Norge

Får støtte av Lånekassen til å spille dataspill i ett år

Dette er klasserommet til elever på Buskerud Folkehøgskole. Dataspill er et folkehøyskoletilbud i vekst. - Ikke den rette måten å bruke offentlige penger på, sier stortingspolitiker Bente Thorsen (Frp).

  • Jørgen Svarstad

Det blinker i skjermene og klikker intenst i tastaturene på datarommet.

13 ungdommer spiller League of Legends (LoL), verdens mest populære dataspill, i skoletiden.

Lærervikar og LoL-ekspert Kristoffer René Utama Odlandgår gjennom et opptak av gårsdagens spilløkt med elev Martin Rød Jensen (18).

Jensen noterer en slags hjemmelekse.

«Plassere meg bedre i forhold til hvem jeg møter.»

«Være mer observant.»

— Til neste fredag vil jeg at du skal være mer aggressiv i «lane», formaner Odland.

Svært populært tilbud

Folkehøyskole er ikke bare rockeband og friluftsliv. Elevene på e-sportslinjen i Buskerud har League of Legend s på timeplanen tre ganger i uken, i alt femten timer. Kort fortalt går det ut på at to lag, med fem spillere hver, skal okkupere hverandres borg.

Lærer Kristoffer René Utama Odland går gjennom gårsdagens spilløkt med elev Martin Rød Jensen. Odland går systematisk til verks og bruker en metode han kaller «de fem hvorfor», med spørsmål som «hva gjorde jeg feil ?», «hvorfor gjorde jeg den feilen?» og «hva skiller denne feilen fra andre feil?» Foto: Ingar Storfjell

Hver spiller styrer en figur med ulike angrep og egenskaper. De som virkelig mener alvor, spiller i norske ligaer. Buskerud-elevene godt representert i toppen. Da folkehøyskolen startet linjen i fjor, fikk de hele 186 søkere til 16 plasser. Interessen har vært enda større i år. Den andre e-sportslinjen i Norge, ved Lundheim Folkehøgskole, opplevde også stor interesse ved oppstart i fjor. 79 konkurrerte om 11 plasser.

— Er dette noen en folkehøyskole skal drive med?

— Dette er ikke snakk om gjennomsnittlige spillere, det er talentfulle ungdommer som spiller på høyeste nivå, sier e-sportsansvarlig i Buskerud Olav Helland.

Da han selv gikk på datalinjen på en folkehøyskole, oppdaget han at de fleste i klassen var opptatt av spill, men at det manglet et slikt tilbud.

– Hvis ungdom utmerker seg i idrett, vil vi se på det som naturlig at de får stipend fra Olympiatoppen for å komme så langt som mulig. Vi kaller dette e-sport fordi vi mener det ligger tett opptil tradisjonell idrett, sier han.

- Bør ikke bruke offentlige penger på dette

På skjermen til Vebjørn Land (18) kan vi lese siste nytt fra spillnettsiden gamer.no.En av lagkameratene hans har meldt overgang til et europeisk topplag.

Land synes absolutt dataspilling hører hjemme på en folkehøyskole.

— Hvorfor skulle det ikke det? Det er noe de fleste ungdommer driver med. Det er en grunn til at det har kommet så mange søknader, sier Land, som spiller på høyt nivå i Norge.

I internasjonale League of Legends- turneringer kan det ligge millioner i vinnerpotten. Over 30 millioner mennesker så finalen i den største ligaen i 2013.

Ett år med dataspilling på Buskerud Folkehøgskole koster 87.000 kroner. Lånekassen stiller opp. De omgjør 40 prosent av lånebeløpet til stipend hvis du fullfører. Folkehøyskolen, som har 90 elever, fikk i fjor drøyt 7 millioner kroner i statsstøtte.

Bente Thorsen (Frp) i Stortingets utdanningskomité kan styre sin begeistring.

– Jeg ville ikke anbefalt noen å bruke et år på dette. Jeg ser ikke hva slags utbytte man kan få av det. Jeg synes ikke dette er den rette måten å bruke offentlige penger på, sier hun.

Spiller til kl. 23 hver kveld

— Wow! Han gikk på noe uventet.

Det går dårlig for laget til Martin Rød Jensen. Han spiller på lag med sidemannen og andre folk rundt i Europa. Han forteller om figuren sin, at han blant annet kan kaste spyd, helbrede, sette ut feller og hoppe langt.

Han har fullført to år på videregående og ble usikker på hva han ville gjøre videre. Han har alltid likt å spille dataspill, men det ble mye spilling hjemme alene.

Det går heftig for seg i spillet League of Legends.

— Jeg føler at jeg er blitt mer sosial etter at jeg begynte her. Før ble det bare å sitte hjemme. Det er greit til tider, men i lengden er det ikke det, så ….

– Er det andre folkehøyskolelinjer enn denne du kunne tenkt deg å gå på?

— Nei, det var ikke noe annet jeg kunne tenke meg å gjøre. Da kunne jeg like gjerne tatt meg et friår.

Elevene forteller at de stort sett sitter på datarommet til det låses klokken 23.

Er det sunt, da?

— Det er vel ingen ting som er sunt lenger, sier Stian Robstad (20), eller «White Korean», som han kaller seg i spillet, fordi han er like god som de koreanske spillerne.

I tillegg til motspillere vil han gjerne drepe noen fordommer.

— Folk ser for seg store, tjukke monstre som spiller i kjelleren. Dette er e-sport. Alle er klare i hodet og har sosiale egenskaper. Vi er ikke kjellermonstre.

- Lærer å samarbeide

Rektor Grete Strømsøyen forsøker også å berolige.

Stian Robstad understreker: -Dette er e-sport. Alle er klare i hodet og har sosiale egenskaper. Foto: Ingar Storfjell/Aftenposten

— Rockeelevene våre var i mange år i samme situasjon. Hver kveld måtte vi dra dem ut. Det er ikke noe nytt at noen holder på etter stengetid, vi ser ikke på det som et faresignal.

Vebjørn Land og de andre elevene lærer å samarbeide i et lag, og å være strategisk. Foto: Ingar Storfjell/Aftenposten

— Kan man lære noe her som man får bruk for senere i livet?

- Å samarbeide i et lag, som er noe helt annet enn å konkurrere alene. Du må være strategisk, analytisk og oppmerksom på de andre. Jeg tenker at slike egenskaper trenger samfunnet vårt, sier hun.

Aftenposten intervjuet i høst en mann som droppet ut av studiene da League of Legends ble sluppet i 2009. Da vi traff 30-åringen, var han til behandling for spillavhengighet.

En kartlegging fra Universitetet i Bergen viste at en av ti i aldersgruppen 16–25 år er såkalte problemspillere eller dataspillavhengige.

- Feil å sammenligne med idrett

Organisasjonen Spillavhengighet Norge er skeptisk til folkehøyskoletilbudet. Styreleder Lill-Tove Bergmo sier at League of Legends er blant spillene de får flest henvendelser om.

— Dette er et spill som ikke har noen ende, du kan spille i det uendelige, sier hun.

— Hva er intensjonen med dette? Hvordan skal de bruke dette i fremtiden? spør hun.

Elevene sitter i dyp konsentrasjon. Foto: Ingar Storfjell/Aftenposten

— Det er litt med legitimiteten man gir det ved å gjøre det til et utdanningstilbud. Man kaller det e-sport, men det blir litt feil å sammenligne det med idrett. Fysisk aktivitet er bra for helsen din. Dataspill kan du spille døgnet rundt, men en fotballspiller trener ikke døgnet rundt, sier hun.

Rektor Grete Strømsøyen sier de har rutiner for å fange opp elever med psykiske vansker, men ikke for spillavhengighet spesielt.

— Vi har en veldig dyktig internatleder med veldig god erfaring innenfor barn- og ungdomspsykiatri og barnevern.

Har også fysisk aktivitet

Hun understreker at elevene gjør andre ting enn å spille dataspill, de har for eksempel valgfag med fysisk aktivitet.

— Hvis vi skulle oppdage at noen ikke er til å få vekk fra maskinene, da snakker vi med elevene og tar det opp med vår internatleder.

I rommet ved siden dyrker elever på en annen linje dataspill på en litt annen måte. De lager sverd av yogamatter for å kle seg ut som dataspillfigurer.

Tine Marie Riis leder workshoppen.

– Det er viktig at alt ikke er laget på data. Det er fint å kunne lage noe for hånd også, sier hun.

Les også

  1. Norsk kamp om esport

  2. Yrkesvalg: Proff dataspiller

  3. Kjemper for Oslos eneste folkehøyskole

  4. «Det er ikke sosialt akseptert å drive dataspilling på høyt nivå. Derfor har jeg isolert meg.»