Norge

Annenhver lærerstudent stryker i matte

Strykprosenten på grunnskolelærerstudiet har skutt i været.

Britt Ulseth (t.v.), Rikke Sæther og Maria Sivertsen har begynt på andre året av den nye lærerutdanningen ved Høyskolen i Oslo og Akershus. De er svært misfornøyde med studiet. Se matteeksamnen 47 prosent av lærerstudentene ved HIOA strøk på ved å bla videre. Dan Petter Neegaard

  • Pål V. Hagesæther

FS00051824.jpg -

FS00051820.jpg -

FS00051825.jpg -

Et symptom på dårlig organisering av studiet, mener studentene ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Det er ikke bare norske skoleelever som sliter med matte. Også de som skal undervise dem, har store problemer.

Da Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) — som har landets største lærerutdanning - i vår holdt matteeksamen, strøk 47 prosent av studentene.

Det er en kraftig økning fra året før, da tallet var 25 prosent.

Etter konteeksamen er det fortsatt 23 prosent av de rundt 200 studentene på hele kullet som ikke har bestått. Man har i alt to muligheter til å ta opp eksamen etter å ha strøket første gang. Består man ikke matteeksamenen, får man heller ikke fullført lærerutdannelsen.

- Et høyt stryktall, innrømmer studieleder Bjørn Smestad.

Han tror forklaringen er svake bakgrunnskunnskaper hos studentene, og at enkelte ikke jobber godt nok med å bedre disse. Det er i dag krav om at alle som begynner på lærerstudiet, må ha karakteren tre eller bedre i matte og norsk.

- Det er uansett ikke et selvstendig mål at alle som begynner på studiet skal bli lærere. Det viktigste er at de som blir lærere, blir gode lærere, legger han til.

Mener skolen har sviktet

Aftenposten er blitt kontaktet av en håndfull studenter med en helt annen forklaring. De peker på store feil og mangler ved det nye lærerstudiet, som ble innført høsten 2010. Deres kull er det andre på det nye studiet.

- Det er noe galt et sted når så mange stryker, sier Maria Sivertsen (22) og trekker frem følgende:

  • Sykmeldinger har ført til mange avlyste forelesninger. Andre forelesere er helt ferske og holder dårlig kvalitet.
  • Det er ikke plass til alle studentene i auditorier og klasserom.
  • Praksis ute i skolene har vært svært dårlig planlagt og koordinert.
  • Studentene får for lite informasjon om faglige forventninger og krav.
    - I går fikk vi for eksempel vite at vi skal ha semesterprøve i pedagogikk om tre uker. Men vi har foreløpig ikke hatt noen faglig gjennomgang i pedagogikk, forteller Miko Rigland Brodtkorb (26).

Jørgen Erlandsen, som leder studentrådet på utdanningen, bekrefter at det særlig har vært mye rot og tull rundt praksis.

- Det er nok det største problemet, og det gjelder alle lærerutdanningene.

Streik mulig årsak

Hilde Harnæs leder institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved HiOA. Hun viser til at stryk i matte er et nasjonalt problem, og at det diskuteres om man skal tilby forkurs.

- I år var det streik før eksamen, noe som gjorde at studentene ikke hadde tilgang til faglærere i like stor grad som tidligere år. Det kan ha påvirket resultatene, sier hun.

- Studentene mener dårlig informasjon og organisering har skylden?

- At vi har hatt sykefravær, stemmer. Det kan vi ikke sikre oss mot. Men generelt er jeg overrasket over kritikken. Vi hadde studieevaluering i februar. Da svarte flertallet på kullet at de var fornøyde både med studiet og praksisen.

- Ifølge studentrådet er rot rundt praksis det største problemet. Er det ukjent for deg?

- Når 1250 studenter skal ha sine praksisperioder på rundt 80 praksisskoler i Oslo og Akershus, kan det oppstå problemer. Vi jobber hele tiden med hvordan vi kan gjøre ting bedre. Vår oppgave er å sikre at alle lærere vi uteksaminerer, har den nødvendige fagkompetansen.

- Høyskolen må ta grep

Kunnskapsdepartementet mener nødvendige tiltak for å bedre mattekunnskapene i norsk skole er satt i gang. Men det vil ta tid før vi får se resultatene, mener statssekretær Ragnhild Setsaas.

- Vi har iverksatt nasjonale tiltak for å forbedre mattekunnskapene og har en realfagsstrategi som vi satser tungt på. Resultatene fra de siste PISA-undersøkelsene viser at vi er på rett vei. Men dette er ikke gjort over natten, sier Setsaas.

Ifølge statssekretæren har 1000 lærere fått videreutdanning innen matematikk i løpet av de siste tre årene. 1800 lærere har fått undervisning i praktisk matteopplæring. I tillegg får lærerstudenter som tar fordypning i realfag, slettet 50.000 kroner av studiegjelden ved fullført utdanning.

- Kan ikke slike lokkemidler gjøre at lærerstudenter velger realfag på feil grunnlag?

- Realfagsfordypningen er utfordrende og krever mye av studenten. Jeg tror ingen gjør dette for økonomisk gevinst, sier Setsaas.

Kunnskapsdepartementet vil ikke kommentere kritikken mot den praktiske organiseringen av lærerutdanningen ved Høyskolen i Oslo og Akershus.

- Det må høyskolen selv svare for. Når det gjelder eksamensresultatene i matematikk, regner jeg med at de tar nødvendige grep, sier Setsaas. Hun understreker at mange av dem som stryker, tar faget på nytt.

- Det endelige resultatet er at 75 prosent av studentene står på eksamen, sier Setsaas.

Svar på oppgaver

Aftenposten hadde først stokket om fasitsvarene her, men utregningene var hele tiden riktige. Nå er også rekkefølgen på svarene korrekt.

  1. Fire tideler (40 %)
  1. 385 000
  1. 230
  1. Les også

    Studentene i Oslo føler seg forbigått

  2. Les også

    - Kunnskapsløftet har økt forskjellene i skolen

  3. Les også

    Lærer algebra av app

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Staten brukte ti millioner på mattekurs. På enkelte skoler strøk over 90 prosent.

  2. OSLOBY

    De ofrer sommerferien for å oppnå lærerdrømmen

  3. DEBATT

    Nesten 19 av 20 lærerstudenter strøk ikke på matteeksamen | Sigrid Josefine Holtvedt

  4. NORGE

    Helene Lauritzen (20) er i det første kullet med nytt utdanningsløp: Nå venter fem års masterstudier for å bli lærer for 1.–7. klasse

  5. KOMMENTAR

    Kravet om 4 i matte for å undervise på trinn 1 -7 må justeres | Karl Øyvind Jordell

  6. NORGE

    Fire av ti lærerstudenter strøk på matteeksamen