Syrin og berberis angriper truet natur. Fiendene står i kø i Oslofjorden

Om våren svøper de inn den lille odden i himmelsk duft. Syrinene på Malmøya er for mange selve beviset på at vinteren er over.

Men sakte dreper disse skjønnhetene en av Norges mest truede naturtyper.

Odden på Malmøya, rett ved den bortgjemte gamle campingplassen, huser nemlig naturtypen du neppe har hørt om. «Åpen grunnlendt kalkmark».

Et åpent kalkrikt fjell noen meter opp fra fjæra. Sydvendt. Litt tørt og karrig, hvor hypersjeldne nøysomme planter klorer seg fast mellom krokete furuer.

På Malmøya burde de vært trygge. Det står strenge skilt om at dette er et naturreservat. Den strengeste verneformen i Norge.

Skiltet sier at det er strengt forbudt å lage varige spor der, og at all vegetasjon er fredet.

Men syrinbusker og berberis bryr seg ikke om skiltet. De velter frem, noen centimeter hvert år.

Kanskje ikke så rart det går dårlig med truede arter når fiendene herjer selv i beskyttede leveområder.

Men hva er en naturtype?

Om noen uker møtes verdens land i Montreal i Canada. Målet er å bli enige om en global naturavtale som skal sikre de gjenværende naturtypene. Håpet er enighet om å verne 30 prosent av det som er igjen.

Naturen skal få sin Parisavtale.

Men hva er en naturtype?

Forskerne har ikke klart å bli enige før nå nylig.

– Et viktig gjennombrudd som kan gjøre vernearbeidet lettere, sier seksjonsleder Arild Lindgaard i Artsdatabanken.

Blir en viktig våpen

Det er 270 år siden Carl von Linné systematiserte artene i naturen. Først nå er det enighet om et system for selve naturen, for økosystemene. Enigheten ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature, hvor du kan lese om detaljene i det nye systemet.

Lindgaard forklarer at mange naturtyper ligner veldig på hverandre. Det er viktig å kunne skille dem fra hverandre for å kunne si hvor utsatt naturtypene er, og dermed hvor det er viktigst å sette inn tiltak.

Norge har ligget foran med klassifisering av ulik natur. Allerede i 2011 publiserte Artsdatabanken en rødliste for naturtyper. Den siste kom i 2018 og viser at av Norges ca. 300 ulike naturtyper, er 74 truet. Ingen naturtyper har gått helt tapt de siste 50 årene, men åtte er kritisk truet.

Den åpne, grunnlendte og kalkrike naturtypen på odden på Malmøya er sterkt truet.

Artene trenger sin egen natur

I mange år har det vært mest oppmerksomhet om truede arter. Altså hvilke dyr, sopp og planter som er på vei mot utryddelse.

Ni av ti av disse artene er truet fordi habitatet deres, altså leveområdene, skrumper inn. For eksempel er moderne skogbruk en viktig årsak til at halvparten av Norges 2752 truede arter lever i skog.

Men globalt har det altså ikke vært et system for å klassifisere naturtyper, og dermed finnes heller ingen liste over truede naturtyper globalt. Den internasjonale naturvernunionen (IUCN) skal nå i gang med å utvide sin globale rødliste for arter til en tilsvarende for ulik natur.

Arild Lindgaard i Artsdatabanken sier det nye systemet blir viktig både for biologene som forsker på artene, for vernearbeidet og for forvaltning og overvåking i de forskjellige landene.

– Mye av det arbeidet vi i Norge har gjort de siste ti årene, har vært viktige bidrag for å få på plass det globale systemet, sier han.

Wow! Knollmjødurt!

Lindgaard og biolog Anders K. Wollan fra Naturhistorisk museum nesten snuser seg fremover odden som stikker ut i Skinnerbukta på Malmøya.

– Wow, se!

Wollan har funnet en rødlistet knollmjødurt. Like bortenfor står en gjeng aksveronika. Også de på rødlisten.

De forklarer at den åpnende grunnlendte kalkmarken på odden er truet av flere grunner, blant annet nedbygging og slitasje fra turgåere og badegjester. Men her på Malmøya er trusselen veldig synlig selv på en novemberdag når naturen har tatt vinterpause.

Syrinkrattene står tett. Ikke en eneste sjelden plante har overlevd i krattet. Litt bortenfor breier berberisplantene seg og kveler naboene. Og der står jammen noen rynkeroser. Alt var populære hageplanter som har spredt seg inn i reservatet.

– Disse artene endrer økologien. Sakte med sikkert tar de over. Bladene deres blir til jord, og det karrige miljøet forsvinner. Hvis det ikke skjøttes, gror det igjen og de sjeldne artene forsvinner, sier Arild Lindgaard.