Slik mener forskerne at naturdøden kan ramme Norge: Hver femte norske dyre- og planteart er truet.
Det er ikke bare i regnskoger, mangroveskoger og i fjerne land at natur ødelegges og arter trues. Hver femte norske art er rødlistet.
Rødlisten er oversikten over planter, sopp og dyr som det ikke er mange nok av til at arten er sikret en fremtid. Noen er direkte truet av utryddelse, andre er sårbare.
Det internasjonale naturpanelet la mandag frem sin dramatisk rapport om tilstanden for natur og dyr i verden. Aftenposten kunne lørdag fortelle om de dystre konklusjonene:
- Av verdens antatt 8 millioner arter (Bare 1,5 million er navngitt til nå) er én million truet av utryddelse.
- Urørt natur er redusert dramatisk.
- Ville dyrs leveområde er 30 prosent mindre enn for tre tiår siden.
Rapporten er godkjent av 130 av FNs medlemsland.
Vil ta 800 år for vedtak er oppfylt
Naturpanelet anbefaler en rekke tiltak – blant annet å stoppe nedbygging av natur og prioritere de mest truede artene.
Stortinget har vedtatt at 400 arter skal få egne redningsplaner i Norge. Foreløpig har bare 13 arter fått slike planer.
– Med det tempoet regjeringen har lagt opp til vil det ta 800 år før Stortingets mål er nådd, sier Christian Steel leder Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (Sabima).
Han er ikke i tvil om hvorfor også så mange norske arter trues. Det er samme forklaringen som i resten av verden:
– Nesten 90 prosent av artene som kan forsvinne i Norge, er truet av arealendringer – utbygging av industri, veier, kraft, hyttefelt og boliger, flatehugst av skog, intensivert monokultur-landbruk, og gjengroing av artsrikt kulturlandskap, sier han.
«Regjeringen har ansvaret»
– Det er lett å tenke at det er mye plass i Norge, men vi har nesten ikke villmark igjen, mye av skogene våre er ensformige, og både fjell og kyst er sterkt nedbygd. Byområder utvides, stadig nye veier skjærer gjennom landskap som hadde få inngrep fra før. Vi har et gigantisk arealforbruk som ikke kan fortsette, sier han.
Ansvaret plasserer han hos kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.
– Hun og regjeringen har svekket naturens sikkerhetsnett og fått kritikk fra både Riksrevisjonen og samfunnsforskere.
Vi bygger ned Norge
Samtidig som Naturpanelet la frem rapporten i Paris mandag, ble den lagt frem i Oslo av Miljødirektoratet. Seniorrådgiver Ivar Baste har vært sentral i utarbeidelsen av rapporten. Han sa at rapporten konkluderer med fem hovedårsaker til at natur og arter ødelegges i rekordfart:
- Endring i bruk av areal – altså at natur bygges ned.
- økt matproduksjon for å brødfø en befolkning som er doblet på 50 år.
- Klimaendringer
- Forurensning
- Spredning av fremmede invaderende arter til nye områder – som brunsnegler.
– Det må gjennomgripende samfunnsendringer til for å stoppe dette. Panelet tegner et dystert bilde, men det er mulig, sa Baste.
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen sa at Norge skal være pådriver for å få en global naturavtale i Kina neste år, slik klimatrusselen fikk sin avtale i Paris i 2015.
Men vi må også gjøre mye i Norge, sa ministeren, og ramset opp arbeid regjeringen har på gang fra økt skogvern og flere verneområder til forbud mot nydyrking av myr.
Lier Hansen: Dette er dramatisk
Christian Steel parerer slik: – Ja, Stortinget har vedtatt mange tiltak som skal snu trendene. Men regjeringen gjør hverken det den selv har sagt eller det Stortinget har bestemt. Vi skal verne 10 prosent skog, restaurere 15 prosent av den ødelagte naturen og bedre den økologiske tilstanden i vann og vassdrag. Men slik farten er nå, vil det ta mange tiår å nå målene. Da kan mange av artene være borte før vi rekker å redde dem, sier han.
Norsk Industris Stein Lier Hansen nærmest tordnet fra talerstolen under fremleggelsen: – Dette er dramatisk. Vi er i ferd med å bruke opp ressursene til dem som kommer etter oss. Absolutt alt har gått i gal retning siden Brundtlandkommisjonen i 1986, sa han.
Eneste måte å endre dette på, mente han, er at effekten på naturmiljøet må inn som et styringsparameter på linje med BNP, ledighetstall osv.
«Hengekøya holder på å revne»
Insektsprofessor Anne Sverdrup-Thygeson, som i disse dager gjør kjempesuksess i Storbritannia med boken Insektenes planet, brukte hengekøya som formidlings-metode:
– Alle menneskene og all vår velferd holdes oppe i en hengekøye hvor trådene som bærer oss er artene og naturen. Nå trekker vi ut tråd etter tråd. Noen hull går bra, men nå er så mange tråder ute at hengekøya er i ferd med å rakne. Snart rakner vår velferd og våre liv, sa hun, og manet til at alle straks må gjøre alt for å unngå at det skjer.
Vi kan ikke fortsette som vi nå stevner, mente hun, og refererte til rapporten som viser at vekten av alt tamt fjørfe i verden nå er tre ganger så stort som vekten av alle ville fugler.