Livet etter pakken - ti gode råd

Sluttpakker kan virke som en drøm, men blir fort et lite mareritt dersom du ikke tenker nøye over valgene du gjør.

Les også:

Venter du en stor sum inn på konto? Hold hodet kaldt, og unngå de verste fellene.

Daglig leder Agnes Bergo i Pengedoktoren har vært rådgiver for ansatte med pakketilbud, og opplevd mye. Sluttpakkene hun har sett har vært fra 75.000 kroner til flere millioner. Det skriver Stavanger Aftenblad.

Frivillig og ufrivillig

Lettest er det å jobbe med dem som frivillig tar pakken, de ufrivillige tar noe mer tid – uansett størrelse på tilbudet.

— Jeg ser at det finnes to grupper av mennesker som tar pakken. De handlingsorienterte tar nedbemanningen med stor ro. De er trygge på egne kvalifikasjoner, vet hva de står for og kjenner sine sterke sider. Verden er åpen for dem. Den typiske fellen for denne gruppen er at de har mye penger, er uten arbeidsplikt og beruses av det. Mange nyter friheten og setter raskt i gang med store prosjekter, fra å reise til å pusse opp kjøkkenet, sier Bergo.

Den andre store gruppen har hun døpt de engstelige.

— De er veldig urolige for fremtiden. De engstelige ville egentlig beholdt jobben. Ikke fordi den er så morsom, men fordi den gir trygghet. De er usikre på egne kvalifikasjoner og på hvordan de skal angripe tilværelsen. Den typiske feilen denne gruppen gjør, er at de sier ja til den første jobben de kan få. Ikke fordi den er drømmejobben, men fordi de søker trygghet. Et halvt år etterpå sitter noen av dem uten arbeid igjen. Jeg har møtt noen av disse, opplyser Bergo.

Her er hennes beste råd, enten du er handlingsorientert eller engstelig:

1. Pass på utgiftene

Selv om du er sikker på at du om kort tid vil finne ny jobb, er det ikke nå du skal øke forbruket. Ta grep om økonomien, og styr utgiftene. Vent med å kjøpe dyre reiser. Vent med å igangsette store oppussingsprosjekter. Konsentrer deg om deg selv, din jobbsituasjon og din økonomi, så kan du reise og pusse opp etter at du har fått nye jobb.

2. Skatt

Brutto sluttpakke er ikke det samme som disponibel sluttpakke. Vanligvis blir sluttpakker utbetalt som en éngangssum, og kommer da på toppen av det du allerede har tjent det året. Derfor blir sluttpakker vanligvis beskattet med høyeste marginalskatt, som er 47,8 prosent. Husk på at bare cirka halvparten av sluttpakken er disponibel for deg.

3. Utbetaling

Noen ganger kan man velge mellom månedlig utbetaling eller engangsutbetaling av sluttpakken. Ofte kan skatten reduseres ved å skyve deler av sluttpakken til neste år, men det er likevel ikke alltid den mest lønnsomme fremgangsmåten. Hva som lønner seg, er en individuell vurdering.

4. Vær klar over reglene

Om du er fristilt fra jobben og således arbeidssøkende, får du ikke dagpenger før perioden sluttpengene er ment å dekke, er over. Du får altså ikke dobbelt opp. Velger du å ta imot sluttpakken som en engangssum, må du passe på at den varer helt til du eventuelt kan få dagpenger. Arbeidsgiver rapporterer til Nav for hvor lang periode sluttpakken er ment å vare.

5. Lag et verst tenkt tilfelle

Hva skjer i et verst tenkt tilfelle: Klarer du å betjene dagens gjeld og overholde forpliktelser på dagpenger? Hva skjer dersom du blir syk? Klarer du uforutsette utgifter som tannlege, reparasjon av bil etc.? Her blir særlig de handlingsorienterte noe mer edruelige.

6. Studier

Noen gir også studietilbud som en del av en pakke. Folk foretrekker ofte pengene foran studiepakken, uten at de har regnet skikkelig på det. Hvis din drømmejobb krever mer utdannelse, kan det være at en studiepakke kan lønne seg fremfor rene penger.

7. Pensjon

Når du meldes ut av bedriftens ansettelsesregister, har forsikringsselskapet plikt til å gi deg tilbud om å fortsette pensjonsordningen og eventuelt en gruppelivsordning. Å fortsette pensjonsordningen er i de fleste tilfeller uaktuelt, men det kan lønne seg i noen helt spesielle tilfeller. Å fortsette gruppelivsordningen kan derimot være riktig, slik at du er forsikret mot ulykker og uførhet, samt at familien kan få utbetalt livsforsikring. Når du får ny jobb, må du gå gjennom arbeidsgivers forsikringer, og du kan da eventuelt si opp fortsettelsesforsikringen.

8. Pass på AFP

Hvis du er 50+ når du tar en sluttpakke, må du passe på pensjonen. Hvis bedriften du har jobbet i, er en AFP-bedrift, kan det lønne seg å legge mye arbeid i å få ny jobb i en annen AFP-bedrift. AFP blir fra 2011 en livsvarig ytelse i privat sektor, og utgjør da en stor del av pensjonen. Men for å få AFP, er det et krav at du jobber i en AFP-bedrift når du går av. I tillegg må du fra 2011 ha jobbet i minimum syv av de siste ni årene i en AFP-bedrift.

9. Forhandlinger

Dersom tiden går og den nye jobben lar vente på seg, må du i god tid før du går over på dagpenger ta kontakt med banken og be om avdragsfrihet i en periode. Spill med helt åpne kort. De har sett arbeidsledige før, og er innstilt på å finne frem til en ordning som både du og de kan leve med. Mange venter altfor lenge med å ta grep.

10. Vurder eget AS

Hvis du vil starte for deg selv etter at perioden med sluttpakke er slutt, bør du vurdere aksjeselskap som organisasjonsform. Det er dyrere enn enkeltpersonsforetak fordi du trenger aksjekapital og revisor, og du må betale arbeidsgiveravgift av alt du tar ut i lønn. Men du blir lønnsmottager i eget selskap, og har mye bedre rettigheter når det gjelder sykelønn, fødselspenger og dagpenger.