Hørt om matverter før? De kan være med på å løse den fremtidige krisen i helsevesenet

Hans Jacob Brinchmann (83) lar seg friste av et lekkert smørbrød matverten har laget til ham. Matverter er et eksempel på hvordan helsetjenesten kan bruke fagfolk på en bedre måte i fremtiden.

– Det er tid for handling, sa utvalgsleder Gunnar Bovim da han la frem utredningen fra Helsepersonellkommisjonen på statsrådenes bord.

Bakteppet er at andelen som jobber med helse og omsorg i Norge, er tredoblet fra 1970 til i dag.

Norge har flest ansatte innen helse og omsorg pr. innbygger i hele Europa. 350.000 årsverk. I Norge har vi fem leger og 18 sykepleiere pr. 1000 innbyggere.

Nå må man må tenke annerledes, er hovedbudskapet fra kommisjonen.

For det blir flere eldre, men det blir ikke flere i arbeidsfør alder.

– Det er ingen annen vei enn at det blir færre ansatte pr. pasient. Vi kan ikke se for oss noen politisk retning, initiativ eller satsing som skal overdrive dette. Det hjelper ikke med en milliard her eller en milliard der, sier Bovim.

En av løsningene utvalget foreslår er å bruke de menneskene og kompetansen man har på en annen måte.

Kommisjonen ser for seg en pyramide når det er snakk om oppgavedeling: Helsevesenet bygges nedenfra og opp etter lavest effektive omsorgsnivå (LEON-prinsippet).

Og her kommer matvertene ved Stabekk helsehus inn. De sørger for at gamle pasienter får i seg næring rundt et hyggelig bord, mens sykepleier gjør andre oppgaver.

Ernæring gir god helse

Det er mye å velge mellom for Hans Jacob Brinchmann, pasient på Stabekk helsehus. Nøkkelost, blåskimmelost, appelsinmarmelade. Eller egg og kaviar. Smørbrødene er smurt av matverten Pareena Wattansombat. Hun er en av tre slike verter ved helsehuset.

Brinchmann er pasient ved korttidsavdelingen. Han kommer direkte fra Bærum sykehus. Han regner med at formen er så god om en liten uke at han kan flytte hjem igjen.

Ernæring er et viktig middel for å styrke helsen.

Matvertene på Stabekk skal dekke bord og sørge for at det er hyggelig i spisesalen. Samtidig skal de forberede og servere fire måltid hver. Målet er at pasientene skal ut av underernæring.

Frigjør årsverk

Samtidig frigjør matvertene mer spesialiserte yrkesgrupper til andre oppgaver. Mens matvertene serverer frokost, lunsj og middag, gjør sykepleierne og helsefagarbeiderne det arbeidet de er best til.

Sykepleierne ordner med medisiner, skriver journaler eller steller sår. Og helsefagarbeiderne bruker denne tiden blant annet på å følge opp andre pasienters grunnleggende behov, som stell og pleie, og administrering av ferdig doserte medisiner som sykepleierne har klargjort.

Tjenesteleder Wendy Mørk anslår at sykepleierne og helsefagarbeiderne tidligere brukte 20 minutter pr. pasient pr. måltid.

– Ved å sette inn matverter på hver avdeling, har vi frigjort et årsverk sykepleier/helsefagarbeider hver dag. Det brukes nå på pasientkontakt, sier hun.

Flere må dele på byrden

Helsepersonellutvalget kommer i sin utredning med flere forslag for å møte utfordringene i helsevesenet.

• Videreutdanning av helsefagarbeidere for at de skal holde lenger i yrket.
• Kombinerte stillinger i sykehus/kommune, eksempelvis at jordmødre i kommunen går vakter på fødeavdelingen ved sykehuset slik at ulempen og kompetansen fordeles på flere.
• Mellomsykehus, et mellomnivå mellom sykehus og sykehjem, lokalt tilpasset.
• Teknologi som sparer folk og holder på kvaliteten.

Utvalget peker også på at de ønsker generalistspesialistene tilbake i sykehusene. De spør om man trenger egne spesialister innenfor kirurgien, eller kan en og samme kirurg ta blindtarm, keisersnitt og ankel, spør utvalget.

Bovim kom også med en liten overraskelse: Kommisjonen har «tatt seg litt til rette» og gått inn i prioriteringsdebatten.

Når en pasient bevilges nye rettigheter, for eksempel en assistent, må det regnes ut hvor mye slike rettigheter binder opp i helsepersonell og ikke bare i kostnader.

Det gjelder også ved nye behandlinger. Hvor mye helsepersonell kreves når man vurderer hva slags behandling som skal tilbys. Ikke bare behandlingens resultater alene.

Utvalget mener fokuset må være at tilgangen på folk er en begrenset ressurs.

Bovim tror store sykehjem kan ha nytte av matverter, men at det må avveies lokalt hvordan det skal gjøres.

– Det er bra å få kompetansen inn, men vi kan ikke fylle på med nytt personal overalt. Vi må bruke den kompetansen vi allerede har annerledes, sier han.

Målet: Å bo hjemme lenger

Ifølge Wendy Mørk ved Stabekk Helsehus er gevinsten med matverter langt mer enn det økonomiske. Målet er at pasientene skal gå opp i vekt og være friskere når de kommer hjem. På sikt betyr det at flere kan bli boende lenger hjemme.

Humøret er høyt blant de tre kvinnene som sitter ved samme frokostbord som Brinchmann. De er blitt en liten gjeng selv om de er på helsehuset kun for kort tid.

Hans Jacob Brinchmann pleier å spise tre snitter på morgenen. Men noen ganger blir det den fjerde.

– Men konen min klager! Jeg legger på meg.

De tre kvinnene ler høyt og gjenkjennelig. De har ikke sluttet å bry seg om midjemålet selv om de har passert de 80.

Matvert Pareena Wattansombat har tidligere jobbet på andre kommunale sykehjem. Hun stortrives på Helsehuset.

– Jeg har tid til å snakke med pasientene. Mange av dem har mye å fortelle som det er fint å høre om.

Wendy Mørk forteller at den viktigste kvalifikasjonen hos matvertene rett og slett er at de er glad i mennesker. Og at de behersker det norske språket så godt at de kan snakke med pasientene.

Ideen til matvertene kom fra Cathrine Borchsenius, som er klinisk ernæringsfysiolog. Borchsenius fikk støtte fra Helsedirektoratet til blant annet å teste ut matverter i Bærum. Hun har fått støtte to år på rad og søker nå for et år til.

– På sykehjem er god matomsorg, og det gode måltid noe av det viktigste vi jobber med. Her har matvarene en viktig rolle. For å fremme god helse, og bidra til at flere holder seg friske og kan bo hjemme lenger, må vi inn med ernæringskompetanse og tiltak mye tidligere, sier hun.