Norge

Hvor godt forberedt er vi på mer av dette?

100 milliarder kroner kan overvann komme til å koste de neste 40 årene. Regningen skyldes mer ekstreme nedbørsmengder, som vil skape store utfordringer i stadig mer fortettede norske byer. Avløpsnettet er nemlig ikke dimensjonert for det.

Mer ekstrmevær gir mer overvann, ettersom avløpsrørene ikke klarer å ta unna alt. Økt urbanisering med mer asfalt og flere bygninger gjør at vannet vanskeligere blir absorbert av jorden. GORM KALLESTAD/NTB SCANPIX

  • Arnfinn Mauren

— Vi må forberede oss på å kunne håndtere fryktelig mye vann på kort tid, understreker advokat Helge Skaaraas, en av landets fremste eksperter på plan- og bygningsrett.

For halvannet år siden ble han bedt om å lede et regjeringsutnevnt utvalg – det såkalte «overvannsutvalget» – for å se nærmere på hvordan norske kommuner skal løse fremtidens problemer knyttet til oversvømmelse og overvann. I forgårs la utvalget frem sin rapport – og sine anbefalinger.

— Vi kan forvente mer regn og mer intenst regn. Samtidig øker urbaniseringen. Det blir mer folk, mer asfalt, mer betong. Det er bakteppet, forklarer Skaaraas.

Tetter igjen grunnen

Som vi alle vet; en stor del av nedbøren infiltreres i grunnen når den faller på ubebygd område. Når det kommer bygninger, asfalt og betong, kan forholdene bli endret. Så mye som 80–90 prosent av nedbøren kan renne av fra slike tette flater – og skape flom fordi ledningsnettet overbelastes.

Dette er ikke bare teori. Utvalget har gjennomført en kommuneundersøkelse som tegner et ganske dystert bilde av tilstanden.

40 prosent av kommunene svarer at overvannsutfordringene utgjør en stor kostnads- og velferdstrussel i deres kommune. Nesten seks av ti kommuner anser at kapasiteten i dagens systemer ikke er tilstrekkelig for å håndtere fremtidens nedbør.

— Jeg er ikke overrasket over disse tilbakemeldingene. Når det er kommet kraftig nedbør, har vi sett mange steder hvor store skader dette kan gi i løpet av bare noen timer, sier Skaaraas.

  • Ikke bare kjellere blir fylt opp: Hvor dypt vann tåler bilen din?

Gjorde et hopp i 2011

Mye nedbør resulterer allerede i store kostnader. Ifølge tall fra Finans Norge lå naturskadeutbetalingene fra private forsikringsselskaper lenge på under 500 millioner kroner i året – mange år betydelig under dette. Etter 2011 har bildet endret seg. Det året ble rekordsummen 2,6 milliarder utbetalt, og hvert år siden har beløpet vært over 700 millioner. I år ble det den grensen passert allerede i mars. En betydelig andel skyldes flomskader.

Vi risikerer å oppleve flere situasjoner som denne på Lørenskog. Overvann må i større grad håndteres utenom avløpsnettet, ved en rekke ulike lokale tiltak, mener et utvalg som har sett på hvordan norske kommuner kan løse fremtidens utfordringer knyttet til overvann. VIDAR RUUD/NTB SCANPIX

Men dette kan være bare en forsmak på hva vi har i vente av kostnader. Uten forebyggende tiltak forventer utvalget at kostnadene forbundet med flomskader vil øke i takt med nedbørsmengdene. Utvalget antyder kostnader på mellom 40 og 100 milliarder kroner de neste 40 årene.— Selv om det knyttes endel usikkerhet til tallene, er det uansett snakk om store tall. Overvann vil ikke bare føre til skade på private kjellere, men også kunne lamme offentlige institusjoner og infrastruktur, påpeker lederen av utvalget.

Mer grønt – mindre asfalt

Et mulig tiltak er å utvide avløpssystemet i byene, men dette er dyrt og tidkrevende. Utvalget konkluderer derfor med at man ikke kan bygge seg ut av problemet. Man kan rett og slett ikke dimensjonere avløpsnettet til å ta unna alt vannet som en dag kan komme.

Det betyr at man i stedet må satse på å infiltrere og fordrøye overvannet lokalt og deretter sørge for trygg avrenning, fastslås det i rapporten. Fordrøyning er en avløpsteknikk som brukes for å utjevne varierende vannføringer slik at ledningsnett og renseanlegg ikke blir overbelastet.

Iselin Rønningsbakk og Toril Eggum klarte å glede seg over alt ekstravannet som fylte Kværnerdalen i Oslo i september. ALEXANDER VESTRUM/NTB SCANPIX

Økt innslag av grøntarealer som drenerer vann – samt mindre asfaltering – mener utvalget er ett av de viktigste tiltakene som kan bidra til å infiltrere og avlede overvann på en trygg måte. Det kan samtidig gi andre gevinster – som mer grøntareal og økt trivsel. Et annet virkemiddel kan være å åpne opp bekker som i dag er lagt i rør som ikke er dimensjonert for store nedbørsmengder.— Det gjelder å fange opp vannet og infiltrere det i bakken, slik at det bruker lengre tid før det når et rør. En løsning kan også være å se på overvann som en ressurs, å bruke det for eksempel som vannspeil i byutvikling.

Foreslår pakke med tiltak

Flere ulike myndigheter forvalter regelverk knyttet til håndtering av overvann. Utvalget mener derfor det er nødvendig med en hel pakke av virkemidler for å hindre skade på bebyggelse, infrastruktur, helse og miljø – samtidig som også overvann kan betraktes som en ressurs. Her er noen av forslagene:

  • Innføring av minimumsstandard for å sikre seg mot overvannsskader i ny bebyggelse.
  • For å hindre forurensning foreslår utvalget at det innføres krav i forurensningsforskriften om tømming av sandfang tilknyttet veier og gater i tettsteder. Det vil si sluk, kummer etc.
  • Plikt for kommunene til å inkludere hensynet til overvann i sin planlegging. Overvannshåndtering må være på plass før rammetillatelse kan gis.
  • Kommunene gis adgang til å pålegge ulike typer av overvannstiltak, herunder frakobling av overvann fra ledningsnettet og etablering av lokalt overvannsanlegg.
  • For å sikre finansiering av kommunale hovedanlegg for overvann, foreslår utvalget at det innføres et eget overvannsgebyr.

Endrer ikke ansvaret

Forslagene skal nå ut på høring, men klima— og miljøminister Tine Sundtoft (H) – som mottok utvalgets rapport i forgårs – er ikke i tvil: Norge må sørge for en bedre håndtering av overvann i fremtiden. Hun minner om at ulike kommuner vil få forskjellige utfordringer, samtidig som hun understreker følgende: Selv om klimaet er i endring, gjelder de samme ansvarsforholdene som før.

— Det vil si at de som normalt har ansvar for en tjeneste eller virksomhet, fortsatt har det samme ansvaret – selv om klimaet er blitt et annet. Dét er det viktig at kommuner og andre beslutningstagere tar innover seg.

Skummelt med endringer? Her er både pessimisme og optimisme om fremtiden:

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    – Oslo trenger mer bærekraftig vannhåndtering

  2. BOLIG

    Her er tipsene for å unngå at vann havner i kjelleren din.

  3. NORGE

    I 2019 drikker nordmenn fortsatt vann i rør fra svenskekongen Oscar IIs tid.

  4. OSLOBY

    Vil forvandle Kongens gate til en grønn hage

  5. NORGE

    Hva skal vi leve av i fremtiden? Her er seks næringer forskerne har troen på.

  6. NORGE

    Oversvømmelser etter store nedbørsmengder på Østlandet