Derfor sier "alle" gudspartikkelen
Guds partikkel kan være påvist. I så fall er det et vitenskapelig gjennombrudd etter 50 års jakt. Men hvorfor kalles Higgs-bosonet egentlig for "gudspartikkelen"?
I 1993 publiserte fysikeren og nobelprisvinneren Leon M. Lederman boken ”The God Particle: If the universe is the answer, what is the question?” .
I boken beskrev han blant annet den såkalte Higgs-partikkelen, som han karakteriserte slik: Så sentral for fysikken, så viktig for å forstå materiens struktur, likevel så vanskelig å gripe.
I ettertid har han avslørt, kanskje med en spøkefull undertone, at han hadde tenkt å kalle boken ”The Goddamn Particle” , men at forleggeren nektet for ikke å støte publikum.
Forskerne har funnet en ny partikkel
Standardmodellen
Fysikere verden over griner på nesen over uttrykket, men ”Guds partikkel” har slått rot i populærfremstillingen av denne etterlengtede partikkelen som først ble beskrevet teoretisk av fysikeren Peter Higgs i 1964.
Siden da har forskerne jaktet på partikkelen, eller bosonet, men ikke maktet å påvise den. Selve utgangspunktet for jakten på denne partikkelen er partikkelfysikkens såkalte Standardmodell som forklarer hvordan atomer bygges opp og forbinder seg med hverandre til molekyler og dermed all vanlig materie rundt oss.
Standardmodellen er et resultat av mange uavhengige oppdagelser og teorier gjennom de siste hundre årene, og det har vist seg flere ganger at de partikler og vekselvirkninger som beskrives senere er blitt bekreftet ved eksperimenter – men altså til nå med unntak av higgspartikkelen.
Den siste biten
Det har manglet noe vesentlig i det store “regnestykket” i Standardmodellen: Hva forklarer at de fleste elementærpartikler har masse?
Teorien, eller modellen, har gitt regnestykkets svar, men det har – enkelt sagt – manglet et tall eller siffer i ligningen. Siden forskerne er rimelig sikre på at Standardmodellen er en riktig beskrivelse av virkeligheten, har de også følt seg ganske sikre på hva det manglende tallet er, men det har ikke vært mulig å bevise det. Derfor har jakten på Higgs-partikkelen vært så viktig.
Jakten på Higgs-partikkelen har pågått i fem tiår. Først med den nye akseleratoren «Large Hadron Collider» (2010) ved forskningssenteret til Den europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning (CERN) har man fått en maskin stor nok og kraftig nok til å kunne lete for alvor. Flere tusen forskere, også et tredvetall norske, har jobbet i to grupper for å løse gåten. Aftenposten.no har snakket med en av de norske CERN-forskerne, som beskriver onsdagens kunngjøring som overgang til en ny æra for fysikken.
