Norsk politi kan bli underlegne i terrorsituasjoner

Den nye instruksen for samarbeid mellom forsvar og politi får skryt. Men politiet risikerer å bli sendt inn i situasjoner der de er underlegne hva angår våpen og egenbeskyttelse.

– Hypotetisk kan det skje. Når du ser utstyr som terrorister har brukt i aksjoner i Europa de siste årene, og ser på det politiet har, så kan det meget vel være slik.

Det sier Joar Holen Sveen fra Forsvarets spesialstyrker, medlem av ekspertutvalget som har foreslått nye regler for samarbeid mellom Politiet og Forsvaret (bistandsinstruks).

De trer i kraft 1. september. Da senker Norge, som mange andre europeiske land, terskelen for bruk av militæret.

Blir bedre samarbeid enn før

Med ny instruks blir det mye enklere for politiet å be om hjelp, konstaterer justisminister Per Willy Amundsen (Frp), forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) og sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), generalløytnant Rune Jakobsen.

• LES OGSÅ: Han ledet politiets beredskapstropp 22. juli 2011. Fremdeles mener han at antiterrorarbeidet i Norge har store svakheter.

I dagens instruks må seks beslutninger tas før Forsvaret kan bistå politiet. I den nye kan en politimester ta direkte kontakt med FOH.

– Jeg er spesielt fornøyd med at anmodningen går direkte, med gjenpart til Justis- og Forsvarsdepartementet. Da blir det mindre byråkrati og usikkerhet, og mindre fare for unødvendig tidstap, sier Jakobsen.

Med de nye reglene skal Forsvaret starte forberedelser før en beslutning om hjelp er tatt, og også eventuelt begynne å flytte på våpen og personell.

Politiet kan bli svak part

Den nye instruksen fastslår at «Det er norsk politi som skal bekjempe terror og annen alvorlig kriminalitet i Norge». Utvalget sier at det også er politi som nesten alltid vil være først til stede: De er flere enn Forsvaret, og de har betydelig raskere responstid.

Men er norsk politi i stand til å takle det nye terrorbildet?

Aftenposten har spurt utvalgsmedlemmer om politiet nå risikerer å havne i situasjoner hvor de er underlegne når det kommer til våpen og egenbeskyttelse.

Joar Holen Sveen representerte Forsvarets spesialstyrker i utvalget. Han bekrefter at det er slik.

– Dersom politiet ikke skal utrustes mer enn i dag, som i all hovedsak handler om håndvåpen, risikerer man at politiet møter situasjoner der de våpen- og beskyttelsesmessig vil være underlegne?

– Hypotetisk kan det skje. Når du ser på utstyret som terrorister har brukt i aksjoner i Europa de siste årene, og det politiet har, så kan det meget vel være slik, sier Sveen.

– Er det problematisk at det er et godt trent, men likevel uprøvd politi som kan møte terrorangrep i Norge?

– Det vil jeg ikke ha noen mening om. Det må politiet svare på, sier Sveen.

- Går inn uansett

– Politiet vil kunne være i situasjoner der de ikke har midler som en potensiell motstander har. Det ligger i sakens natur, og det tror jeg politiet er klar over, sier oberst Leif Petter Sommerseth ved FOH, selv med erfaring fra Afghanistan og medlem av ekspertutvalget.

Han viser til at politiets stående instruks er å gå inn i situasjoner med det de har tilgjengelig.

– Da tenker jeg på den handlingsplikten politiet har, som også er presisert i Gjørv-rapporten (etter 22. juli). De er en såkalt blålysetat, og de går inn der faren måtte oppstå, uansett om de har eller ikke har midler som er relevante, sier Sommerseth.

Mener de er forberedt

Jørn Schjeldrup er seksjonssjef i Politioperativ seksjon i Politidirektoratet. Han mener norsk politi er godt rustet - og utrustet - til å håndtere terror.

– Vi er utrustet relativt likt og på minst like høyt nivå som politiet i andre sammenlignbare land. Dette gjelder også når vi sammenligner oss med kontraterror-enheter, sier Schjeldrup.

– Er det likevel problematisk at et delvis svært godt trent, men uprøvd politi kan bli stilt overfor terrorangrep i Norge?

– Vi har erfaring fra håndtering av terror og annen alvorlig kriminalitet også i fredstid. Vi håndterer terror i det daglige, inkludert forebyggende virksomhet og avverging gjennom pågripelser og aksjoner.

– Fra et politifaglig ståsted er det ikke noen klare skiller mellom terrorangrep og andre angrep hvor liv er truet. Politiets oppgave er uansett å nøytralisere trusselen og normalisere situasjonen dersom angrep først utføres. Norsk politi har verdifull erfaring med å løse skarpe oppdrag, uavhengig av den motivasjon og politiske ideologi som en motstander måtte ha, legger han til.

Alle land senker terskelen

Ekspertutvalget skulle undersøke om norske regler for Forsvarets bruk av maktmidler i fredstid var strengere enn i andre land.

– Alle land vi undersøkte har senket terskelen for å bruke militæret. Det gjelder særlig Storbritannia, som tidligere har hatt veldig strenge restriksjoner. Norge følger en europeisk trend, sier Kjell Inge Bjerga, leder for ekspertutvalgets sekretariat.

– Dersom politiet ikke skal utrustes ut over det de har til rådighet i dag, som vel i all hovedsak handler om håndvåpen, risikerer man at de sendes inn i situasjoner der de vil være underlegne?

– De fleste terroraksjoner vi har sett i Europa, er utført med veldig primitive virkemidler og få terrorister. Ofte har de ikke håndvåpen, men biler eller kniver. I Beredskapstroppen finnes tyngre våpen. Det er også bygget opp utrykningsstyrker i politiet som er tyngre bevæpnet.

– Er det problematisk at det er et godt trent, men likevel uprøvd politi som kan møte terrorangrep?

– Beredskapstroppen er godt trent. Akilleshælen er transport, som kan sørge for at de kommer raskt nok frem. Hvert sekund teller ved angrepene vi har sett i senere år, svarer Bjerga.