Tiltalt for drapet på Birgitte Tengs: – Jeg har aldri truffet henne

Spørsmålene fra påtalemyndigheten til 52-åringen hadde et åpenbart mål: Bygge en profil på en gjerningsmann.

Onsdag startet den tiltalte 52-åringen sin forklaring.

Med svart genser, mørkegrå bukse og svarte sko tok den tiltalte mannen plass i vitneboksen. Glattbarbert på hodet, fremoverlent med albuene hvilende på bordet. Så begynte den tiltalte i en av Norges mest omtalte kriminalsaker å forklare seg, med en tynn, nasal stemme.

Det første han sa var at han aldri har truffet Birgitte Tengs. At han ikke kjente henne. Han svarte kort og konsist i starten, med mye utpust etter hver setning. Etter hvert snakket han innimellom i litt lengre setninger.

Aktor Nina Grande mener hun kan bevise at den tiltalte 52-åringen drepte Birgitte Tengs 6. mai 1995. Et DNA fra ham på en blodflekk på innsiden av hennes strømpebukse er det eneste beviset de har.

Påtalemyndigheten har satset alt på ett DNA-kort. Men for at den strategien skal fungere, må de klare å bevise at DNA-funnet på 17-åringens strømpebukse også beviser at tiltalte drepte henne.

På spørsmål fra dommeren svarte 52-åringen at han ikke vet hvordan hans DNA kan ha havnet på Tengs’ strømpebukse.

– Det kan ha kommet fra noen som haiket med meg og som hadde vært med Birgitte, sa han.

Statsadvokat Nina Grande, politietterforsker Merethe Nord Sjursen, statsadvokat Thale Thomseth, politiinspektør Unni Byberg Malmin og politiadvokat Dag Uppheim i retten onsdag.

Strategien fra påtalemyndigheten var tydelig: Siden de kun har dette ene, fellende beviset, forsøkte de å bygge opp en gjerningsmannsprofil. Snakke om hans straffehistorikk. Han er tidligere dømt for flere vold- og sedelighetsforhold i 1990-årene.

De spurte om tidligere kjærester og om påståtte seksuelle tilnærmelser på slutten av 1980-tallet og starten av 1990-tallet. De brukte også mye av tiden til å spørre om omfanget av hans kjøreturer der han ga unge jenter haik på Karmøy og i Haugesund.

På mange av spørsmålene svarte han at han ikke klarte å huske ting som skjedde for 27–28 år siden. På andre spørsmål forklarte han seg i detalj, med navn, steder, farger og merke på biler. Noen ganger sa han at det var noe han har lest i saksdokumentene.

I januar 1995 flyttet han til foreldrene i Skudeneshavn på Karmøy. Han var 24 år og i full jobb. Men han hadde ingen nære venner.

De han hadde, var de unge jentene på 16–17 år han kjørte rundt. Han sa han var ensom, men ikke da han kjørte. Da følte han seg inkludert.

– Jeg ble nok utnyttet som dumsnill. Det var jo greit å ha noen å være sammen med også, sa han.

Han sier han ikke husker så mye av den kvelden Tengs ble drept. Han sier han kjørte til Haugesund i en grønn Opel Ascona 1982-modell. Han husker ikke når han dro hjemmefra, men tror det var mellom kl. 20 og 21.

Han husker ikke om han gikk på bowling, kino eller kjøpte seg en hamburger, men han pleide å gå alene. Han pratet ikke så mye med folk. Da aktor viste ham kinoprogrammet i Haugesund den kvelden, kunne han ikke huske hvilken film han eventuelt så.

Så la han til at han er rimelig sikker på at han ikke var innom Kopervik den kvelden. Det var her Tengs sist ble sett litt over midnatt til 6. mai 1995.

Han husker ikke når han kom hjem på Karmøy den skjebnesvangre natten.

– Men jeg pleide å være hjemme i 02- eller 02.30-tiden i helgene, sa han.

Politiet kan ikke bevise at han var i Kopervik denne kvelden. Det finnes heller ingen tekniske spor som viser hans bevegelser dagen da Tengs forsvant.

Tengs ble funnet drept på en stikkvei som heter Gamle Sundveg. Mannen sa i retten at han ikke var der før i 1998, da en slektning en kveld skulle vise ham hvor Tengs ble funnet.

Det var her på Gamle Sundveg på Karmøy at Tengs ble funnet drept morgenen 6. mai 1995.

Han avviste samtidig at han hadde kjennskap til alle stikkveier og småveier på Karmøy, slik andre tidligere har hevdet i avhør med politiet.

Forsvarerne har allerede beskrevet mannen som en einstøing og særing. En som er lett å peke ut. Selv sier han at han har levd hele livet med å bli utstøtt og uglesett.

– Det har fulgt meg hele livet. Det har vært en stor påkjenning, sa mannen til dommerne.

Han vokste opp i et hjem der det stort sett var moren og han som var hjemme. Eldre brødre var flyttet ut. Faren var mye borte fordi han jobbet på en fiskebåt.

Han hadde en del kamerater der de bodde, men sier han alltid fikk skylden om de som en gjeng gjorde noe ugagn.

– Da faren min sa fra, kuttet de kontakten med meg. Jeg mistet den ene kameraet etter den andre, sa han i retten, mens stemmen brast.

Trodde forfatter brøt seg inn

Det var i 2019 politiet fikk DNA-treff på mannen. Politiet har bekreftet at de i perioder drev skjult etterforskningskjult etterforskningI skjult etterforskning kan politiet bruke metoder som kommunikasjonskontroll, hemmelig ransaking, romavlytting, dataavlesing, utsatt underretning, teknisk sporing, spaning, informantbehandling og infiltrasjon. mot ham.

Fra vitneboksen fortalte tiltalte at han har følt seg forfulgt. Høsten 2019 var han sikker på at noen låste seg inn i huset hans.

– Jeg fikk kjenne på den utryggheten og følelsen selv. Jeg trodde det var Bjørn Olav Jahr som brøt seg inn, sier mannen.

Jahr er journalist og forfatter. Han skrev i 2015 bok om drapet på Birgitte Tengs. I boken viet Jahr mye plass til tiltalte som en mulig gjerningsperson.

– Jeg er ingen innbruddstyv, så det faller på sin egen urimelighet. Det ville jeg aldri gjort, sier Jahr.

Møtte venninne

I retten sa tiltalte at han i april 1995 hadde kommet i kontakt med en venninne av Birgitte Tengs via en kontakttelefon. Der kunne man ringe inn for å snakke med andre. De avtalte etter hvert å møtes, noe de gjorde.

Statsadvokaten var interessert i dette møtet, som skjedde i ukene før Tengs ble drept. Han hadde med en gave til venninnen, en BH og en truse. De skjønte fort, ifølge mannen, at de to ikke var en særlig god match. Møtet varte bare 5–10 minutter, ifølge mannen.