Norge

Sjøfuglene dør ut

Det er lenger mellom måkeskrikene langs kysten. Alt er ikke som det var i havet.

Forskerne regner med at bortimot 95prosent av lomvibestanden er utslettet. I 2005 anslo forskerne at den totale sjøfuglbestanden var 6millioner fugler, og at det trolig er halvparten av hva bestanden var 30 år tidligere.
  • Stein Erik Kirkebøen

–Det er vanskelig å ha full oversikt. I 2005 anslo vi sjøfuglbestanden til å telle rundt 6millioner fugler, og at det trolig er halvparten av hva bestanden var for 30 år siden, sier Svein-Håkon Lorentsen, som er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Tidlig på 80-tallet begynte forskerne å overvåke deler av sjøfuglbestanden. Siden er de blitt vitner til en dramatisk utvikling.

–Vi har 69 fuglereservater i Hordaland. 30 av dem er praktisk talt tømt for fugl, sier Stein Birkeland ved fylkesmannens miljøvernavdeling i Hordaland til Klassekampen, mens det ifølge Tore Larsen ikke er bedre i Sogn og Fjordane:

–Totalt er sjøfuglbestanden redusert med 70prosent siden 1995. Mange arter er mer eller mindre forsvunnet, og andre er veldig fåtallige.

Overalt.

Situasjonen er stort sett den samme langs hele kysten.

–Det ser ikke lyst ut. Mange arter har hatt en dramatisk tilbakegang på 30 år. Lomvi er en av dem.

Vi regner med at 95–99prosenten av bestanden er borte. På Bjørnøya har lomvibestanden tatt seg opp igjen, og er nå på det nivået den var før loddebestanden der oppe kollapset i 1985. Det tok 25 år. Men langs kysten vår er det bare to, av veldig mange, kolonier som er i vekst, på Sklinna på Trøndelagskysten og på Hornøya ved Vardø.

Enda mer dramatisk er kanskje utviklingen i krykkjebestanden. Lorentsen anslår at den i Norge er redusert med to tredjedeler, men det er bare en del av bildet.

–Mens det er lokale variasjoner i lomvibestanden, noen steder er den i vekst, er den nedgangen vi har sett for krykkje en del av en global trend. Vi ser den samme utviklingen i hele Nord-Atlanteren, sier Lorentsen.

Sammensatt.

Utviklingen er kompleks og har mange forklaringer som tilsammen koker ned til «endringer i det marine miljøet». En viktig faktor er temperaturstigningen i havet. Vannet i Nordsjøen er blitt 2grader varmere, og da endrer vekstvilkårene for dyreplankton seg. Det som før var vanlig, trekker seg tilbake mot kaldere vann i nord. Det nye planktonet, som kommer fra sør, faller kanskje ikke like mye i smak, eller er mindre næringsrik for fuglene. Det er regimeskiftene i økosystemene som oftest forårsaker de største endringene for organismene som lever der. Det gjelder også sjøfuglene.

Og så er fiskebestanden kraftig redusert. Det finnes en modell som tyder på at den samlede fiskebestanden i Nordsjøen er redusert fra å være 26millioner tonn for hundre år siden, til å bli 10millioner tonn i dag. Det betyr at matfatet er redusert med 60prosent. Selv måkene sliter med å finne mat langs kysten, og trekker inn til gatekjøkkener og søppel i byer og innover i landet. Når det er vanskelig å finne fisk i sjøen, men lett å finne pommes frites og pølserester, er valget enkelt for måkene.

–Hva med forurensning og oljevirksomheten?

–Vi vet ikke hva de mange bittesmå utslippene betyr, men siden vi ikke har hatt noen store utslipp, så tror vi ikke oljevirksomheten har noen skyld i utviklingen. De største oljeutslippene langs norskekysten er forårsaket av skipsfarten. Enkelte sjøfuglbestander er imidlertid nå så små at selv små utslipp kan få betydelige følger. Når det gjelder annen forurensning, så er vi litt bekymret for miljøgifter, uten at vi vet hvor mye de har betydd så langt, sier Lorentsen.

–Gjør det noe om sjøfuglene forsvinner? Odd Børretzen sa jo hva han mener om måker.

–De blir neppe helt borte, men hvis noe så dramatisk hadde skjedd, tror jeg selv Odd Børretzen ville savnet måkeskrikene. Det er én ting, sjøfuglene hører med og er en del av kystnaturen og miljøet. Men det er kanskje enda mer betydningsfullt at de er en viktig indikator for hva som skjer i det marine miljøet. Ved å analysere hva de spiser får vi veldig gode indikasjoner på hvordan statusen er for de forskjellige fiskeslag. Hvis de over tid ikke trives, så er det et signal om at havet ikke er som det var, sier Lorentsen.

Vinteren 2005 fløy tusenvis av lomvi inn i Oslofjorden. Noen av dem havnet i Oslo sentrum. Denne svømte rundt i Frognerkilen.