akutte og alvorlig syke. Det er bra. Men vi tror vi kunne vunnet mange leveår ved å satse enda mer på forebygging og rehabilitering, sier han.

Løft blikket

Generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel, kan ikke se for seg et tall og et tak for hver enkelt pasientgruppe.

– Det er så utrolig mange spørsmål, som jeg ikke vet om vi klarer å lande. Så da må vi kanskje isteden løfte blikket og spørre om det heller er andre ting innenfor helsevesenet vi kan spare inn. Eller løfte blikket enda mer og spørre om det er andre sektorer i samfunnet som kan spare mer? Folk setter helse høyest.

– Er det en viktig debatt?

– Jeg er redd det blir litt enkelt med ett tall, ett tak. Men det er viktig å diskutere for å sjekke hvordan stemningen er i folket. Dette angår alle.

tone.tveoy.strom-gundersen @aftenposten.no

Les også

  1. Lever på overtid – til skyhøy pris

  2. Bruker millioner for ett ekstra år

  3. «Dette er så vondt å snakke om at det er blitt tiet ned i lang tid. Men nå må vi være ærlige.»

  4. Pris for ett ekstra leveår: maks 425.000 kroner

  5. – Modig av helsedirektøren

Les mer om

  1. Helse