Grunnlovsekspert: Det er kongen selv som bestemmer kongelige titler i Norge
Det er aldri blitt prøvd ut før om det er kongen personlig, eller Kongen i statsråd som kan avgjøre hvem som skal ha kongelige titler. Men i praksis er det kongen som avgjør.
– Er det kongen som bestemmer kongelige titler, eller er det et politisk anliggende, spurte stortingsrepresentant Carl-Erik Grimstad (V) i Politisk kvarter på NRK tirsdag morgen.
Grimstad jobbet ved Slottet i tre år på 90-tallet og ble senere i en årrekke brukt av mediene som kommentator og kongehusekspert før han gikk over i politikken for noen år siden. Han har også bakgrunn som journalist.
Etter at prinsesse Märtha Louise la ut på turné med foredraget «The Princess and the Shaman» – eller «Prinsessen og sjamanen» på norsk – har debatten rundt kongelige titler blusset opp igjen.
På workshop med Durek Verrett og Märtha Louise: Latter, uling og krampegråt
– Bør være politikernes oppgave
I Grunnlovens paragraf 34 heter at det at «Kongen gir bestemmelser om titler for dem som er arveberettiget til kronen».
Men i de aller fleste tilfeller betyr «kongen» i Grunnloven i praksis «Kongen i statsråd», forklarer Eirik Holmøyvik, professor ved juridisk fakultet på Universitetet i Bergen.
– Det er ekstremt få ting kongen selv kan bestemme. Kongen kan ikke utøve offentlig makt uten at det går gjennom statsråd, sier han.
Carl-Erik Grimstad mener derfor Grunnloven åpner for at spørsmålet om prinsessetittelen kan behandles i Stortinget. Han viser til Arne Fliflets kommentarutgave av Grunnloven fra 2005, der det står at paragrafen kan diskuteres.
– Dette er interessant fordi vi for første gang opplever at medlemmer av kongefamilien og deres kommersielle virksomhet kobles så tett sammen, sier Grimstad og sikter til turneen til prinsesse Märtha Louise og sjamanen Durek Verrett.
Han tror mange politikere på Stortinget har tatt det for gitt at dette er et anliggende for kongen og derfor ikke har engasjert seg i saken.
Grimstad mener man må kunne stille krav til at prinsessen ikke benytter sin tittel til å tjene penger på sin virksomhet, og at prinsesse Märtha Louise må fratas tittelen dersom hun fortsetter å bruke den i kommersiell sammenheng.
– Dette handler om at hun utilbørlig blander sammen tittel og forretningsvirksomhet. Min mening hadde vært den samme om hun for eksempel hadde startet «Prinsessens fysioterapi», sier Grimstad.
Dette vet vi, og dette vet vi ikke om Durek Verrett
– Ikke et konstitusjonelt spørsmål
Det er tidligere sivilombudsmann og høyesterettsadvokat Arne Fliflet som har skrevet Grunnloven med kommentarer.
Han sier nå at han mener betydningen av paragraf 34 i lys av praksis er rimelig klar. Det er kongen personlig som bestemmer dette.
– Det hører også litt sammen med de andre tingene kongen personlig bestemmer. Når vi først har et monarki, så følger det visse ting med det. Vi må akseptere at kongen personlig også treffer enkelte avgjørelser. Det har gått bra så langt, sier Fliflet.
Han viser til at det allerede er fast praksis at kongen personlig bestemmer tittelbruken. Det var kongen personlig som i 2003 meddelte Stortinget at prinsesse Märtha Louise og Ari Behn hadde fått en datter som het Maud Angelica Behn, uten bruk av «prinsesse».
Det til tross for at prinsessens tre døtre er nummer fem, seks og syv i arverekken til den norske kronen.
Det var også kongen som meddelte titlene til Hennes Kongelige Høyhet prinsesse Ingrid Alexandra og prins Sverre Magnus.
– At det ikke er et statsrådsanliggende, hindrer likevel ikke Stortinget i å diskutere dette. Men hvor passende det vil være, er et annet spørsmål. Noe konstitusjonelt spørsmål kan ikke dette sies å være. Prinsessens bruk av tittelen må det være opp til Hans Majestet Kongen å bestemme, mener Fliflet.
Carl-Erik Grimstad er enig i at praksis har vært at kongen bestemmer, men at det nå har oppstått en situasjon som ingen av dem har kunnet forutse.
Les også Ingeborg Sennesets kommentar: «Märtha og mobbekortet»
– Dette er prisen for å ha monarki
Stortingsrepresentanten vil ikke selv ta saken opp i Stortinget, men inviterer opposisjonen til å komme med forslag.
– For meg er det ikke naturlig å ta opp som medlem av et regjeringsparti. Slike spørsmål kommer gjerne opp i forbindelse med et representantforslag, og det er for så vidt en oppgave for opposisjonen. Dersom regjeringen har meninger om dette, har statsministeren rikelig med muligheter til å diskutere saken direkte med kongen, sier han.
Skulle saken derimot komme opp som et forslag i Stortinget, vil han stille seg bak et forslag om å frata prinsessen tittelen.
Sosialistisk Venstreparti, som ønsker å avskaffe monarkiet, vil likevel ikke benytte anledningen til å gi Stortinget styring over tittelbruken.
– Vi ser ikke dette som en anledning til å reise store, prinsipielle saker, sier Torgeir Knag Fylkesnes, nestleder i SV.
– Så lenge det er et flertall for monarkiet i Norge, synes jeg vi skal la Märtha og sjamanen være i fred. Hun vil uansett alltid være datteren til kongen. Dette er prisen å betale for å ha et monarki med all sin absurditet, fortsetter han.
Men hva vil skje hvis en stortingsrepresentant skulle fremme et forslag om å frata en kongelig sin tittel og vise til Grunnlovens paragraf 34?
«Svaret på spørsmålet avhenger av hvordan Grunnloven § 34 tolkes. Dersom retten etter Grunnloven § 34 må sies å tilligge kongen personlig, vil et forslag fra en representant om å frata tittel i utgangspunktet bli avvist. Dersom retten tilligger Kongen i statsråd, dvs. regjeringen, vil det formelt sett være anledning til å fremme anmodningsforslag om at regjeringen skal frata noen en tittel», skriver Stortingets konstitusjonelle avdeling til Aftenposten i en e-post.
