Norge

Somaliere er frustrerte over Nav. Nav er enig med dem.

Somaliske innvandrere vil lære norsk, skrive og lese. Men Nav kan tilby arbeidsrettede tiltak som AMO-kurs, motivasjonskurs, kurs for å skrive CV. Frustrasjonen blir stor hos begge parter.

Bjørn Gudbjørgsrud, tjenestedirektør i Nav, erkjenner at det er en mismatch mellom den somaliske gruppens behov og det Nav kan tilby. Han etterlyser politiske grep.
  • Olga Stokke
    Olga Stokke
    Journalist

For somaliere som står lengst unna arbeidsmarkedet, kan det tyde på at dagens aktiviseringspolitikk gjør mer skade enn gavn for deres muligheter til integrasjon i det norske samfunnet, ifølge en ny Fafo-rapport.

«Når aktivering blir ydmykelse. En studie av møtet mellom somaliske innvandrere og Nav» blir presentert i dag. Den er laget av forskerne Jon Horgen Friberg og Olav Elgvin, og er finansiert av Nav.

Motiverte

Somaliere som kom til Norge på 1990— og 2000-tallet, har flyktet fra borgerkrig og en stat som kollapset for 20 år siden. Bare 28 prosent av somalierne i Norge er sysselsatt. Mange blir gående i årevis på ulike tiltak.

— Somaliske innvandrere omtales ofte som lite motiverte, men vi opplevde dem som sterkt motiverte for å lære norsk, finne arbeid og forsørge seg selv, sier forsker Jon Horgen Friberg.

Meningsløst

Mange ønsker rett og slett å få den grunnskoleutdanning som de aldri fikk.

— Men de opplever at tiltakene som Nav tilbyr, er helt meningsløse. Det overraskende er at mange Nav-ansatte er enige med dem, sier Jon Horgen Friberg.

Nav har begrenset mulighet til å tilby grunnleggende utdanning og språkopplæring. Dermed opplever Nav-ansatte, ifølge rapporten, at de ofte «tvinges» til å sende personer på arbeidsrettede kurs og tiltak som de ikke regner med at brukerne vil få noe ut av. Det fører til at somalierne føler seg ydmyket og mistenkeliggjort. De opplever at det er meningsløst å bli satt på AMO-kurs, motivasjonskurs, kurs for å lære å skrive CV mens det de trenger og ønsker er grunnleggende ferdigheter som å lese og skrive.

Ren utnytting

Særlig er somaliere negative til ordningen med praksisplass i bedrift. Mange opplever dette som ren utnytting, uten at det gir dem økt sjanse for jobb. De blir sinte, mister tilliten til Nav og samfunnet. Noe som fører til at Nav-ansatte opplever somaliere som en kravstor og lite motivert brukergruppe.

Fatima Ali Madar kjenner mange somaliere i Norge som føler seg utnyttet som gratis arbeidskraft på praksisplass. Selv er hun dataingeniør ved Høgskolen i Oslo og Akershus, bystyrerepresentant i Oslo for Arbeiderpartiet og leder for Somaliland Women's Solidarity.

Madar sier at mange innvandrere ønsker å jobbe, at det er samfunnslønnsomt, men at inngangsbilletten til fast arbeid er altfor høyt.

Mot sin hensikt

— Folk sier at det føltes lettere å få økonomisk hjelp fra Nav enn få jobb. Sånn skal det ikke være, sier Madar som sier at det rammer både unge og voksne, med og uten utdannelse og arbeidserfaring, som ønsker å komme seg inn på arbeidsmarkedet.

— En kort arbeidsopplæring er noe annet en praksisplass,praksisplass burde føre til ansettelse i de fleste tilfeller, men virker mot sin hensikt. De virker demotiverende og gir falske forhåpninger til flerearbeidsdyktige, sier Madar.

Rigid målstyringsregime

Fafo-forsker Friberg sier at et stadig mer rigid målstyringsregime i Nav gir de ansatte stadig mindre rom for å utøve godt faglig skjønn.

— Det rammer særlig dem som ikke passer inn i systemet, som somalierne, sier forskeren.

— Hva er løsningen?

— Et aktivitetskrav for å få Nav-støtte kan være at de går på norskskurs, fullfører grunnskolen.

Trengs politiske grep

Bjørn Gudbjørgsrud, tjenestedirektør i Nav, sier at utfordringen er at behovene og utfordringene som denne gruppen har, er så store at tiltakene som Nav kan sette inn, ikke treffer.

— Det er en mismatch mellom den somaliske gruppens behov og det Nav kan tilby.

Også han konstaterer at veldig mange av dem mangler grunnleggende utdanning, har veldig lite arbeidserfaring og har så dårlige norskkunnskaper at de står langt unna det norske arbeidsmarkedet.

— Tiltakene som Nav tilbyr – som arbeidspraksis og arbeidsopplæringskurs – forutsetter en høyere kompetanse enn det denne gruppen har.

— Dette er ikke nytt for dere?

— Nei, dette har vi snakket om før. Det er behov for å tenke nytt. Det trengs noen politiske grep. Det må mer grunnleggende opplæring og språkundervisning til enn det regelverketfor arbeidsmarkedstiltakene tillater i dag.

Kostbare tiltak i velgerpotten

Gudbjørgsrud har tidligere tatt til orde for at to år på introduksjonsprogrammet ikke er nok for alle.

— Blir du ikke hørt?

— Det er snakk om kostbare tiltak som konkurrerer med andre politiske tiltak. Men denne gruppen bør veie tungt i velgerpotten. Vi vet at velferdssamfunnet avhenger av at vi klarer å integrere flere innvandrere i arbeidslivet, det er der veksten i befolkningen kommer de neste 10–20 årene.

Han erkjenner at Nav må jobbe med å utvikle sine tjenester, blant annet utvikle sin flerkulturelle kompetanse.

— Vi kan ansette flere med somalisk bakgrunn i Nav, sier Gudbjørgsrud.

— Rapporten peker på et rigid målstyringsregime i Nav?

— Det er litt på siden av problemstillingen. Som alle etater må også vi forholde oss til en økonomisk ramme, det kommer vi ikke unna.

Les også

  1. - Denne gutten skal bli Norges første somaliske direktør!

  2. Unge norsk-somaliere: Viktig at foreldrene våre jobber

  3. - Jeg kan ikke være somalier i Norge. Jeg må være norsksomalier.

  4. Somaliere i Oslo føler seg ekskludert