Slik behandles de aller sykeste. Koronapasientene ved Rikshospitalet har tre fellestrekk.

Færre nye legges inn. Men kompliserte, uvaksinerte, deltasmittede intensivpasienter som krever lang behandlingstid, preger situasjonen på Rikshospitalet.

En syketransport kommer inn med en alvorlig syk koronapasient fra et annet sykehus. Pasienten har ikke tatt koronavaksinen og er sendt til Rikshospitalet i Oslo som tar seg av de aller sykeste pasientene rammet av korona.
  • NTB-Andreas Løf

I tidligere bølger av koronapandemien var et større rush av pasienter inn og ut av sykehusene. Nå er det «halen» av intensivsyke covidpasienter som fyller kapasiteten.

Dette er pasienter som kan ha trengt respiratorbehandling eller enda mer intensiv behandling i flere uker. Og man får ikke flyttet dem videre til lokalsykehus eller andre deler av helsesystemet.

Det er med andre ord ingen stor bølge av pasienter inn som utfordrer kapasiteten. Isteden er det dem man ikke får skrevet ut.

I alt hadde Rikshospitalet i Oslo fredag åtte innlagte koronapasienter på respirator. Det ga pusterom, men i løpet av helgen kom det fire nye.

– Det har vært stabilt rundt jul og nyttår med et visst trykk hos oss. Den siste halvannen uken har det vært mindre trykk av covid-pasienter inn, men nå går vi inn mot en helg med lite ekstra kapasitet igjen, sier overlege Andreas Barratt-Due til NTB.

Overlege og leder for intensivavdelingen ved Rikshospitalet i Oslo, Andreas Barratt-Due.

Ingen omikron

De innlagte på intensiven ved Rikshospitalet har tre klare fellestrekk:

* De er i all hovedsak uvaksinert.

* Ingen av dem er smittet av omikronvarianten.

* De krever lang behandling og oppfølging etterpå.

Barratt-Due mener nettopp det siste er en underkommunisert del av koronasituasjonen: hvor krevende sykdomsforløpet faktisk er for dem som trenger intensivbehandling og pustehjelp.

– Når man sier at noen havner på intensiven med korona, stopper ofte historien der. Men realiteten er at det tar fryktelig lang tid. De kan ha respiratorforløp på opp til fem, seks uker før lungene er i stand til å gjøre pustejobben på egen hånd. Det er veldig lenge, sier han.

Leder for intensivsykepleierne, Camilla Finsand, ved en pasient på generell intensiv 1 på Rikshospitalet i Oslo.

Maskiner erstatter lungene

Fredag fikk NTB være med inn på intensivavdelingen ved Rikshospitalet. For noen holder det ikke med bare respirator. Pasientene må i tillegg behandles med ekstrakorporal membranoksygering (ECMO). Dette krever et fullt team med intensivleger, perfusjonister og intensivsykepleiere med kompetanse i denne spesialiteten.

Behandlingen brukes for å håndtere lungesvikt. I praksis gjøres lungenes jobb ved at man trekker ut pasientens blod og pumper det gjennom en maskin. Maskinen fjerner karbondioksid og tilfører oksygen. Så føres oksygenrikt blod tilbake til pasienten.

– Dette høres enkelt ut i teorien, men behandlingen er ledsaget av stor risiko for komplikasjoner. Behandlingen egner seg derfor ikke for alle. Indikasjonen for oppstart vurderes i hvert enkelt tilfelle nøye av behandlingsteamet, sier Barratt-Due.

Behandlingen stopper imidlertid ikke der. Det trengs typisk lang rehabilitering og oppfølging med fysioterapeut og andre støttefunksjoner. Noen får komplikasjoner som kan gi kroniske problemer med lungekapasitet, utmattelse, søvnproblemer og kognitive utfordringer som påvirker livskvaliteten.

– Langtidseffektene av sykdommen og behandlingen vet vi foreløpig ikke nok om. Men dessverre vil nok noen pasienter ha med seg et funksjonstap resten av livet, sier Barratt-Due.

På generell intensiv 1 får pasientene ECMO-behandling, der blodet tilføres oksygen gjennom en modifisert hjerte- og lungemaskin. Den syke overvåkes døgnet rundt av minst to intensivsykepleiere.

Mange i sving pr. pasient

Rikshospitalet tar i hovedsak imot pasienter enten for å avlaste andre sykehus, eller av medisinske årsaker fordi pasientene krever behandling som ikke tilbys ved deres primærsykehus.

Åtte covid-pasienter kan høres lite ut. Men seksjonsleder Camilla Finsand ved intensivavdelingen sier at hver pasient er ressurskrevende for en allerede marginal og presset intensivkapasitet.

– I hovedsak behandles en vanlig intubert intensivpasient 1–1 av intensivsykepleier. En ECMO-pasient krever to intensivsykepleiere. Er intensivpasientene i isolasjon, krever det ekstra personalressurser. Personale som jobber i fullt verneutstyr i åtte til ti timer, må få avlasting og pauser, sier hun.

Så er det de ulike legeteamene med anestesi-, intensiv- og infeksjonsmedisinere som er sterkt involvert. I tillegg kommer perfusjonister, altså personell som har spesialkompetanse innen avansert medisinteknisk utstyr.

– Gjennom et døgn er det ganske mange som behandler pasienten. I tillegg kommer fysioterapi og farmasøyter, sier Finsand.

Intensivsykepleier Susanne Haugeto overvåker en pasient på generell intensiv 1 på Rikshospitalet i Oslo.

Tett på maksimum

Med det store behovet for personell pr. pasient er det i hovedsak her man frykter at trykket vil komme i forbindelse med omikronvarianten.

Utstrakt smitte kan i verste fall også føre til at mange ansatte er nærkontakter. Da kan de havne i karantene eller blir smittet selv.

I tillegg kan det bli enda mer overtid på sykepleierne. Avdelingsleder Camilla Finsand sier de har brukt 6100 overtidstimer de fire siste månedene.

– Vi er ikke dimensjonert for det vi har drevet med de siste par årene, sier hun.

Intensivsykepleiere sammen med en pasient på intensivkohorten på Rikshospitalet i Oslo. Her ligger smittebærende pasienter. De får respiratorbehandling. På grunn av smitterisikoen må alle som skal inn, kle seg i smittevernutstyr.

Riktig med gjenåpning

Selv om flere intensivpasienter kan presse kapasiteten ved Rikshospitalet igjen, er intensivledelsen ved sykehuset glade for at regjeringen har begynt å åpne samfunnet igjen.

– Ved vår virksomhet her har vi merket at det har vært færre nye innlagte. Det har gitt et pusterom for vår del. Vi har ikke noe ønske om at ting skal være nedstengt. Men vi har måttet unngå at kapasiteten blir helt sprengt, sier Finsand.

Barratt-Due er enig.

– Det er fint at man åpner opp nå. Det er ingen som jobber her, som har hatt glede av denne situasjonen. Å låse folk inne og tvinge dem til å ha hjemmekontor er heller ikke bra. Alle har kjent på at det er fint at man løser opp, sier han.

Han er imidlertid klar på at det må gjøres noe med intensivberedskapen i Norge. Dette har vært påpekt og formidlet i rapporter helt tilbake til 2010, sier han.

– Det er viktig å ha den historien klar: Før korona bidro hjertestans, hodeskader og ulike kirurgiske inngrep til at kapasiteten ved alle intensivavdelingene var fylt til mellom 80 og 95 prosent. Noen steder var den konstant fylt til 100 prosent, sier han.

– Beredskapen er forsvinnende liten. Det har ikke fungert perfekt. Vi har ikke hatt noe å gå på. Løsningen er å stanse annen aktivitet, og det går jo ut over andre pasienter, noe som ikke er ønskelig. Vi trenger mer personell, sier han.