Norge

Sjeldent syndrom hos barn med koronasmitte påvist i Norge

WHO har bedt sykehus være oppmerksomme på et sjeldent syndrom hos barn som kan knyttes til koronasmitte. Nå er syndromet også registrert hos norske barn.

Prøver har vist at barna som har hatt syndromet, har antistoffer i blodet. Her testes prøver for antistoffer ved klinikk for laboratoriemedisin ved Oslo universitetssykehus Ullevål. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB scanpix

  • Marianne Stensland

Barn blir svært sjelden alvorlig syke dersom de blir smittet av koronaviruset. Samtidig har det vært beskrevet tilfeller internasjonalt der barn har utviklet et sjeldent og alvorlig syndrom etter å ha blitt smittet.

Britiske helsemyndigheter sendte en advarsel til landets barneleger om tilstanden i april. Folkehelseinstituttet (FHI) mente da at det var ingen grunn til alarm, men informerte avdelingsoverleger i barnelegeforeningen samme kveld.

Fra før av er det rapportert om en rekke tilfeller av syndromet i USA og andre europeiske land. Verdens helseorganisasjon har bedt land være oppmerksomme, men det har ikke vært omtalt tilfeller i Norge før nå.

En artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforeningen omtaler nå tilfeller av såkalt multiorgan inflammatorisk syndrom (MIS) i Norge, og beskriver ett tilfelle nærmere.

– Vi har behandlet flere barn for dette, og tilsvarende rapporteres internasjonalt, skriver legene bak artikkelen.

Les også

Britiske helsemyndigheter advarer om sjeldent syndrom hos barn som kan knyttes til koronaviruset

– Stor variasjon i hvor syke barna blir

– Det er veldig få barn som har vært behandlet for dette syndromet i Norge. Vi har hatt færre enn fem tilfeller på Oslo universitetssykehus (OUS), sier Astrid Elisabeth Rojahn til Aftenposten. Hun er spesialist i barnesykdommer, overlege ved OUS og en av forfatterne bak artikkelen.

Symptomene inkluderer høy temperatur og magesmerter, eventuelt oppkast og diaré. I alvorlige tilfeller utvikler barna lavt blodtrykk, hjertesvikt og betennelse i hjertemuskelen.

Astrid Elisabeth Rojan er spesialist i barnesykdommer. Hun er en av forfatterne bak den ferske artikkelen. Foto: Oslo universitetssykehus

– Det er stor variasjon i hvor syke barna som får syndromet blir. Det er ikke sånn at alle blir veldig syke, men en relativt stor andel har hatt behov for intensivbehandling i noen dager.

– Vet man noe om hvilke barn som er utsatt?

– Nei, de fleste har i utgangspunktet vært friske fra før slik det er beskrevet i internasjonal litteratur. Samtidig har de aller fleste også blitt friske av dette, det er relativt sjelden beskrevet komplikasjoner, sier Rojahn.

Minner om kjent syndrom

Tilfellet som beskrives i artikkelen, gjelder et barn i sen barneskolealder som ble innlagt ved barnekirurgisk avdeling etter å ha vært syk i fire dager.

Barnet hadde da magesmerter, kvalme, oppkast, hodepine og nedsatt allmenntilstand. Temperaturen hadde de siste dagene vært opp mot 39 grader. Vedkommende oppfylte etter hvert alle kriteriene Verdens helseorganisasjon foreslår for syndromet. Pasienten hadde kjente matvareallergier, men var for øvrig frisk.

– Syndromet minner om Kawasakis syndrom, som er en tilstand vi er vant til å behandle. Forskjellen er at disse barna generelt er eldre og blir sykere, forklarer Rojahn.

Pasienten som beskrives i artikkelen ble frisk, utskrevet og fulgt opp i fem uker uten at det var holdepunkter for at vedkommende hadde fått senskader.

– Syndromet kan føre til utposninger på kransarteriene i hjertet, men det er relativt sjelden beskrevet. Dersom man får en slik komplikasjon, kan det være alvorlig og øke risikoen for hjerte- og karsykdommer senere i livet, sier Rojahn.

– Vi tror at tidlig behandling med immunmodulerende og betennelsesdempende medisiner forebygger komplikasjoner.

Les også

Ingen grunn til å slå alarm, svarte FHI. Og informerte landets barneleger samme kveld.

– Opphopning av tilstanden nå under pandemien

Ifølge Rojahn har de syke barna sjelden fått påvist koronavirus i nesen, men ved hjelp av blodprøver.

– Prøvene har vist at barna da har hatt positive antistoffer mot koronaviruset i blodet.

– Vet man nå med sikkerhet at syndromet har sammenheng med koronaviruset?

– Det har vært en opphopning av tilstanden nå under pandemien, og de aller fleste pasientene i denne gruppen har fått bekreftet at de har vært smittet av sars-CoV-2, svarer overlegen.

Selv om tilstanden beskrives som alvorlig, har syndromet svært lav dødelighet. De fleste barn som smittes med koronaviruset får milde symptomer eller ikke symptomer i det hele tatt.


Tilstanden som er beskrevet i denne artikkelen har fått ulike navn. Det europeiske smittevernbyrået (ECDC) har omtalt syndromet som «paediatric inflammatory multisystem syndrome» (PIMS), mens Verdens helseorganisasjon bruker «multisystem inflammatory syndrome (MIS) in children and adolescents temporally related to COVID-19». I denne artikkelen har vi valgt å bruke den norske oversettelsen «multiorgan inflammatorisk syndrom» (MIS), i tråd med den betegnelsen artikkelforfatterne benytter seg av.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Barn

Koronaviruset

  1. NORGE

    Direkteblogg om korona

  2. POLITIKK

    FHI frykter press i vaksinekøen

  3. VERDEN

    Verden passerte torsdag 1,5 millioner koronadødsfall

  4. DEBATT

    Covid-19 er vår felles utfordring

  5. VERDEN

    Han spådde at Stockholm ville oppnå flokkimmunitet i mai. Nå advarer den svenske professoren mot skråsikkerhet.

  6. VERDEN

    Bekymring for eksplosiv koronaøkning i USA