Norge

Livsviktig berøring for kropp og sjel

Huden er vårt største sanseorgan. Selv en florlett berøring setter hormoner og følelser i sving. De første pedagoger i taktil stimulering er nå utdannet i Norge.

  • Forf> (foto)
  • <forf>sylvi Leander <

Kil meg på ryggen, da! Jeg var fem år yngre enn min søster og måtte alltid kile henne dobbelt så lenge som hun kilte meg. Nå ligger jeg på benken til berøringspedagog Chanette Roihjert og har hendene hennes helt for meg selv, i førti avslappende minutter. Med lette stryk og trykk blir vår tynne hinne mot omverdenen berørt med håndflater og fingertupper. Ben og armer, føtter og hode samles til et hele. Sensuelt og kilent, tenker vi først. Som sommerfuglvinger over solvarm rygg. Så kommer den gode avslapningen, som får plikter og stress til å blekne. Svenske Chanette Roihjert har tolv års erfaring som berøringspedagog i taktil stimulering (TS). Sin egen utdanning fikk hun hos TS-terapiens mor, svenske Gunilla Birkestad. Hun arbeidet med psykisk utviklingshemmede og oppdaget berøringens nesten magiske virkning. I nabolandet finnes nå 4000 berøringspedagoger. I Norge har vi snart tolv. Roihjert startet for noen måneder siden utdanning av norske berøringspedagoger.

Mindre stress

Noen klapper deg på kinnet, eller masserer dine stive skuldre og du kjenner momentant at det skjer noe med deg. Ifølge Kerstin Uvnäs Moberg er berøring livsviktig. Hun er professor i fysiologi og har forsket på hormonet oxytocin. Før trodde man oxytocin var et kvinnehormon. I dag vet vi at hormonet spiller en viktig rolle både hos kvinner og menn.Best merkes behovet når livet blir fattigere på nærkontakt. Voksne kan nok på et vis overleve uten menneskelig nærhet, men barn som ikke får noe berøring svekkes og blir syke. I verste fall dør de. Barn som får mye berøring i oppveksten blir roligere og mindre stresset enn de som får lite, skal vi tro berøringsekspertene. — Hva skjer når hud møter hud?- I overhuden, som vi jobber med, sitter det berøringsreseptorer som vekkes når vi stryker huden. Dette påvirker utskillelsen av hormonet oxytocin, som igjen skaper følelse av fred og ro i kroppen. Ved å stimulere oxytocinet skaper vi en motvekt til stress-systemet, som er overstimulert i vårt travle samfunn, påpeker Roihjert.En lett berøring er god medisin, skal vi tro berøringsekspertene. Blodtrykket senkes, smerter lindres, mage- og søvnproblemer reduseres. I tillegg blir vi mer kroppsbevisste, og mer sosiale.- Om bare halvparten er riktig, burde vi få klapp og klem på blå resept?- Vi burde bli mer klar over berøringens betydning. Ikke minst bør foreldre ta seg tid til mer enn en godnattklem. Å sitte i armkroken, bli strøket på hår og hud er deilig, sier pedagogen som selv jobber deltid i barneskolen.

Smittsomt

I løpet av dagen berører vi vår egen hud ganske ofte. Vi vasker oss i dusjen, smører oss inn med kremer, støtter kinnet i hendene, kjenner sval vind mot huden, børster håret. Vi burde bli oss mer bevisst disse handlingene. Selvberøring er bedre enn ingen berøring. Vi kan også bli modigere til å berøre hverandre, men skal ikke trenge oss innpå. Det må skje naturlig.En lett berøring, en klapp på skulderen, et stryk på kinnet vil som regel styrke våre relasjoner til andre. I parforhold, der berøring er en naturlig handling, er relasjonen som regel god. Den gode stemningen smitter over på resten av familien og gir positive ringvirkninger, anbefaler Roihjert. TAKTIL STIMULERINGBerøringsterapi bygger på hvordan vi naturlig berører oss selv, når vi for eksempel stryker oss over huden, vasker oss.

I motsetning til massasje, som går dypere, stimulerer man bare huden. Foruten strykninger anvendes også lette trykk.

Strykningene følger et bestemt mønster, som personen kan kjenne igjen fra gang til gang. Det gir trygghet.

Det anvendes kun vegetabilske oljer uten duft.

Utdannelsen retter seg særlig mot folk som arbeider med barn eller voksne, med eller uten funksjonshemning.

Kurset går over elleve uker.

Les også

Ny TS-utdanning i Norge

&lt;b&gt;Hud mot hud er herlig! &lt;/b&gt;Bare spør det elskende paret, den gamle du holder i hånden, eller barnet du har ved brystet.

Les mer om

  1. Helse