Før var det pauser mellom virus-bølgene. Det er det slutt på nå.
Antall smittede og innlagte med luftveisinfeksjoner har sunket siden jul, men det blir ikke noe «frikvarter» fra virus-bølgene.
En snikende hodepine og tett nese. Hoste, feber, sår hals og nedsatt allmenntilstand. Ulike virus og bakterier skaper slike luftveisinfeksjoner.
Og etter covid-19 har en ny dynamikk oppstått mellom de forskjellige luftveis-virusene.
– Det kan virke som om det er mindre pauser mellom luftveisinfeksjonene nå enn før. Det er i hvert fall mitt inntrykk, sier Trine Hessevik Paulsen, lege i Folkehelseinstituttet (FHI).
Etter gjenåpningen av Norge høsten 2021, har epidemier med luftveisinfeksjoner kommet tett, mener Hessevik Paulsen.
– Fra 2020 og til sommeren året etter var samfunnet vårt nærmest sterilt. Da hadde vi nesten bare covid-19 og det vanligste forkjølelsesviruset, men ikke influensa eller RS-virus. Etter høsten 2021 har den ene bølgen med luftvei-virus blitt avløst av den neste. De har kommet tett, sier hun.
– Hvorfor er det slik?
– Fraværet av de vanlige luftveisvirusene i begynnelsen av pandemien førte til at flere var sårbare for smitte da de kom tilbake til samfunnet. En såkalt «immunologisk gjeld». I tillegg har ulike varianter av covid-19-viruset gitt gjentatte smittebølger, sier hun.
– Covid-19-epidemien har tydeliggjort at ett virus kan undertrykke andre. Det er som om de kjemper om plassen for å regjere og spre smitten videre, sier Paulsen.
Du får ikke «smittefri» fremover heller
Ved juletider hadde Norge rekordmange innleggelser av pasienter med luftveisinfeksjoner. Covid-19, influensa og RS-virusinfeksjoner dominerte. Deretter sank innleggelsene til uke 3.
– Og da spør sikkert mange seg, hvordan ser det ut til påske?
– Akkurat nå er det en svak økning med covid-19. Og fortsatt er det et visst nivå med influensa. Derfor kan vi regne med smitte også frem til påske. Men friukene pleier å være effektive når det gjelder å redusere nivået på luftveisinfeksjoner, sier FHI-legen.
Ser store utslag på jobbfraværet
Bølger med luftveisinfeksjoner kan også leses av i jobbfraværet. Ikke siden 2009, da svineinfluensa-epidemien ble definert som en pandemi, har fraværet vært større.
Statistisk sentralbyrå (SSB) kan se hvor mange tapte dagsverk Norge har totalt. Tapte dagsverk er antall arbeidsdager med sykefravær justert for stillingsprosent og sykmeldingsgrad. I 2022 økte antall sykefraværsdager med 12 prosent fra året før. Fraværsprosenten på 6,8 prosent innebærer 39,2 millioner tapte dagsverk.
Statistisk sentralbyrå mener korona- og influensa preget 2022.
– Egenmeldingene økte. Årsaken kan være luftveisinfeksjoner med kortere varighet, sier Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk i SSB.
I 2020 og 2021 satt «nesten hele Norge» på hjemmekontor og blir mindre utsatt for smitte.
– Mens i 2022 var det en mer normal arbeidsdag for mange, med like mye kontakt som tidligere og mindre hjemmekontor. Det høye sykefraværet i 2022 gjenspeiler trolig dette, sier Køber.
