Norge kan bli pionér på laboratoriekjøtt

Vil laboratorieburgeren løse matkrisen? Eller blir den bare et nisjeprodukt for rike mennesker som er opptatt av dyrevelferd? Uansett har Norge mulighet til å bli ledende på stamcellebasert matproduksjon.

De var kommet fra hele verden, til e t filmstudio ved Themsen i London. I flere år hadde 200 håndplukkede mediefolk og professorer ventet på nettopp denne invitasjonen.

To-millionersjafs

Et stykke kjøtt til en verdi av nesten to millioner kroner var endelig klart for steking og prøvesmaking. Fem år hadde mannen bak prosjektet, den nederlandske forskeren Mark Post, brukt på å fremstille verdens første laboratoriefremstilte hamburger.

Pressekonferansen i London fant sted i sommer, og bildene av den unike hamburgeren gikk verden rundt. Interessen var enorm. Kjøtt som ikke har tatt omveien om et dyr, kan nemlig være en del av svaret på to globale kriser: Klimakrisen og matvarekrisen, som Post sa.

Men hvorfor ble det så stille etterpå?

PrivatfinansiertPå universitetet i Bergen satt kolleger fra Senter for vitenskapsteori samlet foran en datamaskin for å følge det hele live. Ved NTNU i Trondheim gjorde professor Stig W. Omholt det samme.

Journalister fra byråer som Associated Press hadde allerede ringt ham på forhånd. Omholt har i over ti år jobbet med å bygge opp et internasjonalt forskermiljø om såkalt «in vitro»-kjøtt.

I 2008 sto han bak verdens første konferanse om temaet, som ble avholdt på Ås. Konferansen skapte bred interesse, også utover Norges grenser. Omholt etterlyste politisk interesse, men det ble stille i årene som fulgte.

Først nå er temaet igjen på dagsordenen. Et rent, men ytterst betimelig PR-stunt , kaller Omholt arrangementet i filmstudioet i London.

— Det som ble presentert her, var ingen ny teknologi, ikke noe nytt gjennombrudd. En slik hamburger kunne vi i prinsippet ha laget for flere år siden her i Norge. Dette er ikke science fiction og handler ikke om å bryte ugjennomtrengelige grenser, understreker han.

— Dette med «in vitro»-kjøtt er ikke spesielt i det hele tatt, sett i forhold til for eksempel det å lage nye organer til mennesker. Derfor er det bemerkelsesverdig at forskningsfeltet er så underfinansiert. Det brukes jo milliarder av kroner på å lage kunstige organer verden over.

— Oppmerksomheten Post fikk, var kanskje ufortjent, rent vitenskapelig. Men det viser at det er et uhyre interessant tema for folk flest, kommenterer Omholt.

Etikk

- Ja, det er et sexy tema, sier professor Roger Strand, en av dem som satt benket foran datamaskinen på Senter for vitenskapsteori i Bergen.

Han og Omholt er de fremste ekspertene på dette i Norge. Etter PR-stuntet i London dro Strand til Nederland for å møte eksperter fra hele verden. Strand leder et EU-prosjekt som skal se på de etiske og samfunnsmessige konsekvensene ved denne teknologien. Kan teknologiske hamburgere og syntetisk indrefilet forandre verden?

En av Google-gründerne, Sergey Brin, tror det. Han er mannen som betalte det meste av hva det kostet å gjøre hamburgeren klar for stekepannen. Brin har sett hvordan man behandler dyr i matindustrien - og han liker det ikke, fortalte han i forkant av arrangementet.

Strand ønsker ikke å være pessimist, men sier:

— Jeg har, for å være ærlig, vanskeligheter med å se for meg at dette skal være svaret på de store matkrisespørsmålene. At det kan bli et nisjeprodukt, ser jeg slett ikke bort fra. Og det er her utfordringen ligger: Skal «in vitro»-kjøtt bli et ekslusivt nisjeprodukt eller storindustri?

Visjoner

Verden har vært med på enorme teknologiske endringer. Nyskapningene har vært mange. Roger Strand stiller derfor spørsmålet: Hvorfor er ikke kunstige hamburgere allerede en realitet? Hvorfor har man foreløpig ikke klart å overbevise verden om at de skal spise laboratoriefremstilt biff?

I Trondheim sukker Omholt nesten litt oppgitt.

— John F. Kennedy satte 400.000 mennesker i arbeid, engasjerte 20.000 universiteter og selskaper, og lyktes med å sende folk frem og tilbake til månen i 1969. Jeg må dessverre erkjenne at antallet Kennedy’er blant norske politikere her i landet er null. Vi har mange store, internasjonale utfordringer, og Norge har unike forutsetninger for å bli en fyrlykt som kan vise vei. Å ta lederskap knyttet til utvikling av en stamcelle-basert matproduksjon er en slik mulighet.

Kritikere

Under arrangementet i London i august fikk Post flere kritiske spørsmål fra salen. Er dette noe for vegetarianere? lurte én på. Post svarte, som sant er, at det er det kanskje ikke. Det er tross alt enklere og bedre å spise planter.

— Forkjempere for dette kjøttet, som Post, har vært ærlige på at det tross alt er bedre å bli vegetarianer. Det er tankevekkende at teknologien har fått mindre støtte nettopp fordi forkjempere ikke har lovet gull og grønne skoger, sier Omholt.

Les også

Prøvesmakte rådyr laboratorieburger i London

Så hvor realistisk er det at «in vitro»-kjøtt kan løse matvarekrisen?— Vi er ennå ikke i stand til å si om dette er en teknologi som vil bidra til klodens ve og vel. Men hvor mange ting er det ikke som er i daglig bruk på denne kloden, som noen en gang sa var umulig å lage? Den største utfordringen er å få produksjonsprosessen billig nok. Jeg mener vi vet nok til å si at det er sannsynlig at slikt kjøtt lar seg produsere til en tilstrekkelig lav pris, sier Omholt.

Hamburgeren i London ble laget ved å hente muskelstamceller fra en ku. Utford-ringen forskerne har, er å klare å vise at masseproduksjon er mulig. Og den må bli vesentlig billigere enn den er i dag. For det andre må kjøttet gis en mer autentisk smak, man må blant annet finne en måte å fremstille fett på.

- Ved å finansiere en liten pilotfabrikk hvor vi kan teste dette ut, vil Norge meget raskt ta et internasjonalt lederskap, mener Omholt.

Pandaburger?

For at vi i fremtiden skal kunne velge mellom kunstige og naturlige hamburgere i frysedisken, må mange barrièrer forseres. Ingen er i dag for eksempel i stand til å si noe om den helsemessige siden.

— Noen har også spekulert på etikken i helt ny mat. Når vi har klart å lage storfeburger, kan man ikke da lage pandaburger? Eller hva med rett og slett en - menneskeburger? I tillegg spiller ikke minst massemediene på en estetisk reaksjon - «yuck!» eller «æsj!» - som fagfeltet må ta på alvor. Dette er derfor en komplisert debatt, sier han.

Det var kun to prøvekaniner, i tillegg til Post, som fikk smake på hamburgeren som kostet to millioner kroner å lage.

— Konsistensen minner overraskende mye om vanlig kjøtt, men har en annerledes sprøhet på overflaten. Dessuten var den ikke like saftig, sikkert fordi kjøttet ikke inneholder fett. Jeg savnet salt og pepper, kommenterte en av smakerne.

Mark Post var tilfreds med arrangementet. Men selv han innrømmer at det vil gå lang tid på vi får se laboratoriefremstilt kjøtt i butikkene. 10-20 år, tror han.

Da seansen var over, reagerte Roger Strand umiddelbart.

— Jeg ble veldig sulten. Jeg dro rett på Burger King og kjøpte meg en burger. Jeg tenkte meg ikke om engang. Så enkel er jeg i hodet.

Denne artikkelen ble publisert i A-magasinet 25. oktober.