Norge

Han ledet politiets beredskapstropp 22. juli 2011. Fremdeles mener han at antiterrorarbeidet i Norge har store svakheter.

Fremdeles vil det være tilfeldigheter som bestemmer hvor raskt politiet kan løse et terroranslag, mener Anders Snortheimsmoen, som var sjef for beredskapstroppen 22. juli 2011.

Anders Snortheimsmoen, tidligere sjef for beredskapstroppen og politibåten som ble brukt på vei mot Utøya 22. juli 2011. Foto: Montasje. Foto: Dag W. Grundseth og Steinar Frøyshov

  • Andreas Bakke Foss
    Journalist

Nesten seks år etter 22. juli mener den erfarne politilederen at organiseringen av antiterrorarbeidet i Norge, så langt han kjenner til, fortsatt har store svakheter når det gjelder samvirke og koordinering av aktørene som skal håndtere krisehåndtering.

– Det er min påstand at hvis vi får et terroranslag mot Norge nå, vil det være tilfeldigheter som bestemmer hvor raskt vi klarer å løse det, sier han i boken På vår vakt – Beretninger fra politiets beredskapstropp, som blir lansert onsdag.

I boken forteller politimennene som var med hva de opplevde i den omstridte politiaksjonen mot Utøya 22. juli i 2011. De kommer også med hard kritikk av 22. juli-kommisjonen.

Én time og 10 minutter etter at Anders Behring Breivik gikk i land på Utøya fredag 22. juli 2011, kommer politiet her til øya. Fire minutter senere blir Breivik pågrepet. Da hadde han drept 69 personer. Foto: Jan Bjerkeli

Politidirektoratet: Han har et poeng

Jørn Schjelderup, fungerende beredskapsdirektør i Politidirektoratet sier til Aftenposten at Snortheimsmoen har et poeng siden det alltid vil være en kombinasjon av tilfeldigheter, planlegging og tilgang til ressurser som avgjør hvor raskt man kan klare å løse et oppdrag.

– Vi jobber nå med å anskaffe egne politihelikoptre med en mulighet for å transportere et mindre antall operatører ut ved alvorlige, uønskede hendelser. Dette sammen med det planlagte beredskapssenteret vil, når det er på plass, bedre beredskapstroppens kapasiteter, sier Schjelderup.

Anders Snortheimsmoen ledet politiets beredskapstropp 22. juli 2011. Nå er han politioverbetjent ved Politihøgskolen. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Han sier et mulig terroranslag kan skje mange steder i landet og at politiet alltid vil være avhengig av første patrulje på stedet.

– Vi har en bedre grunnberedskap med flere mannskaper på plass i politiet nå enn i 2011, og våre responstidsmålinger viser også at responstiden reduseres når det haster mest, sier Schjeldrup.

– Dette sammen med blant annet nødnett, ny riksalarm, flere grunnstillinger og flere IP3-mannskaper (etterutdannelse for politibetjenter som praktiserer operativt i distriktene, red.anm.), gjør at vi mener beredskapen er bedre nå enn 22. juli 2011, sier beredskapsdirektøren.

  • Politiet ble filleristet av 22. juli-kommisjonen for innsatsen da Norge trengte dem aller mest: Nå slår politiets beredskapstropp knallhardt tilbake

Pågrep terroristen - skrev et brev til politidirektøren

I boken kommer det frem at «Ragnar», som var med på å pågripe terroristen klokken 18.34 fredag 22. juli, etterpå satte seg ned og skrev et åpent brev til politidirektøren.

Der skrev han blant annet at den røde gummibåten ikke er symbolet på politiets innsats den dagen.

«Innsatsen jeg var vitne til, var upåklagelig! Den røde gummibåten er symbolet på politikernes og ditt Politi (ker?) direktorat sin politikk, prioritering og sparekniv de siste 10 årene i politiet!»

Den røde gummibåten fullastet med tungt bevæpnet politi på vei til Utøya ble på mange måter symbolet på politiets problemer underveis til Utøya. Foto: Steinar Frøyshov

Han spurte også politidirektøren i brevet om han «mente at det var rimelig å plassere ansvaret for det som heftet ved politiaksjonen denne dagen, hos dem som faktisk gjorde en innsats, eller om det burde plasseres hos beslutningstagere med ansvar for at politiet manglet helikoptre og utstyr.»

Brevet ble lagt frem for Snortheimsmoen, som da var sjef for styrken. Han anbefalte ham å la være å sende det.

– Vi har en sterk lojalitetskultur. Det var helt uaktuelt for meg å trosse ledelsens klare anbefaling om ikke å uttale meg i mediene, sier «Ragnar» i boken.

Fikk kritikk - opprettet avdeling og nytt senter

Til Aftenposten sier Snortheimsmoen at oppdelingen i alle de ulike sektorene som gjelder krisehåndtering i Norge krever tydelige ansvarsforhold for at det skal fungere i en krise. Han mener imidlertid Politidirektoratets rolle i en slik krisehåndtering fortsatt fremstår som uklar.

25. juli 2011 møtte Oslo politidistrikts stabssjef Johan Fredriksen (f.v.), visepolitimester Sveinung Sponheim, politidirektør Øystein Mæland, Kripos-sjef Odd Reidar Humlegård og politiadvokat i Oslo politidistrikt, Christian Hatlo, pressen for å svare på spørsmål om terroraksjonene i Oslo og på Utøya tre dager tidligere. Foto: Vegard Wivestad Grøtt/ NTB Scanpix

Etter 22. juli-terroren ble Politidirektoratet kritisert for ikke å ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å lede og styre politiet. Det ble også avdekket svakheter i beredskapsarbeidet.

Politidirektoratet opprettet derfor en egen avdeling som spesielt jobber med beredskap. I januar 2016 ble også politiets situasjonssenter etablert i direktoratet.

– Senteret ble opprettet for å styrke politiets håndtering av nasjonale kriser som utfordrer kapasitet og kompetanse i et eller flere politidistrikt, men også bistå politidistriktene i situasjoner hvor det er behov for det, sier Jørn Schjelderup, fungerende beredskapsdirektør i Politidirektoratet til Aftenposten.

Han sier situasjonssenteret skal ivareta direktoratets operasjonelle rolle ved alvorlige hendelser og krisehåndtering uten å overta politidistriktenes oppgaver.

Les mer om

  1. Beredskap
  2. 22. juli

Relevante artikler

  1. NORGE

    I nesten seks år har de vært tause. Nå forteller politifolkene for første gang om de avgjørende minuttene i den omstridte Utøya-aksjonen.

  2. KOMMENTAR

    Nødvendig med kritisk blikk på virkningene av 22. julikommisjonens analyser av politiet.

  3. NORGE

    Gjørv om kritikken: Én eller flere gjerningsmenn påvirker ikke plikten til umiddelbar inngripen

  4. NORGE

    Dette er et av politiets viktigste senter ved store kriser: I store deler av døgnet har det én person på jobb.

  5. NORGE

    Sentralbordassistenten skjønte hun hadde fått vite noe av enorm betydning. Men det forsto ikke politisjefene

  6. NORGE

    Politidirektøren går av