Norge

Hvor ble det av alle asylsøkerne?

UDIs asyltrend-eksperter har nok en gang justert prognosene for hvor mange asylsøkere som vil komme til Norge.

En mindreårig asylsøker har på seg en T-skjorte hvor det står skrevet håp, kjærlighet, glede, drøm, vennskap og fred. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

  • Thomas Olsen

Hvordan kan man bomme med 90.000 flyktninger på et halvår?

I fjor høst uttalte Utlendingsdirektoratets direktør Frode Forfang at man måtte forberede seg på opptil 100.000 asylsøkere i 2016, med 60.000 som budsjettall og mest sannsynlig.

Dette tallet er siden blitt jenket kraftig, først til 33.000, så 25.000. Nå er prognosen på mellom 4000 og 25.000 asylsøkere, med 10.750 som det mest sannsynlige tallet.

– Det er rett og slett vanskelig å beregne og å forutse situasjonen. At det fortsatt er et så stort spenn i prognosetallene viser at usikkerheten fortsatt er stor, sier statssekretær Marit Berger Røsland (H) i Justis- og beredskapsdepartementet. Nedjusteringen er også et tegn på at grensekontroll og andre tiltak virker, mener hun.

– Det er blitt vanskelig å reise igjennom Europa. Mange sitter fast i Hellas og Italia.

Hvordan lages disse asylprognosene?

Asylprognosen fastsettes minst fire ganger i året i forkant av ulike steg i arbeidet med statsbudsjettet.

Det er Beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen (BGU), med representanter fra flere departementer, UDI, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og politiet, som avgir rapportene basert på prognoser utarbeidet av Asyltrendgruppen i UDI.

Prognoserapportene kommer med en ett makstall for beredskap og et laveste alternativ. Mellom dette må BGU også levere et konkret punktanslag for det mest sannsynlige ankomsttallet – som departementene bruker i budsjettarbeidet.

Prognosene baserer seg også på analyser fra politiet og andre aktører på utlendingsfeltet, informasjon om flyktningforholdene i transittland og migrantenes opprinnelsesland, tidligere års sesongvariasjon, grensepasseringer, reiseruter, flyktningpågangen til Europa og tiltak i EU og europeiske land.

Men det nye 2016-anslaget vil trolig bli justert opp eller ned igjen før vi vet fasiten i januar neste år. En ny prognose skal nemlig fastsettes i oktober.

Les også

Nedjusterer asylprognose: Laveste tall siden 1997

– Har Regjeringens innstrammingsforslag gjort at færre asylsøkere kommer hit?

– Det at vi har sendt ut signaler om en strengere asylpolitikk kan ha hatt noe effekt. Det er vanskelig å peke på en enkelt årsak.

I årets fem første måneder fikk de fleste EU-land flere asylsøkere enn i samme periode i 2015. Men i Norge har vi opplevd det motsatte. Og det handler trolig ikke bare om at Norge ligger lengst nord.

– Også i hvis vi sammenligner med de nordiske landene, har Norge en prosentvis større nedgang i asylsøkere fra i fjor til i år, Både Sverige og Finland har mottatt et større antall asylsøkere i år, sier Berger Røsland, og legger til:

– Men vanskelighetene med å bevege seg fritt nordover i Europa er nok en hovedgrunn.

Les også

Disse asylmottakene legges ned

– Det er kommet 1500 asylsøkere på seks måneder. Kan tallet bli lavere enn minimumsalternativet på 4000?

Sommeren er normalt høysesong med økning i antall asylsøkere, så ut fra vanlige svingninger skal tallet stige. I fjor kom de aller fleste asylsøkerne i løpet av høstmånedene.

– Det kan snu raskt. Det kom 8600 asylsøkere bare i oktober i fjor. Om det først kommer en stigning, kan det komme mange på kort tid. Men vi ser også at ankomsttallene har stabilisert seg på et lavt nivå, og det er positivt.

De siste månedene har uketallene ligget på 50–80 asylsøkere.

– Samtidig står vi foran de månedene som normalt er høysesong for asylankomster. Vi vet ikke hvor mange som vil bruke ruten fra Nord-Afrika til Italia. Vi vet heller ikke hvor effektive grensekontrollene vil være hvis flere forsøker seg.

Les også

«En seng og mat i et par dager» ble tidenes regning

– Hvorfor er prognosen på 10.750 hvis alt er så usikkert?

Norge har påtatt seg å ta imot anslagsvis 750 asylsøkere fra Hellas og Italia gjennom EUs relokaliseringsavtale. I løpet av kort tid vil disse komme til Norge fra Hellas og Italia.

Hittil er det kun relokalisert knappe 2200 flyktninger. 1420 fra Hellas og 775 fra Italia.

– Det har gått sakte. Men det positive er at det er blitt flere asylregistreringer i Hellas og Italia, sier Listhaugs statssekretær.

– Vil Norge ta imot flere av disse landenes asylsøkere hvis også den nye prognosen skyter langt over mål?

– Det er ikke gjort noen beslutninger om det. Når vi ser de andre EU-landenes innsats på å følge opp denne ordningen, skal det nok en del til før vi øker vårt relokaliseringsuttak. Byrdefordelingen skal være rettferdig, sier Marit Berger Røsland.

Les mer om

  1. Migrantkrisen i Europa
  2. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
  3. Flyktninger
  4. Asylsøkere
  5. Statsbudsjettet
  6. Grensekontroll