Norge

Pandemien som uteble

Har fugleinfluensaen fløyet bort? Forskere i Europa spør seg nå om den kan ha brent ut - i denne delen av verden.

En død stokkand blir obdusert av veterinær Bjørnar Ytrehus ved Veterinærinstituttet i Oslo. Frykten for at fugleinfluensa skulle bryte ut også i Norge, var reell - men det har til nå ikke skjedd.
  • Forf>
  • <forf>ann Christiansen <

I fjor høst kom fugleinfluensaen til Europa. Det var krisemøter i EU, norske helsemyndigheter rustet seg med 1,4 millioner doser Tamiflu, Mattilsynet innførte uteforbud for fjærfe — og frykten var stor.Ett år senere er dette status:* Det er ikke oppdaget fugle- influensa i Norge.* Det er ikke påvist smitte hos villfugl i Europa siden august.* Pandemi - verdensomspennende epidemi - har ikke inntruffet. * Det er fortsatt utbrudd i Asia; i november på et oppdrettsanlegg for fjærfe i Sør-Korea. Samme måned døde to personer i Vietnam.

Skremmende nær.

H5N1 er betegnelsen på den fryktede varianten av viruset, som først brøt ut i Sørøst-Asia i 2003, og spredte seg i 2005 nord- og vestover til land i Asia, Afrika og Europa. Den kom skremmende nær da smitten ble påvist i Sverige i mars og flere ganger i Danmark, senest i mai.Men så ble det stille. Mattilsynet har, siden 23. mai, stanset sine ukentlige statusrapporter på nettet - de vil bli gjeninnført hvis risikobildet for Norge endres. Men ifølge en risikovurdering gjort av Vitenskapskomiteen (VKM) nylig, er det liten sjanse for at bildet endrer seg nå.

Avslappet.

Også i resten av Europa er bildet avslappet. Eivind Liven, seniorrådgiver i Mattilsynet, har nettopp vært på en konferanse i Brussel der forskerne diskuterte hvor viruset er blitt av.- Det store spørsmålet er: Hvor er det blitt av infeksjonen, av smittestoffet? Forskerne spør seg nå om det har gått over i en mer ufarlig fase - eller om det har brent ut, sier han.Foreløpig kan ingen gi svar. Men det er stor enighet om at det ikke kan være noen nevneverdig forekomst i villfuglpopulasjonen i Europa, det ville man ha oppdaget. Både i Europa - og i Norge - undersøkes mye villfugl med tanke på smitte.

Fortsatt beredskap.

Men i Sørøst-Asia rører den på seg fortsatt. Spørsmålet er om den vil komme til Europa igjen. Og selv om Norge gikk klar av smittede villfugler under siste vårtrekk, tenker man nå på kommende vår; kanskje smitten da lander her?Derfor er beredskapen fortsatt på topp. For eksempel når det gjelder å øve seg på å håndtere store mengder smittet fugl. Nylig ble 7500 uproduktive høner gasset ihjel i et kyllinghus i Trøndelag, den største øvelsen som Mattilsynet har avviklet her i landet.I hele Europa opprettholdes fortsatt overvåkingen. I år har Veterinærinstituttet sjekket ca. 2000 døde villfugler i Norge. I tillegg tas blodprøver av levende høner og annet fjærfe. - Dette pågår for fullt og på samme nivå som i fjor, sier avdelingsdirektør Jorun Jarp. Selv om det ikke er registrert smittet fugl i Europa siden august, kan man ikke være helt sikker på at sykdommen er borte. Hos fjærfe er viruset svært dødelig, men hos ville fugler er det betydelige artsforskjeller. Enkelte arter, som stokkand, kan overleve et utbrudd, det har man sett eksperimentelt.- Derfor må overvåkingen opprettholdes og vurderes kontinuerlig. Infeksjoner i økosystemet er mindre forutsigbare, sier Jarp.Av 258 smittede mennesker er 154 døde, ifølge nye tall fra Verdens Helseorganisasjon (WHO). Det viser at sykdommen har svært høy dødelighet hos mennesker. Men i forhold til de mange millioner som antagelig har vært eksponert, er smittefaren ekstremt liten.

Pandemifare.

  1. oktober 2005 sa Geir Stene-Larsen, direktør i Nasjonalt folkehelseinstitutt:"Det er ikke lenger et spørsmål om en pandemi vil bryte ut - spørsmålet er heller når".Men så langt har en verdensomspennende epidemi med smitte mellom mennesker uteblitt. Likevel mener Stene-Larsen at sitatet fortsatt er riktig. - Vi har hele tiden sagt at vi ikke kan fastslå om pandemien kommer nå eller om for eksempel ti år. Men historisk er det nå nesten overmodent for ny pandemi, det er rekordlenge siden sist - i 1968.Men det behøver ikke nødvendigvis være fugleinfluensaen som forårsaker neste epidemi.- Vi vet at fugleinfluensaviruset er veldig alvorlig for mennesker i den formen det har nå, og det er en fare for mutasjon. Men det er én kandidat til pandemien, neste epidemi kan like gjerne skyldes en mutasjon i et av de andre influensavirusene.Derfor jobber Folkehelsen fortsatt med sin pandemiplan. Selv om den umiddelbare trussel ikke er så skremmende, er det ingen grunn til å slappe av på beredskapen, ifølge Stene-Larsen.- Og dere er rustet med 1,4 millioner doser Tamiflu?- Ja, vi er veldig glad for at vi har det på lager nå. Det gjør at vi er godt forberedt hvis det kommer en epidemi.