Norge

Politiet skjøt gjerningsmannen på Bislett. Kunne de brukt andre metoder?

Hvorfor kjørte politiet på gjerningsmannen med bil? Hvorfor skjøt de ham? Dette sier instruksene om politiets maktbruk.

En av politiets BMW X5 ble brukt til å forsøke å kjøre ned gjerningsmannen. Da han tok seg inn i bilen, ble han skutt.
  • Torkjell J. Trædal
    Journalist

Tirsdag morgen ble en 33-åring skutt av politiet på Bislett i Oslo. Han døde av skadene.

Etter at han truet personer på gaten med kniv, kjørte politiet på gjerningsmannen to ganger. Han reiste seg og gikk til angrep på en politibetjent inne i bilen.

Videoer viser at gjerningsmannen river opp døren og gjentatte ganger hugger mot politibetjenten med en stor kniv.

Deretter ble han skutt. Politiet mente de avverget et farlig angrep.

Likevel kom det etter kort tid reaksjoner i sosiale medier. Flere mente politiet burde handlet annerledes: De burde ikke ha skutt en psykisk syk mann og heller valgt en mer skånsom fremgangsmåte.

Hva sier instruksene om politiets handlingsmønster i slike saker?

Her går mannen til angrep på politiet i Thereses gate i Oslo.

Skytevåpen øverst på «maktpyramiden»

Etter Kongsberg-drapene ble det rettet oppmerksomhet mot politiets prosedyrer for pågående livstruende vold, såkalte Plivo-hendelser.

Da Oslo-politiet kom til stedet tirsdag, var meldingen at en person angrep sivile med kniv. Knivangrep mot sivile blir av politiet normalt erklært som en Plivo-hendelse.

Stående ordre er da at første politienhet «skal gå i direkte innsats uten å vente på andre». De skal stoppe gjerningsmannen for at ikke flere blir skadet eller mister livet.

Men under hendelsene i Thereses gate skjedde ting så fort at Oslo-politiet aldri rakk å erklære Plivo-hendelse. Dramaet var over og den mistenkte nøytralisert med skudd fra en polititjenestemann ca. to minutter etter at første patrulje ankom åstedet, ifølge vitnebeskrivelser.

I politiutdanningen ligger «maktpyramiden» til grunn. Den definerer de ulike måtene politiet kan bruke makt på. I bunnen av pyramiden ligger politiets tilstedeværelse. På toppen står skytevåpen.

Slik ser maktpyramiden som norsk politi bruker under opplæring om bruk av makt under politioperasjoner.

Skytevåpen skal i henhold til våpeninstruksen bare brukes når det er absolutt nødvendig. Det skal kun brukes når tjenesteperson eller andre trues med eller utsettes for grove voldshandlinger.

Ifølge innsatsleder i politiet, Torgeir Brenden, skulle gjerningsmannen til å angripe uskyldige tirsdag morgen.

– Han var i ferd med å angripe personer på gaten da politiet kom og fikk stanset det, sa Brenden til VG.

Hvilken maktbruk rettferdiggjøres når politiet står overfor en mann med kniv?

Kniv er dødelig

Politihøgskolen ønsker ikke uttale seg til Aftenposten nå. De viser til Oslo politidistrikt, men heller ikke de vil gå nærmere inn i vurderingene. De henviser alle spørsmål om politioperasjonen til Spesialenheten, som rutinemessig gransker det som skjedde i Thereses gate. Spesialenheten vil ikke gi informasjon fra avhørene.

Men knivsituasjoner har skjedd før:

I 2005 henla Spesialenheten en sak etter at politiet skjøt en gjerningsmann som sto fire til fem meter fra dem med en øks. Henleggelsen ble påklaget, men Riksadvokaten støttet den.

I sin vurdering skrev Riksadvokaten følgende etter å ha hentet innspill fra Politihøgskolen:

En person som er mindre enn 10 meter unna, kan bevege seg helt inntil en motstander i løpet av meget kort tid og påføre ham skade. Ifølge rapport fra Marinejegerkommandoen er ethvert angrep med kniv innenfor en radius av 6–8 meter å betrakte som et dødelig angrep. Kommandoen viser også til at det svenske politiets livvaktsavsnitt betrakter ethvert angrep med kniv innenfor 10 meter som et dødelig angrep.

Ifølge Riksadvokatens uttalelse ble det først forsøkt med pepperspray. Neste steg på maktpyramiden er batong. Deretter kommer slag.

Hadde politiet gått ut av bilen på Bislett tirsdag, viser videoene at de straks ville gått trådt inn i det som defineres dødelig rekkevidde for et knivangrep.

Da var skytevåpen neste steg, ifølge maktpyramiden.

Overfor TV2 bekreftet imidlertid politiet onsdag kveld at patruljen som kom til stedet, ikke var bevæpnet. De kom dit tilfeldig og visste ikke hva slags situasjon de stod overfor.

Derfor valgte politiet på Bislett å kjøre ned mannen to ganger. Først midt i trikkesporet, så inn i veggen på et bakeri.

Mellom de to påkjørslene rakk politiet å bevæpne seg.

Etter kollisjonen i veggen lyktes knivmannen igjen å komme seg fri. Da angrep han politipatruljen ved å ta seg inn i bilen.

Da falt de dødelige skuddene.

Patruljebilen som var først på stedet tirsdag, var en BMW X5. Bilen brukes som såkalt ressursbil, blant annet for innsatsledere og utrykningsenheter. Politi i utrykningsenheter er ekstra trent for skarpe situasjoner. I bilene er våpenskrinet tilgjengelig fra førersetet.

Har ikke elektrosjokkvåpen ennå

Den samme gjerningsmannen ble pågrepet etter en knivstikking ved Ankerbrua i Oslo i juni 2019. Da ble han nøytralisert ved hjelp av elektrosjokkvåpen brukt av Beredskapstroppen i et prøveprosjekt.

Kunne bruk av et mindre skadelig elektrosjokkvåpen vært et alternativ tirsdag?

Trolig ikke. Grunnen? Man har det ikke i patruljebilene foreløpig, ifølge Aftenpostens kilder.

Men det ble nylig besluttet å innføre elektrosjokkvåpen i politiet generelt.

– Det kan føre til at politiet bruker mindre dødelig makt, sa Freddy Rotseth, sjef for Beredskapstroppen, til NRK i september.

Spesialenheten ville onsdag ikke kommentere detaljene rundt politioperasjonen.

«Selv om Spesialenheten har gjennomført innledende avhør, kan vi ikke gi informasjon fra disse avhørene nå. Erfaringsmessig er det behov for supplerende avhør etter hvert som vi får svar på kriminaltekniske undersøkelser med videre. Spesialenheten vil komme med ytterligere informasjon på et senere tidspunkt når dette vurderes forsvarlig opp mot den pågående etterforskningen», heter det i en pressemelding fra enheten.

Les mer om

  1. Bislett-angrepet
  2. Politiet
  3. Bevæpning
  4. Krim
  5. Oslo