Norge

Tre av fire saker fører til frifinnelse

En straffedømt som får saken sin gjenopptatt, har svært gode sjanser til frifinnelse.

Helen Sæter leder kommisjonen som vurderer om Treholt skal få saken sin tatt opp på nytt.
  • Gordon Andersen

Les også:

I 2005 ble en 49-åring fra Bergen frikjent for overgrep mot familiemedlemmer. Han hadde da sittet ni måneder i fengsel, før saken ble gjenopptatt.

–Det er et nåløye å få saken gjennom kommisjonen. Det var en utrolig god følelse da de var enstemmige om at min sak skulle vurderes på nytt. Det var bare frifinnelsen som smakte bedre enn det, sier mannen i dag.

Strenge vilkår

En gjennomgang som Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker har gjort for Bergens Tidende, viser at sjansen for frifinnelse er stor om man først får saken sin gjenopptatt.

Tallene gjelder for alle de mer enn tusen sakene kommisjonen har fått inn siden starten i 2004. De viser blant annet:

  • 93 saker er blitt gjenåpnet, altså sendt til ny, rettslig behandling. 69 av dem har ført til frifinnelse.
  • Åtte av de gjenåpnede sakene har gitt redusert straff.
  • I fire saker har den opprinnelige dommen blitt opprettholdt.
    –Vilkårene for gjenåpning er strenge. Og mange saker er gamle, slik at det blir vanskelig for påtalemakten å føre bevis. Sånn sett er det ikke overraskende at det blir mange frifinnelser, sier forsker Jane Dullum ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo (UiO).

På oppdrag fra Justisdepartementet leverte hun nylig en rapport om saker som har vært behandlet av Gjenopptakelseskommisjonen.

–Ikke supermennesker

Asbjørn Strandbakken, professor i strafferett ved Universitetet i Bergen (UiB), synes antallet saker som går tilbake til retten er «som forventet».

–Hvis langt flere saker ble gjenåpnet, hadde det tydet på en svært stor systemfeil. Vi snakker tross alt om saker der spørsmålet om skyld kan ha blitt prøvd to ganger. Gjenopptagelse må forbeholdes de sakene der det er snakk om svikt i rettssystemet, sier Strandbakken.

Han skulle gjerne sett at langt færre saker ble gjenopptatt, at de ble rett behandlet i første rettsrunde.

–Men det sitter ikke bare supermennesker i domstolene. Det blir begått feil i rettsvesenet, og slik vil det alltid være. Derfor er gjenopptagelseskommisjonen viktig som en sikkerhetsventil.

Jusprofessoren er heller ikke overrasket over den relativt høye andelen frifinnelser.

–Da er jeg mer overrasket over at saker som slipper gjennom kommisjonens nåløye faktisk fører til ny domfellelse. Det indikerer kanskje at noen saker ikke burde vært gjenåpnet, sier Strandbakken.

Utilregnelige

En god del av frifinnelsene som har kommet etter gjenåpning, dreier seg om personer som ikke var strafferettslig tilregnelige. De skulle dermed aldri blitt dømt.

Dette poenget ble fremhevet i rapporten fra UiO-forsker Jane Dullum.

–I de fleste av disse sakene var det ikke en gang oppnevnt rettspsykiatrisk sakkyndige i den første rettsrunden. Her er det helt klart et arbeid å gjøre for domstolene, som avgjør om sakkyndige skal kobles inn, sier Dullum.

Les også

  1. Venter på å bli kontaktet av granskerne

  2. Storberget: - Viktig å komme til bunns i dette